SøkSvar
Ing-varianten i uttrykket delegering av myndighet ble den vanligste i løpet av 1960-åra. Språkrådet har anbefalt den siden 1983. Da må delegeringsreglement kunne brukes, sammen med delegeringsvedtak.
Delegering er ifølge Bokmålsordboka ‘det å delegere’, mens en delegasjon er ‘utsendinger med fullmakt til å føre forhandlinger på vegne av en organisasjon, stat eller lignende’.
Det er en forenkling, for tradisjonelt er delegasjon brukt mye også i den første betydningen, men Språkrådet har altså anbefalt å utnytte det skillet som grammatikken kan tilby på dette punktet. Det innebærer å skrive delegering i handlingsbetydningen, også i uttrykket delegering av myndighet. Varianten delegeringsreglement følger automatisk av dette valget.
Ordet delegasjon kan altså reserveres for de nevnte utsendingene med fullmakt.
Finn-Erik Vinje har omtrent det samme rådet i Moderne norsk (4. utg., 1987).
Boksøk (n-gram, nb.no):
Avissøk:
