Svar
I litt ulike former har førrogtjuge, eller rettere førretjuge/førretjue, vært et ganske utbredt ord for 40 i sørøstre deler av landet.
Ja, det er faktisk førti i en eldre og mer fullstendig form. Det er forresten neppe noe «og» i ordet, bare en å-lyd i enkelte dialekter.
I gamle sammensetninger er -tug-, -tjue o.l. altså ti, ikke tjue, og fire av sorten er da førti.
Ordet tjue/tyve kommer av eldre tjogu og tuttugu, ‘to tiere’, eller «to-ti», om du vil. Jamfør også tre-dve for 30 ‘tre-ti’.
Det moderne tjue står dermed for det dobbelte av det gamle -tug-. (Tjue ble forresten før skrevet tjuge i nynorsk, og fremdeles har vi substantivet et tjug/tjau ‘20’, altså et snes.)
I dansk har tyve et større bruksområde enn tjue har i moderne norsk, jf. tres, firs og fems, av tresindstyve (‘tregangertjue’) osv. Vi får den snodige situasjonen at firs (80), eller firsindstyve (‘firegangertjue’), er det dobbelte av sitt søskenbarn førretjue!
På nb.no kan du få mange interessante litterære treff om du søker etter førretjuge, førretjuge osv. Du vil snart se at betydninger som 44 eller 24 ikke gir mening i sammenhengen.
Nedenfor er et utklipp fra Norsk Ordbok som viser dialektvariasjonen.