Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Språkrådet skal gi råd i statlige navneprosesser

Språkrådet skal gi råd om skrivemåte og navneskikk før et statsorgan vedtar et navn.


Språkrådet skal gi råd. Hvorfor det?

Gode navn i staten har en viktig demokratisk og pedagogisk funksjon. Navnene er kontaktpunkt mellom folk og myndigheter. Tydelige og gjenkjennelige navn gjør det lettere å orientere seg i samfunnet. Det har dessuten en kulturhistorisk verdi å videreføre gode mønster for navnelaging.

Hjemmelen for Språkrådets kvalitetssikring finner vi i dag i språkloven og den tilhørende proposisjonen:

  • I språkloven § 19 andre ledd står det at Språkrådet skal gi råd om skrivemåte og navneskikk før navnet på et statsorgan fastsettes.
  • Språkloven § 10 andre ledd slår fast at statsorganer skal ha navn på norsk, både bokmål og nynorsk, og at navnene skal følge offisiell rettskrivning.
  • I språkloven § 9 («klarspråksparagrafen») står det at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.
  • I Prop. 108 L (2019–2020) står det at Språkrådet har «heimel til å gje råd om namneskikk, det vil seie om namnet er eit godt namn etter norske namnelagingsreglar» (s. 122). Det står videre at særlig statsorganer som ikke driver næring, bør ha «eit namn som i størst mogleg grad beskriv kva for verksemd organet driv», og at det av hensyn til publikum oftest er «eit godt prinsipp å velje eit beskrivande namn».

Når er det lurt å kontakte Språkrådet?

Ta kontakt tidlig.

Språkrådet kan avvise forslag uten å komme med noe bedre. Da må dere ha satt av nok tid til å utarbeide nye navneforslag. Rådfør dere med Språkrådet i god tid og gjerne på flere stadier i prosessen.

Ta kontakt med Språkrådet

Send e-post til post@sprakradet.no

Fant du det du lette etter?