Tegnspråk er språk som artikuleres ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og kroppsholdninger og oppfattes gjennom synet, i motsetning til talespråk, som artikuleres ved hjelp av stemmen og oppfattes gjennom hørselen. (Store norske leksikon)
Tegnspråkene er uavhengige av hørsel.
Nei, det kan de ikke. Likevel: Siden tegnspråkene er visuelle språk, kan tegnspråkbrukere med ulik bakgrunn tilpasse sin kommunikasjonsform til hverandre og kan forstå hverandre ganske godt.
I flere internasjonale fora brukes internasjonale tegn som et slags felles språk. Internasjonale tegn er i ulik grad påvirket av amerikansk tegnspråk (American Sign Language, ASL). Amerikansk tegnspråk kan være i ferd med å oppnå status som felles kommunikasjonsspråk – lingua franca – for tegnspråkbrukere på lignende måte som engelsk er det for mange talespråkbrukere.
Ifølge språkdatabasen Ethnologue finnes det 150 forskjellige tegnspråk i verden.
Stadig flere tegnspråk får en viss offisiell status i landet der de brukes.
Det er ikke mulig å angi et eksakt tall på tegnspråklige i Norge. Det finnes ingen offisiell samordnet språkstatistikk eller offentlig registrering av hvilket språk innbyggerne i Norge snakker.
Dagens norske tegnspråk har sannsynligvis oppstått blant de første kullene med barn som gikk på Throndhjems Døvstumme-Institut (grunnlagt i 1825). Barna utviklet språket på en spontan og naturlig måte og i samhandling med sin døve lærer, Andreas Christian Møller.
Møller hadde selv vært elev på Det Kongelige Døvstumme-Institut i København og tilegnet seg dansk tegnspråk. Norsk tegnspråk må fra begynnelsen av ha blitt påvirket av dansk tegnspråk. Vi vet svært lite om hvordan døve i Norge kommuniserte før 1820-tallet.
Nei. Norsk og norsk tegnspråk er ulike språk med ulikt opphav.
Norsk tegnspråk har helt andre mønstre for oppbygging og kombinasjon av ord (tegn) enn norsk. Hvis vi ser på rekkefølgen av tegn (ord) i en setning, minner norsk tegnspråk mer om kinesisk enn om norsk. Mye av grammatikken i norsk tegnspråk uttrykkes med ansiktsbevegelser, munnbevegelser og ulike former for peking. For eksempel fungerer øyenbrynsbruken i norsk tegnspråk på måter som kan minne om intonasjonen i talt norsk.
Ja, norsk tegnspråk har dialekter, men dialektene er ikke knyttet til geografiske områder. De har stort sett oppstått i og rundt områdene for de gamle døveskolene. De to eldste døveskolene ligger i Trondheim og Oslo.
Det kan se ut til at de skarpe dialektskillene i norsk tegnspråk i dag er i ferd med å viskes ut.
Norsk tegnspråk har også sosiale varianter som for eksempel ungdomsslang, kjønnsbetingede varianter og aldersbetingede varianter.
Nye tegn i norsk tegnspråk kan starte med bokstavering av et norsk ord og ende med et akseptert tegn. Et tegn kan også bli til gjennom avbildning eller etterligning av en visuell egenskap ved begrepet. Tegn kan dessuten lånes fra andre tegnspråk.
Alle nye tegn må tilpasses grammatikken i norsk tegnspråk for at de skal bli en etablert del av tegnforrådet. Altså er det ingen som «bestemmer», og det er til syvende og sist språkmiljøet og språkbrukerne som avgjør hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt.
Ja. Hver bokstav i alfabetet har en håndform. Mange har også sin egen bevegelse. I Norge har vi to typer håndalfabet: enhåndsalfabetet og tohåndsalfabetet.
I enhåndsalfabetet har noen av bokstavene flere alternative former. Enhåndsalfabetet ser ut til å ha sin opprinnelse i Trondheim. Tohåndsalfabetet brukes særlig på Østlandet og var svært utbredt tidligere. I dag ser det ut til at enhåndsalfabetet er i ferd med å fortrenge tohåndsalfabetet. Håndalfabetene gjengir bokstaver i skriftlig norsk, men vi finner også igjen bokstavtegnene i en rekke tegn som er blitt til under påvirkning fra norsk, for eksempel navnetegnet CHARLOTTE, som har håndformen fra enhåndsalfabetets C.
Delvis. I kommunikasjon mellom døve og hørende brukes ofte språklige blandingsformer der norsk tale kombineres med tegn.
Når det er talt norsk som dominerer slik kommunikasjon, kaller vi det ofte «tegn til tale», «tegn som støtte» (TSS) eller «norsk med tegnstøtte» (NMT). Slike kommunikasjonsformer kan vi også se i kommunikasjon mellom hørende voksne og hørende personer med ulike språkvansker, for eksempel barn med Downs syndrom. Tegnene bidrar til å gjøre de viktigste ordene tydeligere og kan være til god hjelp for mange som strever med å oppfatte eller tilegne seg talespråk. Men tegnene gjengir sjelden alle de norske ordene og informasjon om hvilken bøyningsform de brukes i. Derfor er det ikke snakk om noen fullstendig tegnversjon av talespråket.
Teiknspråkbrukarar er ein språkleg minoritet i Noreg. Dei har rett til å lære, møte og bruke språket sitt.
Døve og høyrslehemma barn skal ha tilgang til og opplæring i både teiknspråk og norsk, og skal ikkje måtte velje mellom dei to språka.
Norsk teiknspråk er eit fullverdig språk. Det er førstespråket til mange døve og høyrslehemma. Det er det einaste reelle høvet dei har til å få eit fullt utvikla språk, uavhengig av teknisk tilrettelegging. For dei aller fleste døve og høyrslehemma er norsk eit andrespråk.
Norsk teiknspråk er eit særleg utsett språk. Dei fleste døve og høyrslehemma er fødde av høyrande foreldre som ikkje har vore ein del av teiknspråkmiljøet i Noreg. Derfor er det viktig at det offentlege etablerer og held ved like teiknspråkmiljø som døve og høyrslehemma har tilgang til heile livet.
Norsk tegnspråk er et språk, en kulturbærer og et identitetsmerke på lik linje med norsk. Norsk tegnspråk er en forutsetning for menings- og ytringsfriheten for tegnspråklige. Norsk tegnspråk gir direkte tilgang til det språklige og kulturelle fellesskapet av tegnspråklige og til alle tegnspråklige arenaer.
ordbøkene.no
Søk