Hopp til hovedinnhold

Ulike lover med språkkrav

Finnes det andre lover enn språkloven som sier noe om språklige plikter og rettigheter?


Universitets- og høyskoleloven

Ny lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) trådte i kraft 1. august 2024. Her er det særlig to paragrafer som er viktige for språket: Paragraf 2-3 gir universiteter og høyskoler plikt til å «bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk». Paragraf 11-5 gir studentene rett til å velge om de vil ha eksamensoppgavene på bokmål eller nynorsk.

Les hele universitets- og høyskoleloven på Lovdata.

Kunnskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for universitets- og høyskoleloven og kan svare på spørsmål om loven.

Opplæringsloven

Ny lov om grunnskoleopplæring og videregående opplæring (opplæringsloven) trådte i kraft i august 2024. Loven inneholder regler om

  • valg av skriftspråk (bokmål eller nynorsk)
  • opplæring i og på samiske språk
  • opplæring i og på kvensk eller finsk (bare i grunnskolen)
  • opplæring i og på norsk tegnspråk
  • opplæring i punktskrift
  • særskilte språkrettigheter i grunnskoleopplæringen

I loven finnes også regler om opplæringsspråk og krav til skriftspråk i læremidler og regler om ordlister, ordbøker og skriveprogrammer.

Les hele opplæringsloven på Lovdata.

Kunnskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet svarer på spørsmål om loven.

Sameloven

Sameloven kapittel 3 gir enkeltpersoner språklige rettigheter i møte med offentlige organer. Det kan for eksempel være rett til å få skriftlig svar på samiske språk, rett til å bruke samiske språk i domstolene eller rett til å bli betjent på samiske språk i helsesektoren. Enkeltpersoner har slike rettigheter først og fremst i møte med offentlige organer som ligger innenfor forvaltningsområdet for samiske språk.

Les hele sameloven på Lovdata.

Kommunal- og distriktsdepartementet har forvaltningsansvaret for sameloven og kan svare på spørsmål om loven.

Tolkeloven

Tolkeloven gjelder for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge. Loven gjelder også for tolker. Offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerheten, eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.

Les hele tolkeloven på Lovdata.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har forvaltningsansvaret for tolkeloven og kan svare på spørsmål om loven.

Domstolloven

Domstolloven paragraf 135 sier at det skal brukes tolk under rettsforhandlinger når noen som ikke kan norsk, skal delta.

Les hele domstolloven på Lovdata.

Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for domstolloven og kan svare på spørsmål om loven. 

Forslag til ny forvaltningslov

I 2019 ble det lagt fram et forslag til ny forvaltningslov. Paragraf 8 i lovforslaget handler om forvaltningsspråket. I første ledd slås det fast at forvaltningsspråket er norsk. I andre ledd står det: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.»

Les lovforslaget i NOU 2019: 5.

Lovforslaget har vært på høring og er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Les mer om språklige plikter og rettigheter i språkloven og annet relevant lovverk.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.