Hopp til hovedinnhold

Krav til og råd om selve navnet

Statlige navn skal være klare og korrekte, og de skal finnes på både nynorsk og bokmål.


Det er også et krav at navn i staten skal være gode «etter norske namnelagingsreglar», som det står i proposisjonen til språkloven.

Nå er det ikke alltid klart hva som er klart nok, og det kan være uvisst hva som er korrekt, for rettskrivningen er myntet på fellesnavn snarere enn på egennavn. Det kan til og med være uklart hva som kan regnes som nynorsk og bokmål.

Det finnes dessuten viktige navnelagingsmønster som strengt tatt ikke kan kalles regler. Derfor har vi laget en huskeliste som består av både krav og råd. Dere trenger ikke vurdere nøye hva som er hva i hvert tilfelle; det er Språkrådets oppgave.


På både nynorsk og bokmål

  • Lag navn på både nynorsk og bokmål, eventuelt et felles navn.
  • Velg nynorsknavn som har solid feste i nynorsk skrifttradisjon.
  • Hvis dere velger ulike navn på nynorsk og bokmål, må dere ha en plan for å vise fram og bruke nynorsknavnet, slik at det blir godt kjent.
  • Om hele navneverket i organisasjonen: Hvis dere velger tilnærming mellom nynorsk og bokmål, bør det ikke være ensidig tilnærming fra nynorsk til bokmål.

Innenfor gjeldende rettskrivning

  • Velg navn som er i samsvar med rettskrivningen. Hold dere til rettskrivningsordbøkene (Nynorskordboka og Bokmålsordboka), der dere finner godkjente skrivemåter av alle ord som er i allmenn bruk.
  • Følg skrivereglene, og vær særlig oppmerksomme på reglene for stor og liten forbokstav.

Nærmere om stor og liten forbokstav:

  • Navn på særskilte statsorganer har stor forbokstav (se lista Navn på statsorganer).
  • Organnavn som består av flere ord, har stor forbokstav bare i det første ordet og i eventuelle egennavn i navnet (Norges vassdrags- og energidirektoratSysselmesteren på Svalbard).
  • Navn på etater som ikke er egne statsorganer (som politiet i motsetning til Politidirektoratet) skal ha liten forbokstav.
  • Navn på avdelinger og andre enheter skal ha liten forbokstav: likestillingsseksjonen, språktjenesten for statsorganer, vestlandskontoret, region øst.

Tydelig og saklig

  • Velg et navn som fungerer mest mulig entydig, altså et navn som publikum ikke lett kan forveksle med navn på andre statsorganer eller med ikke-statlige organisasjoner. (Dette gjelder ikke avdelingsnavn og lignende; det er en fordel at avdelinger som tilsvarer hverandre, har samsvarende navn.)
  • Velg helst et fullt ut beskrivende navn, altså et navn som gir mening som ord. Slike navn har et ledd som betegner organisasjonstypen, som Skattedirektoratet, Mattilsynet, Språkrådet, og avdeling for normering. Organer med slike navn er det de heter. Skattedirektoratet ikke bare heter Skattedirektoratet, men er det norske skattedirektoratet. Det kan man ikke si om navn som bare består av ett ord, som Skatt, Mat, Språk og Normering.

    Hvis et navn med Statens er det mest informative alternativet, er det ikke noe i veien for å velge det.
  • Velg i alle fall et navn som er tilstrekkelig relevant og informativt. Vær gjerne litt kreativ, men sørg for at navnet peker tydelig i riktig retning. Mange navn som ikke kan tas helt bokstavelig, fungerer godt, som for eksempel Statsbygg. Derimot har Mesta og Entra ofte blitt nevnt som eksempler på navn med for liten informasjonsverdi.

    Kreative kortnavn med deskriptive fullnavn ved siden av kan være en brukbar løsning, i alle fall hvis det er lett å se at navnene henger sammen, slik at de huskes som en enhet.

    Eksempel: Digdir og Digitaliseringsdirektoratet.

    Hvis det er umulig å finne et fullgodt beskrivende navn, kan dere vurdere å bygge på et relevant stedsnavn. Da forteller navnet i det minste hvor virksomheten ligger. Det er dessuten åpent og fleksibelt; det sperrer ikke for utvikling av virksomheten.
  • Velg et navn med saklig og gjerne traust preg. Ikke sky det kjente og jordnære, det er oftest mest slitesterkt. Et statlig navn bør være laget for å vare. Et navn som oppfattes som motepreget eller jålete, kan i verste fall virke fremmedgjørende. Det samme gjelder navn med kryptiske elementer. Velg navn som gir sterkere assosiasjoner til statlig enn til privat virksomhet.

    Eksempel: Språkrådet heller enn Språk Norge eller Lingva Nor.

Grammatisk godt oppbygd

  • Velg navn med god og velkjent oppbygning. Det gjelder både navn på organer og navn på avdelinger. Sammensetninger og preposisjonsuttrykk er bedre enn navn der ordene er satt mekanisk etter hverandre.

    Eksempel: Språkrådet og avdelinga for normering eller normeringsavdelinga, ikke Råd språk og avdeling normering.

    Ikke lag såkalte pukkelord av typen NorSpråk og LingvaNorge, altså sammensetninger med stor bokstav inni.

    Ikke lag tankestreknavn med uklare forhold mellom del og helhet.

    Eksempel: Ling – det norske språkrådet.

Praktisk

  • Ta hensyn til hva som er praktisk, både for dere selv og publikum. Vei kriteriene ovenfor mot hverandre, og vurder behovet for presisjon mot behovet for korthet. Det kan være umulig å få med alle fagområder i ett navn uten at det blir altfor langt. Ofte er det nok å nevne hovedarbeidsområdet og hovedfunksjonen. Dette gjelder også når dere vurderer navnebytte. Et navnebytte som ikke strengt tatt er nødvendig, er et praktisk problem. Gjenkjennelighet kan være viktigere enn nøyaktighet.

    Eksempel: Det ville vært klargjørende hvis Språkrådet het Språkdirektoratet eller Språkrådet og -tilsynet. Et enda mer deskriptivt navn ville vært Myndigheten for bevaring og fremming av skriftspråkene bokmål og nynorsk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani. Men Språkrådet er godt kjent og fungerer stort sett greit.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.