Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Brant, brente eller forbrente seg?

Spørsmål

Hva er rett å si når en skal fortelle om en som fikk en alvorlig forbrenning på grunn av solbærtoddy? Hun ble forbrent / brant seg / forbrant seg på solbærtoddy?


Svar

Det heter brente seg, ikke brant seg. Opplysningen om forbrenning bør komme i tillegg, for det er ikke vanlig å si at man forbrenner seg noe.

Vi har to såkalte parverb:

1) brenne – brenner – brant – har brent (sterkt, intransitivt)
2) brenne – brenner – brente – har brent (svakt, transitivt)

Når noe (subjekt) brenner av seg selv, bruker vi det sterke verbet (1): løvet brant.

Når noen (subjekt) brenner noe(n) (et objekt), bruker vi det svake verbet (2): noen brente løv, noen brente seg.

Forbrenne bøyes på samme måte:

1) fettet (subjekt) forbrant
2) jeg (subjekt) forbrente fett (objekt)

Forbrenne seg i betydningen ‘skade seg på noe varmt’ heter dermed etter ordboka forbrente seg i preteritum, men forbrenne brukes sjelden utenom i partisipp (å bli/være forbrent).

Noen alternativer: Hun brente seg stygt på toddyen. Hun ble forbrent eller fikk forbrenninger av varm solbærtoddy. Hun skåldet seg på toddyen eller ble skåldet av den.

Forbrenning viser klart til en skade, i likhet med å brenne seg stygt. Brenne seg (uten stygt) kan også vise til lettere ubehag på grunn av varmen.

Ordforklaringer:

partisipp
preteritum

sterke verb, svake verb
transitiv, intransitiv

Fant du det du lette etter?