Valgte kategorier:
Kva skal ein skriva i staden for enhver, ethvert og noen og enhver på nynorsk?
Bruk i alle fall ikkje einkvar eller eitkvart. Einkvar finst ikkje i nynorsk i denne tydinga, og eitkvart tyder noko heilt anna.
Der du ville ha brukt enhver og ethvert på bokmål, må du velje mellom desse orda og uttrykka:
alle
kvar (einaste)
kvar og ein
kven som helst
Her er noko for kvar smak (altså ikkje *einkvar) til kvar tid (ikkje *eikvar).
Det er noko som heiter einkvan, men det betyr noko heilt anna, nemleg ‘ein eller annan’. Eitkvart = ‘eit eller anna’ og eikor = ‘ei eller anna’. (Somme stader har ein rett nok sagt einkvar for einkvan, men ein bør ikkje bruka den forma i skriftmålet.)
Noen og enhver bør du helst ikkje skriva på bokmål heller. Her har vi nok ei gammal samanblanding med alle og enhver. Det heiter helst noen hver eller noen og hver. På nynorsk: nokon kvar eller nokon og kvar.
Heiter det verkeleg å vere folkeregistrert? Bør ikkje det å vere registrert i folkeregisteret heite å vere folkeregisterregistrert?
Folkeregistrert er ein språkleg snarveg, men ordet er så praktisk at vi ikkje ser nokon grunn til å motarbeide det.
Jeg vil gjerne skrive parameteret, men stavekontrollen retter det til parameteren. Er det riktig? Hva heter det forresten i flertall?
Ord på -meter som viser til en størrelse, er hankjønnsord, akkurat som en meter alene. Altså heter det en parameter.
Ord på -meter som betyr ‘måleinstrument’, er derimot intetkjønnsord, f.eks. amperemeter, barometer, termometer.
At parameter er hankjønn, er ikke noe nytt, slik enkelte spørrere tror, jf. for eksempel Vilhelm Bjerknes, Om anvendelsen af mekanikens principer i fysiken (1892).
I flertallsbøyningen av parameter er det imidlertid mye valgfrihet:
Uten sammentrekning: parametere − parameterne
Med sammentrekning: parametre(r) − parametrene
Bøy det gjerne slik du ville ha bøyd sommer.
Nynorsk har
uten sammentrekning: parameterar − parameterane
med sammentrekning: parametrar – parametrane
Den sistnevnte varianten er mest brukt.
Heter det godt nytt år, godt nyttår, godt nyår eller hva?
Alt dette er brukbare hilsener.
Når man har hele det nye året i tankene, foretrekkes nå gjerne godt nytt år i to ord. Ordet nyttår er jo tvetydig; det viser nå primært til årsskiftet og tida eller feiringa rundt det (slik nyår gjør på svensk), jf. uttrykket over nyttår.
I mange dialekter og i landsmål/nynorsk har man helst brukt nyår for nyttår (og tilsvarende nyårskvelden, nyårsaftan, nyårseftan og nyårsdagen). Nyår er en eldre konstruksjon enn nyttår. De fleste norsktalende kjenner vel fremdeles frasen (ut)på nyåret.
En enda mer tradisjonell hilsen er godt år; den brukes gjerne etter årsskiftet.
Godt nyår og godt år er lite brukt i bøker på bokmål og riksmål, men f.eks. Knut Hamsun og Edvard Grieg har brukt både disse og «godt nytaar/nytår» i brev, og Henrik Ibsen har brukt alle variantene.
PS: Noen spør om godt, nytt år med komma er riktig. Svaret må nesten bli nei, for dette betyr det samme som godt og nytt år, som er en merkelig formulering.
Er det lov å skrive søstra på bokmål, altså uten e-en i søster?
Etter rettskrivningen heter det søstera (eller søsteren) i bestemt form entall. I flertall blir det derimot sammendraging: søstre(r)– søstrene.
Det samme gjelder datter, altså:
søstera, men søstrene
dattera, men døtrene
(Regelen er den samme i nynorsk.)
Men i andre ord på -er og i ord på -el og -en forsvinner e-en i bestemt form entall når vi velger a-bøyning:
huldra (eller hulderen)
setra (eller seteren)
skuldra (eller skulderen)
aksla (eller akselen)
frøkna (eller frøkenen) osv.
Hva heter tallerken i flertall, tallerkener eller tallerkner?
Det heter tallerkener–tallerkenene uten sammendraging, se tallerken i Bokmålsordboka.
Hankjønnsord som slutter på -en, får lagt til flertallsendinger på vanlig måte, altså uten sammendraging og sløyfing av den siste e-en. Et annet eksempel: en ørken–ørkenene.
På nynorsk blir det på samme vis tallerkenar–tallerkenane. På nynorsk kan man dessuten skrive ein tallerk, og da får vi i flertall tallerkar–tallerkane.
Regelen ovenfor gjelder altså hankjønnsord på -en, ikke hunkjønnsord (som frøken).
Hva er forskjellen mellom disse variantene?
Vi deler spørsmålet i tre nedenfor.
Du kan velge fritt mellom disse variantene:
i stedet (to ord)
isteden (ett ord)
De betyr akkurat det samme. Det samme gjelder disse variantene:
i stedet for (tre ord)
istedenfor (ett ord)
Velger du -t, må du skrive det som et preposisjonsuttrykk i tre ord. Grunnen er at stedet er en ordform som står på egne bein, jamfør et sted – stedet. (Steden er på sin side en forelda hankjønnsform som ikke lenger kan stå aleine.)
I stedet (for) skrives altså oppdelt på samme måten som for eksempel i senga (til).
På nynorsk er ein stad – staden et vanlig hankjønnsord. Derfor heter det bare i staden (for).
Vi finner et liknende forhold mellom synonyma om lag og omtrent: Lag er et ord, trent er det ikke; derfor må trent settes sammen med om.
Det er bare variantene med for som brukes før et substantiv:
Dette er derimot valgfritt:
Jeg ser annonser for både plastisk kirurgi, plastikkirurgi og plastiskkirurgi i avisene. Hva er riktig? Og hva med utøverne av faget? Både plastiske kirurger og plastikkirurger skjærer så å si i ørene.
Både plastisk kirurg(i) og plastikkirurg(i) er i bruk og må godtas. Plastiskkirurgi er en sammenblanding og en misforståelse.
Plastisk kirurgi er den mest tradisjonelle formen, og det er den som står i de norske allmennordbøkene. Norske medisinske ordbøker har mest plastikkirurgi, i likhet med nyere danske og svenske allmennordbøker. I en NOU fra 1974, Plastikkirurgiske inngrep, velger det offentlige å skrive plastikkirurgi og plastikkirurg i tråd med «moderne skandinavisk språkbruk». Men plastisk kirurgi dominerte i norsk til etter tusenårsskiftet. Det heter fremdeles helst plastiske operasjoner (uttrykket er over hundre år gammelt).
Betydningen av ordet plastisk i forbindelser som plastisk kirurgi og plastisk operasjon er forklart på denne måten i Norsk Riksmålsordbok:
«med., som går ut på fornyelse (forskjønnelse) av tapt, misdannet ell. syk legemsdel ved overførelse av friskt vev»
Plastikk (med trykk på siste staving) og det plastiske dreier seg i utgangspunktet om ‘det formbare’. Derfor kan uttrykk som plastiske kirurger få en komisk klang, for det er jo ikke selve kirurgene som er plastiske i denne betydningen. Også plastikkirurger kan virke komisk, siden mange sier plastikk om stoffet plast (riktignok med trykket på plast-). Men hensynet til effektivt fagspråk trumfer gjerne slike hensyn.
ordbøkene.no
Søk