Svar
Varianten med «streken» på slutten må være en misforståelse. Det er «leken – steken» (eller «leiken – steiken») som er det tradisjonelle.
En grunn til at rimord med -e- kommer inn til slutt, kan være at leik med diftong presses ut av dialektene (før steik med diftong).
Nedenfor ser vi nærmere på de variantene som er i bruk.
Steik (steiken) = sviing
Bokmålsordboka forklarer ordtaket slik, under oppslagsordet stek/steik (sterk varme, særlig fra sola): «den som vil være med på leken, må også tåle, smake steken» ‘den som vil være med på noe, må også finne seg i de ubehageligheter som følger med’. Vi vet ikke om dette er det opprinnelige bildet, men det passer godt på norsk. Steik i denne betydningen er jo helst hankjønn (solsteiken).
Steik (steika) = godbit
Det finnes gamle varianter med steken eller stegen i betydningen ‘steika’, altså en godbit. Slik er det også framstilt i Ordbog over det danske Sprog. I Bevingede ord av Evensberget og Gundersen siteres Grundtvig med «Hvem der vil være med i legen, får noget af Stegen». Dette skal ha vært brukt «om dem som deltok i Karl 12s halsbrekkende rideturer», med andre ord kan det ha vært snakk om ei slags premiering. Merk at hele uttrykket likevel helst har negativt fortegn i overført betydning. I Norske Ordtak [Norske Ordsprog] av Ivar Aasen står det: «Den som er med i allslags Leik, fær smaka på allslags Steik» (fra Trøndelag). Hvis dette viser til stekt kjøtt, har ordet hunkjønn (steika). Men merk at man kan «smake» annet enn mat på norsk, for eksempel pisken.
Sleik og smeik
Ivar Aasen nevner ellers varianten «Den som er med i Leiken, fær vera med i Sleiken», fra Østlandet («tola sleiken» er notert fra Trøndelag).
I Sørøst-Norge brukes flere steder «tåle smeiken». Smeik betyr de fleste steder i landet ‘kjælende klapp, kjærtegn’ (noe som kan være risikabelt nok), men det viser nok her til slag eller annen motgang, se betydning 5 i Norsk Ordbok.
Det er innfløkt
Ordbøkene kommer ikke helt til bunns i saken. Det eldste liknende uttrykket vi kjenner til, er fra eldre svensk, der ordet lek gjentas, det vil si at den som er med på leken, får tåle leken. Kanskje det er utgangspunktet, og så har fantasien fått utløp i ulike retninger ved oversettelse til andre språk eller dialekter.
Som denne lille utredningen viser, finnes det ikke alltid «korrekte» eller autoriserte versjoner av ordtak og talemåter. I muntlig overlevering lever ofte flere varianter side om side. Likevel: Å bruke streken i dette uttrykket er nok å trå litt over den!