ordbøkene.no logoordbøkene.no SøkeikonSøk
ordbøkene.no logoordbøkene.no

I sju steiner

Spørsmål

Hvorfor heter det at en ting (f.eks. en motor) som har gått i stå, «står i sju steiner»?

Jeg har fem teorier som jeg håper dere kan kommentere: 1) Norske skip har gått på grunn på Seven Stones. 2) Det er opprinnelig et spilluttrykk, jf. at dominobrikker har blitt kalt steiner. 3) Det har å gjøre med det gamle astrologiske systemet med sju «planeter», også kalt steiner. 4) Det er knyttet til gravhauger og fornminner, slike som Sjusteinen. 5) Det har med steiningen av djevelen å gjøre.

Svar

Her var det mye å velge mellom, men nei, det har nok med steiner i urverk å gjøre.

Vi gir ordet til en innsender i Språknytt 4 /996:

Uttrykket «det står i sju steiner» har med gamle lommeur å gjøre. I kvalitetsur var der innlagt spesielle, visstnok edle eller halvedle, små steiner som – så vidt jeg vet uten å være urmaker – hjultappene (akslene) var opplagret i for å få en mest mulig friksjonsfri og sikker gang på hjulene. Når så urene likevel stanset og det ikke var råd å få dem i gang igjen, kunne vel ergrelsen og ironien lett forme et slikt uttrykk.

Der ble etter hvert mer enn sju steiner i urene. De fineste og dyreste var lenge de med «femten steiners ankerverk», og i Nord-Norge hette og heter det like ofte «det står i femten steina».

Det er lett å finne eksempler på denne terminologien i hundre år gamle reklametekster. Teorien kan dessuten styrkes med et sitat fra Olav Duuns Straumen og evja (1926):

Duun er den første som bruker uttrykket flittig i norsk litteratur. Det hadde nok vært brukt muntlig en tid, helst som hos Duun, med sju og steina(r). Det drøyde virkelig lenge før det slo bredt igjennom i norsk skriftkultur. Men i dag viser nettsøk at det til og med brukes av folk som sier syv og stener.

Til slutt noterer vi et uttrykk fra Kolvereid: å dumpe i sjustein ‘gjøre noe galt i en lek’, uten at vi kan forklare det nærmere.

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.