Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Norsk tegnspråk

Tegnspråkbrukere har rett til å møte, bruke og lære språket sitt. Det finnes flere ulike lover som gir døve og hørselshemmede rett til å lære og bruke norsk tegnspråk.


Norsk tegnspråk er et fullverdig språk. Norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, og det er førstespråket til mange døve og hørselshemmede. For de aller fleste døve og hørselshemmede er norsk et andrespråk. De fleste døve og hørselshemmede er født av hørende foreldre som ikke har vært en del av tegnspråkmiljøet i Norge.

Hva sier språkloven om norsk tegnspråk?

Språkloven paragraf 7 slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Språkloven bidrar til å synliggjøre døve og hørselshemmede som en språklig minoritet og til å synliggjøre det norske tegnspråket.

Språkloven paragraf 1 sier at offentlige organ skal verne og fremme norsk tegnspråk. Det betyr at offentlige organ skal hindre at språket møter sanksjoner, og at de aktivt skal styrke språket på sine områder. Et offentlig organ må kunne gjøre greie for hvordan det håndterer ansvaret for norsk tegnspråk.

Det er språkene som er vernet gjennom språkloven, og loven gir derfor ingen konkrete rettigheter til enkeltpersoner. De språklige rettighetene til tegnspråkbrukere finnes i andre lover, blant annet i opplæringsloven, barnehageloven, tolkeloven, domstolloven, folketrygdloven og pasient- og brukerrettighetsloven.

Rett til veiledning

Som tegnspråkbruker har du rett til å få veiledning om regelverket og om rettighetene dine.

Hvilket organ som kan veilede deg, kommer an på hva saken gjelder. For eksempel er det Nav som har ansvaret for tolketjenesten, mens kommunen har ansvaret for tegnspråkopplæring i grunnskolen. Andre organer kan være fylkeskommunen, statsforvalteren, Utdanningsdirektoratet eller Statped.

Hvis du henvender deg til et offentlig organ med et spørsmål som ligger utenfor organets saksfelt, skal organet kunne vise deg videre til riktig organ.

Rett til opplæring

Fra skoleåret 2024/2025 gjelder følgende rettigheter:

Hørselshemmede elever i grunnskolen har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Hørselshemmede elever i videregående skole har rett til å gå på en skole som tilbyr opplæring i og på norsk tegnspråk. Elever som velger å gå på en ordinær videregående skole, har rett til å få opplæring i norsk tegnspråk. I annen opplæring har de rett til å få hjelp fra tegnspråktolk.

Barn som er under opplæringspliktig alder og har tegnspråk som førstespråk, eller som er blitt vurdert av sakkyndige som mener at barna har behov for tegnspråkopplæring, har rett til å få opplæring i norsk tegnspråk. Denne retten har barna uansett om de går i barnehage eller ei.

Kommunen har ansvaret for tegnspråkopplæringen i barnehage og grunnskole, mens fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen på videregående skole.

Det finnes ingen rett til opplæring i norsk tegnspråk for

  • hørende barn av døve eller hørselshemmede foreldre som har norsk tegnspråk som morsmål
  • søsken av døve eller hørselshemmede barn

Rett til tolking

Døve og hørselshemmede har i mange tilfeller rett til tolking mellom norsk tegnspråk og norsk. Denne retten er regulert gjennom flere ulike lover, alt etter hva man trenger tolkehjelp til.

Tolketjenesten i Nav har ansvar for å formidle og utføre tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Både Nav og Imdi har plikt til å veilede om regelverket og om hvordan man går fram for å bestille tolk. Trenger du tegnspråktolk, må du ta kontakt med Nav.

Rettigheter for voksne innvandrere med nedsatt hørsel 

Voksne innvandrere som tar introduksjonsprogrammet og som har nedsatt hørsel, kan ha rett til å avlegge avlesningsprøve på norsk tegnspråk og prøve i tegnspråklig kommunikasjon i stedet for prøver på muntlig norsk. Rettighetene står i integreringsforskriften paragraf 23 og 34.

Voksne innvandrere som ikke går på skolen, har ikke rett til opplæring i norsk tegnspråk.

Det er den enkelte kommunen som har ansvar for å gjennomføre introduksjonsprogrammet for innvandrere som er bosatt i kommunen. Både kommunene og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har plikt til å veilede om regelverket.

Vern mot diskriminering

Døve og hørselshemmede er beskyttet mot diskriminering gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Lovens paragraf 6 forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Hvis du ønsker mer informasjon om regelverket, kan du ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hvis du mener at du er utsatt for diskriminering, kan du sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Medienes ansvar for tilbud til tegnspråkbrukere

NRK har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for døve og hørselshemmede. NRK skal hver dag sende både programmer på norsk tegnspråk og programmer med tegnspråktolking.

Andre store TV-kanaler har også visse plikter til å tilrettelegge gjennom tegnspråktolking.

Internasjonale avtaler

Norge er part i flere internasjonale avtaler som har betydning for norsk tegnspråk. Gjennom artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er Norge forpliktet til å sørge for at alle som tilhører en språklig minoritet, ikke blir fratatt retten til å bruke sitt eget språk.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) pålegger Norge å

  • anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk
  • legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bruke tegnspråk i samhandling med det offentlige
  • sørge for assistanse fra tegnspråktolker
  • legge til rette for innlæring av tegnspråk og fremme av døvesamfunnets språklige identitet

Veiledning for offentlige organ

Offentlige organ skal verne og fremme norsk tegnspråk.

Plikten til å verne norsk tegnspråk innebærer at offentlige organ skal beskytte norsk tegnspråk mot diskriminering, manglende respekt og sanksjoner. Det er et vern mot språklig diskriminering som går videre enn reglene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Plikten til å fremme norsk tegnspråk innebærer at offentlige organ skal arbeide for at tegnspråk blir brukt mer i samfunnet, og for at tegnspråkbrukerne lettere skal kunne møte, lære og bruke språket sitt, også i kommunikasjonen med det offentlige. Det er en plikt til å aktivt styrke språket ut over de kravene som følger av særlovgivningen.

Plikten gjelder for alle offentlige organ, også organ som jobber med andre ting enn språk. Plikten må tilpasses det enkelte organets arbeidsområder. Det å fremme norsk tegnspråk kan for eksempel være at et offentlig museum tilbyr videoguider på norsk tegnspråk, eller at et direktorat har forklaringsvideoer på norsk tegnspråk på nettsidene sine.

Tilgang til tegnspråk er en grunnleggende menneskerett. Plikten til å verne og fremme norsk tegnspråk må sees i lys av dette og av de kravene som FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) stiller til offentlige myndigheter.

Språkrådet har laget en mønsterpraksis med råd til offentlige organ om hvordan de kan oppfylle plikten til å verne og fremme norsk tegnspråk.

Det er viktig at det offentlige etablerer og vedlikeholder tegnspråkmiljø som døve og hørselshemmede har tilgang til hele livet.

Lær mer

Fant du det du lette etter?