Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Vedtekter for Norsk språkråd 1972–2005

Vedtektene for Norsk språkråd ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971. Oversikten nedenfor bygger på lett tilgjengelige kilder, først og fremst årsmeldingene fra Norsk språkråd. Vedtektene fra 2004 fins i Lovdata Pro.


Det ble lagt til et nytt, fjerde ledd i § 2 i vedtektene ved kongelig resolusjon av 7. april 1972. Tillegget som kom i 1972, er markert med kursiv, se nedenfor. (Det ser ut til at det ble gjort en redaksjonell endring i § 1 alt i 1972 ved at «Lærerskolerådet» ble endret til «Lærerutdanningsrådet»).

Vedtektene ble endret i 1976, 1983, 1984, 1987, 1992 og 2004 og opphevet fra 14. januar 2005.


Vedtekter for Norsk språkråd 1972–75

fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971, med et nytt, fjerde ledd i § 2, fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. april 1972.

§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 42 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir oppnevnt for fire år. Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.

Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og vitenskapelige høg skoler ved De norske rektormøter33
Grunnskolerådet, Gymnasrådet og Lærerutdanningsrådet11
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
Gymnaset, folkehøgskolen og lærerskolen ved sine lærerorganisasjoner11
Den norske Forfatterforening22
Den Norske Forleggerforening11
Norsk Presseforbund11
Norsk Rikskringkasting ved styret11
Riksmålsforbundet2
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur2
Noregs Mållag2
Det Norske Samlaget1
Norsk Måldyrkingslag1
Landslaget for språklig samling11
Norsk Skuespillerforbund11
Oppnevnt av Stortinget44

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamenn i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på 8 medlemmer, 4 fra hver seksjon, med personlige varamenn.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.

§ 2. Rådets styre og fagnemnd.

Hver seksjon i rådet velger sin formann for ett år om gangen. Seksjonsformennene er skiftevis, ett år om gangen, formann og varaformann i rådet. Ved første valg avgjøres ved loddtrekning hvilken seksjon som skal ha formannsvervet i rådet.

Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin formann. De to er skiftevis formann og varaformann i den samlede fagnemnd, slik at formannen i fagnemnda alltid er fra den seksjon som ikke har formannsvervet i rådet.

Rådet har et styre på seks medlemmer: Formann og varaformann for rådet, som samtidig er formann og varaformann for styret, formann og varaformann for fagnemnda, og to seksjonsvalgte medlemmer, en fra hver seksjon.

Seksjonene i fagnemnda velger blant sine medlemmer personlige varamenn til styret for formannen og varaformannen i fagnemnda. Personlige varamenn for de andre styremedlemmene velges av seksjonene i rådet.

§ 3. Møter i rådet, i fagnemnda og i styret.

Rådet holder minst ett møte om året. Styret innkaller til rådsmøter med minst 2 ukers varsel. Sakliste sendes medlemmene innen samme frist. Ingen sak må tas opp til avgjørelse på rådsmøtet hvis den ikke har vært ført på saklista, med mindre rådet enstemmig beslutter det. Rådet skal innkalles hvis minst 15 medlemmer krever det.

Rådets fagnemnd møter så ofte som nødvendig, og minst fire ganger i året. Formannen i fagnemnda sørger for å kalle inn til møtene.

Rådets styre møter så ofte som nødvendig. Formannen i styret sørger for å kalle inn til møtene.

§ 4. Saksbehandling og vedtak.

Saker i rådet avgjøres enten i plenum eller i en seksjon. Saker som i betydelig grad berører begge språkformer, skal alltid avgjøres av rådet i plenum. Slike saker skal enten legges fram direkte for rådet i plenum eller først legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Saker som berører den ene språkform, men ikke i betydelig grad den andre, skal avgjøres i den seksjon som saken berører, men også da etter forutgående drøfting i plenum, jfr. dog annet ledd siste punkt.

Det er rådets styre som avgjør hvilke saker som skal legges fram direkte for rådet i plenum til avgjørelse, og hvilke som først skal legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Det kan også treffe beslutning om at saker som etter første ledds siste punkt skal avgjøres i en seksjon, skal legges direkte fram for vedkommende seksjon til avgjørelse uten forutgående drøfting i plenum.

Saker av rent språklig karakter kan styret legge direkte fram for fagnemnda uten forutgående drøfting i rådet i plenum, dersom saken haster eller dersom styret etter omstendighetene for øvrig finner det hensiktsmessig.

En sak som styret har lagt fram for rådet i plenum til direkte avgjørelse, skal, før avgjørelse treffes i plenum, også legges fram for den ene seksjon eller for hver av seksjonene, dersom dette blir krevd av fem medlemmer av vedkommende seksjon.

Alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene. Rådet er vedtaksført når minst 15 medlemmer fra hver av seksjonene er til stede.

Alle avgjørelser i seksjonen treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er formannens stemme avgjørende.

Seksjonen er vedtaksfør når minst 15 medlemmer er til stede.

Alle avgjørelser i rådets styre treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet skal saken legges fram for rådet. Styret er vedtaksført når minst to medlemmer fra hver seksjon er til stede.

§ 5. Styrets oppgaver.

Styret fordeler de saker som kommer inn til Språkrådet, forbereder rådsmøtene, innkaller til møtene og har ansvaret for at rådets vedtak blir gjennomført. Styret varetar rådets kontakt med myndighetene og representerer rådet i tiden mellom rådsmøtene.

Styret utarbeider for rådet forslag til budsjett og årsmelding, og sørger for at budsjettforslag, regnskap og årsmelding, som også omfatter fagnemndas virksomhet, er innsendt til departementet innen den fastsatte frist for budsjettframlegg. Års- meldingen sendes til alle oppnevnende institusjoner og organisasjoner. Rådets styre har innen budsjettets ramme adgang til å la særutvalg eller enkeltpersoner ta seg av særlige spørsmål.

§ 6. Fagnemndas oppgaver.

Fagnemnda er et faglig og konsultativt organ innen Norsk språkråd.

Etter oppdrag fra rådet skal nemnda utrede spørsmål av rent språklig karakter, og stå til konsultativ tjeneste for myndighetene, offentlige institusjoner, presse og allmennhet i faglige språkspørsmål.

Konkrete oppgaver for fagnemnda er f.eks.:

  1. å gi rettleiing om språkbruk, ortografi, terminologi, syntaks og stil i lærebøkene for skoleverket,
  2. å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er naturlig, for begge språkgrupper under ett,
  3. å registrere utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk i samarbeid med språkvitenskapelige institusjoner,
  4. å vareta rådets kontakt og samarbeid med liknende institusjoner i andre nordiske land. Rådets styre kan innenfor rammen av denne paragraf gi nærmere instruks for fagnemndas virksomhet, herunder spørsmålet om delegering av avgjørende myndighet til nemnda i rent språklige spørsmål.

§ 7. Sekretariatet.

Til det daglige arbeid får Norsk språkråd et sekretariat med nødvendig sekretærhjelp for hver språkform og ellers den kontorhjelp som trengs.

Alle tilsettinger foretas av rådets styre.

Sekretærene tilsettes på åremål.

Styret setter opp instruks for sekretariatet og fører tilsyn med arbeidet ved formannen og varaformannen. Til sekretariatet knyttes en jurist som konsulent for styret i rådet.


1976: En mindre endring i vedtektene

Fra 1976 ble Gymnasrådet endret til Rådet for videregående opplæring i § 1. I Årsmelding 1976 s. 3 står det: «Ved kongeleg resolusjon av 19.12.75 er § 1 i vedtektene for Norsk språkråd endra når det gjeld representasjon i Språkrådet for dei sakkunnige råda for skuleverket under Kyrkje- og undervisningsdepartementet (endringa utheva):

«Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner [rådets] medlemmer og varamenn:

BokmålNynorsk
Grunnskolerådet, Rådet for videregående opplæring, Lærerutdanningsrådet11

Endringa gjeld frå 1.1.76.»


1983: Flere endringer i vedtektene

Fra Årsmelding 1983 s. 12:

«Vedtektsendringer

Vedtektene for Norsk språkråd ble endret ved kongelig resolusjon av 25.11.83.

Rådets sammensetning (endring av § 1)

Vedtektene endres slik at Norsk Faglitterær Forfatterforening blir representert i Språkrådet. Organisasjonen får to medlemmer, en for bokmål og en for nynorsk. Representasjonen for de sakkyndige skolerådene (Grunnskolerådet, Rådet for videregående opplæring og Lærerutdanningsrådet) bortfaller. De sakkyndige rådene hadde to representanter, en for bokmål og en for nynorsk.

Fullmakter i normeringsspørsmål (ny § 5)

Etter at Stortinget sluttet seg til forslag i St.meld. nr. 100 (1980–81). Endringer i rettskrivningen og læreboknormalen for bokmål, fikk Språkrådet visse fullmakter i normeringsspørsmål. Disse fullmaktsreglene er nå tatt inn som ny § 5 i vedtektene (de tidligere § 5–7 blir dermed § 6–8).

Sekretariatet (endring av tidligere § 7, nå § 8)

Norsk språkråd har to åremålstilsatte kontorsjefer. Spørsmålet om åremålstilsetting eller fast tilsetting er ikke avklart, men for at vedtektene ikke skal være til hinder for en løsning av saken, blir setningen «Sekretærene tilsettes på åremål» tatt ut av vedtektene.»


Vedtekter for Norsk språkråd 1983

(Endringer er markert ved overstryking og kursiv.)

Fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971, med et nytt fjerde ledd i § 2, fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. april 1972, og endringer av § 1, ny § 5 (tidligere § 5–7 ble etter dette § 6–8) og endring av § 8 (tidligere § 7), fastsatt ved kongelig resolusjon av 25. november 1983.

§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 42 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer*.

Rådets medlemmer blir oppnevnt for fire år. Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.

Følgende institusjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer*:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og vitenskapelige høg skoler ved De norske rektormøter33
Grunnskolerådet, Rådet for videregående opplæring og Lærerskolerådet11
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
Gymnaset, folkehøgskolen og lærerskolen ved sine lærerorganisasjoner11
Den norske Forfatterforening22
Den Norske Forleggerforening11
Norsk Presseforbund11
Norsk Rikskringkasting ved styret11
Riksmålsforbundet2
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur2
Noregs Mållag2
Det Norske Samlaget1
Norsk Måldyrkingslag1
Landslaget for språklig samling11
Norsk Skuespillerforbund11
Oppnevnt av Stortinget44

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamenn i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, med personlige varamenn.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.

§ 2. Rådets styre og fagnemnd.

Hver seksjon i rådet velger sin formann for ett år om gangen. Seksjonsformennene er skiftevis, ett år om gangen, formann og varaformann i rådet. Ved første valg avgjøres ved loddtrekning hvilken seksjon som skal ha formannsvervet i rådet.

Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin formann. De to er skiftevis formann og varaformann i den samlede fagnemnd, slik at formannen i fagnemnda alltid er fra den seksjon som ikke har formannsvervet i rådet.

Rådet har et styre på seks medlemmer: Formann og varaformann for rådet, som samtidig er formann og varaformann for styret, formann og varaformann for fagnemnda, og to seksjonsvalgte medlemmer, en fra hver seksjon.

Seksjonene i fagnemnda velger blant sine medlemmer personlige varamenn til styret for formannen og varaformannen i fagnemnda. Personlige varamenn for de andre styremedlemmene velges av seksjonene i rådet.

§ 3. Møter i rådet, i fagnemnda og i styret.

Rådet holder minst ett møte om året. Styret innkaller til rådsmøter med minst 2 ukers varsel. Sakliste sendes medlemmene innen samme frist. Ingen sak må tas opp til avgjørelse på rådsmøtet hvis den ikke har vært ført på saklista, med mindre rådet enstemmig beslutter det. Rådet skal innkalles hvis minst 15 medlemmer krever det.

Rådets fagnemnd møter så ofte som nødvendig, og minst fire ganger i året. Formannen i fagnemnda sørger for å kalle inn til møtene.

Rådets styre møter så ofte som nødvendig. Formannen i styret sørger for å kalle inn til møtene.

§ 4. Saksbehandling og vedtak.

Saker i rådet avgjøres enten i plenum eller i en seksjon. Saker som i betydelig grad berører begge språkformer, skal alltid avgjøres av rådet i plenum. Slike saker skal enten legges fram direkte for rådet i plenum eller først legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Saker som berører den ene språkform, men ikke i betydelig grad den andre, skal avgjøres i den seksjon som saken berører, men også da etter forutgående drøfting i plenum, jfr. dog annet ledd siste punkt.

Det er rådets styre som avgjør hvilke saker som skal legges fram direkte for rådet i plenum til avgjørelse, og hvilke som først skal legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Det kan også treffe beslutning om at saker som etter første ledds siste punkt skal avgjøres i en seksjon, skal legges direkte fram for vedkommende seksjon til avgjørelse uten forutgående drøfting i plenum.

Saker av rent språklig karakter kan styret legge direkte fram for fagnemnda uten forutgående drøfting i rådet i plenum, dersom saken haster eller dersom styret etter omstendighetene for øvrig finner det hensiktsmessig.

En sak som styret har lagt fram for rådet i plenum til direkte avgjørelse, skal, før avgjørelse treffes i plenum, også legges fram for den ene seksjon eller for hver av seksjonene, dersom dette blir krevd av fem medlemmer av vedkommende seksjon. Alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene.

Rådet er vedtaksført når minst 15 medlemmer fra hver av seksjonene er til stede. Alle avgjørelser i seksjonen treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er formannens stemme avgjørende.

Seksjonen er vedtaksfør når minst 15 medlemmer er til stede.

Alle avgjørelser i rådets styre treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet skal saken legges fram for rådet. Styret er vedtaksført når minst to medlemmer fra hver seksjon er til stede.

§ 5. Fullmakter i normeringsspørsmål.

Norsk språkråd har fullmakt til å gjøre endelig vedtak i normeringsspørsmål som gjelder

a. skrivemåte og bøyning av nye ord og andre enkeltord som ikke tidligere er normert i norsk (gjelder også transkripsjon av utenlandske navn)

b. forkortelser

c. tegnsetting

d. datering og andre talluttrykk

e. stor eller liten forbokstav

f. særskriving eller sammenskriving

g. orddeling

Vedtak om gjennomgripende endringer av hele systemer og vedtak om endring i skrivemåte eller bøyning av enkeltord som tidligere er normert i norsk, skal legges fram for departementet til godkjenning.

5.§ 6. Styrets oppgaver.

Styret fordeler de saker som kommer inn til Språkrådet, forbereder rådsmøtene, innkaller til møtene og har ansvaret for at rådets vedtak blir gjennomført. Styret varetar rådets kontakt med myndighetene og representerer rådet i tiden mellom rådsmøtene.

Styret utarbeider for rådet forslag til budsjett og årsmelding, og sørger for at budsjettforslag, regnskap og årsmelding, som også omfatter fagnemndas virksomhet, er innsendt til departementet innen den fastsatte frist for budsjettframlegg. Årsmeldingen sendes til alle oppnevnende institusjoner og organisasjoner. Rådets styre har innen budsjettets ramme adgang til å la særutvalg eller enkeltpersoner ta seg av særlige spørsmål.

6.§ 7. Fagnemndas oppgaver.

Fagnemnda er et faglig og konsultativt organ innen Norsk språkråd.

Etter oppdrag fra rådet skal nemnda utrede spørsmål av rent språklig karakter, og stå til konsultativ tjeneste for myndighetene, offentlige institusjoner, presse og allmennhet i faglige språkspørsmål.

Konkrete oppgaver for fagnemnda er f.eks.:

  1. å gi rettleiing om språkbruk, ortografi, terminologi, syntaks og stil i lærebøkene for skoleverket,
  2. å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er naturlig, for begge språkgrupper under ett,
  3. å registrere utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk i samarbeid med språkvitenskapelige institusjoner,
  4. å vareta rådets kontakt og samarbeid med liknende institusjoner i andre nordiske land. Rådets styre kan innenfor rammen av denne paragraf gi nærmere instruks for fagnemndas virksomhet, herunder spørsmålet om delegering av avgjørende myndighet til nemnda i rent språklige spørsmål.

7.§ 8. Sekretariatet.

Til det daglige arbeid får Norsk språkråd et sekretariat med nødvendig sekretærhjelp for hver språkform og ellers den kontorhjelp som trengs.

Alle tilsettinger foretas av rådets styre.

Sekretærene tilsettes på åremål.

Styret setter opp instruks for sekretariatet og fører tilsyn med arbeidet ved formannen og varaformannen. Til sekretariatet knyttes en jurist som konsulent for styret i rådet.

Merknad *: Ordet varamenn er to steder i § 1 endret til varamedlemmer i 1983.


1984: Mindre endringer i vedtektene

I kronprinsregentens resolusjon av 10. februar 1984 står det:

«Ved vedtektsendringa 25. november 1983 fall orda «og organisasjoner» ut i § 1 fjerde ledd ved. Setninga skal lyde slik: Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer».

Blant institusjonar og organisasjonar som nemner opp medlemmer, er «Norske universiteter og høgskoler ved De norske rektormøter». Dei norske rektormøta er no avløyste av Det norske universitetsråd, som nemner opp medlemmer for norske universitet og vitskaplege høgskolar.

Samtidig bør «Gymnaset, folkehøgskolen og lærerskolen ved sine lærerorganisasjoner» endrast til «Den videregående skolen, folkehøgskolen og lærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner»».

Ordlyden i første delen av § 1 var dermed slik:

«§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 42 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir oppnevnt for fire år. Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.

Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og høgskoler ved De norske rektormøtervitenskapelige høgskoler ved Det norske universitetsråd33
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
GymnasetDen videregående skolen, folkehøgskolen og lærerskolenlærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner11

1987: Endring i representasjonen i Norsk språkråd

I og med kronprinsregentens resolusjon av 20. november 1987 skulle nå Landslaget for norskundervisning oppnevne to medlemmer til Norsk språkråd og Norsk Oversetterforening, Norsk Faglitterær Oversetterforening og Statsautoriserte translatørers forening samlet oppnevne to medlemmer. Stortinget skulle ikke lenger oppnevne medlemmer til Norsk språkråd.


Vedtekter for Norsk språkråd 1987, § 1

Fra og med oppnevningsperioden 1988–91 var § 1 i vedtektene som nedenfor. (Endringer er markert ved overstryking og kursiv.)

Fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971, med et nytt fjerde ledd i § 2, fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. april 1972, og endringer av § 1, ny § 5 (tidligere § 5–7 ble etter dette § 6–8) og endring av § 8 (tidligere § 7), fastsatt ved kongelig resolusjon av 25. november 1983, og endringer av § 1, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon av 20. november 1987.

§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 42 38 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir oppnevnt for fire år. Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.

Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og vitenskapelige høgskoler ved Det norske universitetsråd33
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
Den videregående skolen, folkehøgskolen og lærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner11
Landslaget for norskundervisning11
Den norske Forfatterforening22
Norsk Faglitterær Forfatterforening11
Norsk Oversetterforening, Norsk Faglitterær Oversetterforeningog Statsautoriserte translatørers forening11
Den norske Forleggerforening11
Norsk Presseforbund11
Norsk rikskringkasting ved styret11
Riksmålsforbundet2
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur2
Noregs Mållag2
Det Norske Samlaget1
Norsk Måldyrkingslag1
Landslaget for språklig samling11
Norsk Skuespillerforbund11
Oppnevnt av Stortinget44

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamenn i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, med personlige varamenn.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.


1992: Kjønnsnøytrale betegnelser o.a. i vedtektene

I Årsmelding 1992 pkt. 1.4 står det:

«Frå 10.1.92 gjeld desse endringane i vedtektene for Norsk språkråd:

Oppnemnande institusjonar:

I samsvar med nammeendringane er desse nye namna førte inn i vedtektene for Norsk språkråd: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

og

Norsk Oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Oversetterutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (§ 1)

Nye nemningar:

Medlemmer og varamenn i rådet > medlemmer og varamedlemmer i rådet

Personlige varamenn > personlige vararepresentanter

Formann > leder

Nestformann > nestleder

Aldersgrense:

I dei tidlegare vedtektene stod: «Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.» (§1) Dette er stroke i dei nye vedtektene.

Medlemstal:

Sidan medlemstalet i Norsk språkråd er endra frå 42 til 38, vart det nødvendig med endringar i § 3 og § 4.


Vedtekter for Norsk språkråd 1992

(Endringer er markert ved overstryking og kursiv.)

fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971, med seinere endringer 7. april 1972, 9. januar 1976, 25. november 1983, 10. februar 1984, 20. november 1987 og 10. januar 1992.

§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 38 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir oppnevnt for fire år. Ingen kan bli oppnevnt som har fylt 70 år.

Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og vitenskapelige høgskoler ved Det norske universitetsråd33
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
Den videregående skolen, folkehøgskolen og lærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner11
Landslaget for norskundervisning11
Den norske Forfatterforening22
Norsk Faglitterær ForfatterforeningNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforening11
Norsk Oversetterforening, Norsk Faglitterær Oversetterforening og Statsautoriserte translatørers forening Norsk Oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Oversetterutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening11
Den norske Forleggerforening11
Norsk Presseforbund11
Norsk rikskringkasting ved styret11
Riksmålsforbundet2
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur2
Noregs Mållag2
Det Norske Samlaget1
Norsk Måldyrkingslag1
Landslaget for språklig samling11
Norsk Skuespillerforbund11

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamennvaramedlemmer i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, med personlige varamennvararepresentanter.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.

§ 2. Rådets styre og fagnemnd.

Hver seksjon i rådet velger sin formannsvervet ledervervet i rådet.

Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin formannsvervetledervervet i rådet.

Rådet har et styre på seks medlemmer: varaformannnestleder for fagnemnda, og to seksjonsvalgte medlemmer, en fra hver seksjon.

Seksjonene i fagnemnda velger blant sine medlemmer personlige varamennvararepresentanter for de andre styremedlemmene velges av seksjonene i rådet.

§ 3. Møter i rådet, i fagnemnda og i styret.

Rådet holder minst ett møte om året. Styret innkaller til rådsmøter med minst 2 ukers varsel. Sakliste sendes medlemmene innen samme frist. Ingen sak må tas opp til avgjørelse på rådsmøtet hvis den ikke har vært ført på saklista, med mindre rådet enstemmig beslutter det. Rådet skal innkalles hvis minst 1513 medlemmer krever det.

Rådets fagnemnd møter så ofte som nødvendig, og minst fire ganger i året. FormannenLederen i fagnemnda sørger for å kalle inn til møtene.

Rådets styre møter så ofte som nødvendig. FormannenLederen i styret sørger for å kalle inn til møtene.

§ 4. Saksbehandling og vedtak.

Saker i rådet avgjøres enten i plenum eller i en seksjon. Saker som i betydelig grad berører begge språkformer, skal alltid avgjøres av rådet i plenum. Slike saker skal enten legges fram direkte for rådet i plenum eller først legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Saker som berører den ene språkform, men ikke i betydelig grad den andre, skal avgjøres i den seksjon som saken berører, men også da etter forutgående drøfting i plenum, jfr. dog annet ledd siste punkt.

Det er rådets styre som avgjør hvilke saker som skal legges fram direkte for rådet i plenum til avgjørelse, og hvilke som først skal legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Det kan også treffe beslutning om at saker som etter første ledds siste punkt skal avgjøres i en seksjon, skal legges direkte fram for vedkommende seksjon til avgjørelse uten forutgående drøfting i plenum.

Saker av rent språklig karakter kan styret legge direkte fram for fagnemnda uten forutgående drøfting i rådet i plenum, dersom saken haster eller dersom styret etter omstendighetene for øvrig finner det hensiktsmessig.

En sak som styret har lagt fram for rådet i plenum til direkte avgjørelse, skal, før avgjørelse treffes i plenum, også legges fram for den ene seksjon eller for hver av seksjonene, dersom dette blir krevd av femfire medlemmer av vedkommende seksjon. Alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene.

Rådet er vedtaksført når minst formannenslederens stemme avgjørende.

Seksjonen er vedtaksfør når minst 1513 medlemmer er til stede.

Alle avgjørelser i rådets styre treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet skal saken legges fram for rådet. Styret er vedtaksført når minst to medlemmer fra hver seksjon er til stede.

§ 5. Fullmakter i normeringsspørsmål.

Norsk språkråd har fullmakt til å gjøre endelig vedtak i normeringsspørsmål som gjelder

a. skrivemåte og bøyning av nye ord og andre enkeltord som ikke tidligere er normert i norsk (gjelder også transkripsjon av utenlandske navn)

b. forkortelser

c. tegnsetting

d. datering og andre talluttrykk

e. stor eller liten forbokstav

f. særskriving eller sammenskriving

g. orddeling

Vedtak om gjennomgripende endringer av hele systemer og vedtak om endring i skrivemåte eller bøyning av enkeltord som tidligere er normert i norsk, skal legges fram for departementet til godkjenning.

§ 6. Styrets oppgaver.

Styret fordeler de saker som kommer inn til Språkrådet, forbereder rådsmøtene, innkaller til møtene og har ansvaret for at rådets vedtak blir gjennomført. Styret varetar rådets kontakt med myndighetene og representerer rådet i tiden mellom rådsmøtene.

Styret utarbeider for rådet forslag til budsjett og årsmelding, og sørger for at budsjettforslag, regnskap og årsmelding, som også omfatter fagnemndas virksomhet, er innsendt til departementet innen den fastsatte frist for budsjettframlegg. Årsmeldingen sendes til alle oppnevnende institusjoner og organisasjoner. Rådets styre har innen budsjettets ramme adgang til å la særutvalg eller enkeltpersoner ta seg av særlige spørsmål.

§ 7. Fagnemndas oppgaver.

Fagnemnda er et faglig og konsultativt organ innen Norsk språkråd.

Etter oppdrag fra rådet skal nemnda utrede spørsmål av rent språklig karakter, og stå til konsultativ tjeneste for myndighetene, offentlige institusjoner, presse og allmennhet i faglige språkspørsmål.

Konkrete oppgaver for fagnemnda er f.eks.:

  1. å gi rettleiing om språkbruk, ortografi, terminologi, syntaks og stil i lærebøkene for skoleverket,
  2. å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er naturlig, for begge språkgrupper under ett,
  3. å registrere utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk i samarbeid med språkvitenskapelige institusjoner,
  4. å vareta rådets kontakt og samarbeid med liknende institusjoner i andre nordiske land. Rådets styre kan innenfor rammen av denne paragraf gi nærmere instruks for fagnemndas virksomhet, herunder spørsmålet om delegering av avgjørende myndighet til nemnda i rent språklige spørsmål.

§ 8. Sekretariatet.

Til det daglige arbeid får Norsk språkråd et sekretariat med nødvendig sekretærhjelp for hver språkform og ellers den kontorhjelp som trengs.

Alle tilsettinger foretas av rådets styre.

Styret setter opp instruks for sekretariatet og fører tilsyn med arbeidet ved varaformannennestlederen. Til sekretariatet knyttes en jurist som konsulent for styret i rådet.


2001: En mindre redaksjonell endring

I 2001 ble «Det norske universitetsråd endret til «Universitets- og høgskolerådet» (§ 1), ifølge årsmeldinger fra Norsk språkråd.


2004: Endrede vedtekter for Norsk språkråd

Det ble fastsatt endringer i vedtektene ved kronprinsregentens resolusjon 9. januar 2004. Nedenfor er endringer jamført med vedtektene fra 1992 markert.

Vedtektene for Norsk språkråd ble opphevet 14. januar 2005.

I Lovdata Pro (https://lovdata.no/pro/#document/SFO/forskrift/1971-10-29-2?searchResultContext=938&rowNumber=1&totalHits=30) står denne innledningen:

«Fastsatt ved kgl.res. 29. oktober 1971 med hjemmel i lov av 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd § 2. Endret 7 april 1972, 9 jan 1976, 25 nov 1983, 10 feb 1984, 20 nov 1987, 9 jan 2004 nr. 25 (vedtektene gjengitt i sin helhet etter endringer), 19 jan 2004 nr. 188 (ikrafttredelse). Opphevet fra 14 jan 2005, jf. forskrift 14 jan 2005 nr. 19

§ 1. Rådets sammensetning.

Norsk språkråd består av 38 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir ordinært oppnevnt for fire år.

Følgende institusjoner og organisasjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer:

BokmålNynorsk
Norske universiteter og vitenskapelige høgskoler ved Universitets- og høgskolerådet33
Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon11
Den videregående skolen, folkehøgskolen og lærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner11
Landslaget for norskundervisning11
Den norske Forfatterforening22
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening11
Norsk Oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Oversetterutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening11
Den norske Forleggerforening11
Norsk Presseforbund11
Norsk rikskringkasting ved styret11
Riksmålsforbundet2
Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur2
Noregs Mållag2
Det Norske Samlaget1
Norsk Måldyrkingslag1
Landslaget for språklig samling11
Norsk Skuespillerforbund11

Det rådet som ble oppnevnt ved årsskiftet 1999/2000 og trådte i funksjon i forbindelse med rådsmøtet i 2000, får forlenget sin funksjonstid inntil videre.

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamedlemmer i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, med personlige vararepresentanter.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.

§ 2. Rådets styre og fagnemnd. Råds- og seksjonsledere, interimsstyre og fagnemnd.

Hver seksjon i rådet velger sin leder for ett år om gangen. Seksjonslederne er skiftevis, ett år om gangen, leder og nestleder i rådet. Ved første valg avgjøres ved loddtrekning hvilken seksjon som skal ha ledervervet i rådet.

Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin leder. De to er skiftevis leder og nestleder i den samlede fagnemnd, slik at lederen i fagnemnda alltid er fra den seksjon som ikke har ledervervet i rådet.

De ordinære styrefunksjonene ivaretas av et interimsstyre oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet. Seksjonslederne representerer rådet i interimsstyret.

Rådet har et styre på seks medlemmer: Leder og nestleder for rådet, som samtidig er leder og nestleder for styret, leder og nestleder for fagnemnda, og to seksjonsvalgte medlemmer, en fra hver seksjon.

Seksjonene i fagnemnda velger blant sine medlemmer personlige vararepresentanter til styret for lederen og nestlederen i fagnemnda. Personlige vararepresentanter for de andre styremedlemmene velges av seksjonene i rådet.

§ 3. Møter i rådet og i fagnemnda og i styret.

Rådet holder ordinært minst ett møte om året. StyretSeksjonslederne innkaller til rådsmøter med minst 2 ukers varsel. Sakliste sendes medlemmene innen samme frist. Ingen sak må tas opp til avgjørelse på rådsmøtet hvis den ikke har vært ført på saklista, med mindre rådet enstemmig beslutter det. Rådet skal innkalles hvis minst 13 medlemmer krever det.

Rådets fagnemnd møter så ofte som nødvendigFormannenLederen i fagnemnda sørger for å kalle inn til møtene.

Lederen i styretRådslederen sørger for å kalle inn til møtene.

§ 4. Saksbehandling og vedtak.

Saker i rådet avgjøres enten i plenum eller i en seksjon. Saker som i betydelig grad berører begge språkformer, skal alltid avgjøres av rådet i plenum. Slike saker skal enten legges fram direkte for rådet i plenum eller først legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Saker som berører den ene språkform, men ikke i betydelig grad den andre, skal avgjøres i den seksjon som saken berører, men også da etter forutgående drøfting i plenum, jfr. dog annet ledd siste punkt.

Det er DetSeksjonslederne kan også treffe beslutning om at saker som etter første ledds siste punkt skal avgjøres i en seksjon, skal legges direkte fram for vedkommende seksjon til avgjørelse uten forutgående drøfting i plenum.

Saker av rent språklig karakter kan styretseksjonslederne etter omstendighetene for øvrig finner det hensiktsmessig.

En sak som styretseksjonslederne har lagt fram for rådet i plenum til direkte avgjørelse, skal, før avgjørelse treffes i plenum, også legges fram for den ene seksjon eller for hver av seksjonene, dersom dette blir krevd av fire medlemmer av vedkommende seksjon. Alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene.

Rådet er vedtaksført når minst 13 medlemmer fra hver av seksjonene er til stede. Alle avgjørelser i seksjonen treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

Seksjonen er vedtaksfør når minst 13 medlemmer er til stede.

Alle avgjørelser i rådets styre treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet skal saken legges fram for rådet. Styret er vedtaksført når minst to medlemmer fra hver seksjon er til stede.

§ 5. Fullmakter i normeringsspørsmål.

Norsk språkråd har fullmakt til å gjøre endelig vedtak i normeringsspørsmål som gjelder

h. skrivemåte og bøyning av nye ord og andre enkeltord som ikke tidligere er normert i norsk (gjelder også transkripsjon av utenlandske navn)

i. forkortelser

j. tegnsetting

k. datering og andre talluttrykk

l. stor eller liten forbokstav

m. særskriving eller sammenskriving

n. orddeling

Vedtak om gjennomgripende endringer av hele systemer og vedtak om endring i skrivemåte eller bøyning av enkeltord som tidligere er normert i norsk, skal legges fram for departementet til godkjenning.

§ 6. StyretsSeksjonsledernes oppgaver.

StyretSeksjonslederne varetar rådets kontakt med myndighetene og representerer rådet i tiden mellom rådsmøtene.

Rådets styreSeksjonslederne har innen budsjettets ramme adgang til å la særutvalg eller enkeltpersoner ta seg av særlige spørsmål.

§ 7. Fagnemndas oppgaver.

Fagnemnda er et faglig og konsultativt organ innen Norsk språkråd.

Etter oppdrag fra rådet skal nemnda utrede spørsmål av rent språklig karakter, og stå til konsultativ tjeneste for myndighetene, offentlige institusjoner, presse og allmennhet i faglige språkspørsmål.

Konkrete oppgaver for fagnemnda er f.eks.:

  1. å gi rettleiing om språkbruk, ortografi, terminologi, syntaks og stil i lærebøkene for skoleverket,
  2. å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er naturlig, for begge språkgrupper under ett,
  3. å registrere utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk i samarbeid med språkvitenskapelige institusjoner,
  4. å vareta rådets kontakt og samarbeid med liknende institusjoner i andre nordiske land. Rådets styreSeksjonslederne kan innenfor rammen av denne paragraf gi nærmere instruks for fagnemndas virksomhet, herunder spørsmålet om delegering av avgjørende myndighet til nemnda i rent språklige spørsmål.

§ 8. Sekretariatet.

Til det daglige arbeid får Norsk språkråd et sekretariat med nødvendig sekretærhjelp for hver språkform og ellers den kontorhjelp som trengs.

Alle tilsettinger foretas av rådets styre.

Styret setter opp instruks for sekretariatet og fører tilsyn med arbeidet ved lederen og nestlederen. Til sekretariatet knyttes en jurist som konsulent for styret i rådet.

Fant du det du lette etter?