Hovedregelen er at bindestrek ikke brukes i sammensatte ord. I noen tilfeller kan bindestreken likevel lette lesingen.
Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn:
statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig
Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten:
trafikk-kork eller trafikkork
Vil vi utelate en del av et ord, må vi markere det som er utelatt, med bindestrek:
Merknad til det siste eksempelet: Slike skrivemåter kan bli tvetydige, for leseren vet kanskje ikke om Tana- og Karasjokvassdraget er ett eller to vassdrag.
Husk: En bindestrek kan bare erstatte en del av et ord, ikke et selvstendig ord.
De fleste sammensetninger med ikke- skal ha bindestrek:
ikke-magnetisert, ikke-person, ikke-røyker
Unntak:
ikkeangrepspakt, ikkeinnblandingspolitikk, ikkespredningsavtale, ikkevold o.a.
Noen sammensatte uttrykk som angir en forbindelse, et forhold e.l., skal ha bindestrek(er):
romersk-katolsk, svart-hvitt, tur-retur-billett
Det samme gjelder visse sammensetninger med verb, konjunksjon, preposisjon eller adverb:
forurenser-betaler-prinsippet, berg-og-dal-bane, vegg-til-vegg-teppe, gå-sakte-aksjon
Også en del innlånte ord følger disse mønstrene:
cash-and-carry-prinsipp, he-man, roll-on, roll-on-roll-off, stand-in
Derimot skal de følgende ordene skrives uten bindestrek:
acappellakor, adhockomité, akontobetaling, aupairarbeid, comebackforsøk, laissezfairepolitikk, sciencefictionroman
En del geografiske navn skal skrives med bindestrek:
Nord-Europa, Ny-Zealand (eller New Zealand), Saudi-Arabia, Sør-Odal, Sør-Vestlandet
Slik skriver vi også nydannede ord av denne typen:
Utkant-Norge
Merk at visse navn skal skrives uten bindestrek:
Lilleasia, Midtvesten, Midtøsten, Nordmøre, Nordpolen, Sunnhordland, Vestindia
Det samme gjelder avledninger som:
nordeuropeer, saudiarabisk
Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:
Oslofjorden, Ekofiskfeltet, Krimkrigen, Warszawapakten, Wienkongressen
Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik:
Maastrichttraktaten eller Maastricht-traktaten
En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:
geigerteller, gudbrandsdalsost, norgesglass, røntgenapparat, selbuvott
Sammensetninger med en forkortelse eller en enkelt bokstav som førsteledd skal ha bindestrek:
a-mollarie, e-brev, e-post, e-kurs, EU-motstander, FM-sender, p-pillesalg, x-akse, U-formet
Unntak:
ubåt
Merk også:
NATO-land eller Nato-land eller natoland (valgfritt)
I bøyde former av forkortelser o.l. og i avledninger bruker vi bindestrek slik:
pc-en, pc-er, pc-ene (men: en pc’s prosessor, se artikkelen om apostrof), AUF-er
Sammensetninger med opprinnelige forkortelser som er blitt vanlige ord, skal skrives uten bindestrek:
aidsvaksine, elgitar, hivvirus, radarpar (jamfør aids, el, hiv og radar)
Også der førsteleddet er et siffer e.l., skal ordet skrives med bindestrek:
2.-prioritetslån, 50-årsdag, A4-format
Bindestrek settes også rett etter plusstegn og andre spesielle tegn, som i:
Disney+-abonnement, LHBT+-arbeid eller lhbt+-arbeid
Sammensetninger med datoangivelse eller forbindelse av siffer og forkortelse e.l. skal vi skrive slik:
1. mai-tog, 60 l-tank (eventuelt førstemaitog, sekstiliterstank)
Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen:
Clinton-vitser, Internett-tilkopling (eller internettilkopling), Office-programmene
Jo mer innarbeidet slike begreper blir, desto lettere blir det å behandle dem på samme måte som gudbrandsdalsost og selbuvott. En del ord av denne typen kan derfor godt skrives på to måter:
Oslo-jente eller oslojente (den siste formen står i ordbøkene)
Trysil-dialekten eller trysildialekten
Med egennavnet til slutt blir det slik:
Vitse-Clinton, Utelivs-Oslo (jamfør Utkant-Norge)
Når egennavnet har to eller flere ledd, bruker vi bindestrek slik i sammensetninger:
Ole Gunnar Solskjær-skåring
Vil vi bøye slike navn, bør vi skrive på denne måten:
Ole Gunnar Solskjær-er
Fellesnavn der første del består av adjektiv eller adverb pluss substantiv, kan skrives etter det samme prinsippet, eller de kan følge typen berg-og-dal-bane:
fritt fall-ubåter eller fritt-fall-ubåter
nær døden-opplevelse eller nær-døden-opplevelse
De skiller seg altså fra typen rødvinsflaske, der førsteleddet er innarbeidet som ett ord (rødvin).
Søk