SøkSvar
Det heter helst dannelse når vi snakker om en viss væremåte, ellers er det valgfritt.
Ifølge Bokmålsordboka betyr dannelse ett av tre:
a) ‘(grad av) finhet i kultur og væremåte kombinert med (visse) kunnskaper’, som i allmenndannelse og ha dannelse
b) ‘det å danne; tilblivelse’, som i dannelse av skyer
c) ‘resultat av en prosess eller utvikling’, som i nydannelse, rustdannelse og utdannelse
I de to siste betydningene kan en også bruke danning. (Forresten finnes det også rustdannelse og utdannelse under b.)
Danning også under a ovenfor?
På nynorsk er danning (før daning) den eneste riktige formen i alle de tre betydningene. Det er skrevet mye om danning i denne betydningen på nynorsk, særlig i forbindelse med oppseding og skole. Definisjonen er omtrent som i Bokmålsordboka, men ordet har nok ofte en litt annen valør, med mindre konnotasjoner til finkultur og «klasse» og mer til kunnskaper, ferdigheter og «finsleg framferd» som gir grunnlag for å være «gagns menneske». Varianten med -ing er også tatt i bruk i bokmål, f.eks. i barnehageloven. Vi kjenner ikke bakgrunnen for det. Kanskje er det for å knytte an til danningsbegrepet slik det er brukt på nynorsk (litt mer «klasseløst»), kanskje er det bare for å ha et felles uttrykk på de to målformene.