Lovspråket er gjennomgående mer abstrakt enn allmennspråket. Konkrete verb gjøres om til eller erstattes av substantiviske uttrykk. Slik omskriving med substantiv kan gjøre språket omstendelig og oppstyltet. Unødig omskriving med substantiv kalles gjerne for substantivsyke. Substantivsyken har ulike former.
I stedet for et konkret handlingsverb brukes et diffust og innholdsfattig verb (drive, foreta, forestå, gjøre, utføre mfl.) + substantiv (som oftest et verbalsubstantiv, altså et substantiv som er avledet av et verb):
Språket blir oftest bedre og ledigere hvis vi erstatter det innholdsfattige verbet substantivet med et konkret verb som beskriver handlingen:
I stedet for et konkret handlingsverb brukes substantiv (som oftest verbalsubstantiv) + skje eller finne sted:
Her kan vi bruke samme oppskrift som ovenfor:
Slik substantivisk uttrykksmåte er i bunn og grunn en språklig omvei.
Poenget er selvsagt ikke å unngå substantiv som ordklasse, men å unngå omskrivinger som gjør teksten unødig «papirknitrende» og tung å lese.
Bruk heller konkrete verb enn foreta, drive, forestå, utføre, underlegge + substantiv.
Bruk heller konkrete verb enn substantiv + skje eller finne sted.
Eksemplene ovenfor er forholdsvis enkle å tolke og skrive om. Som vi skal se, er det lett å finne mer kompliserte eksempler på omskriving med substantiv. Slike uttrykksmåter krever ofte mye av leseren.
Det høye abstraksjonsnivået i eksemplene nedenfor gjør språket unødig omstendelig og oppstyltet. Subjektet og det konkrete verbet forsvinner, og selve handlingen komprimeres inn i et abstrakt substantiv. Et slikt språk er ikke godt egnet til å beskrive konkrete handlinger eller tilfeller.
Vi gjør leseren en tjeneste hvis vi velger andre og mer konkrete uttrykksmåter. Vi kan hente fram det underforståtte subjektet og beskrive det som skjer, med et konkret verb.
Bakgrunn for eksempelet nedenfor: Politihøgskolen har fire studiesteder. De som søker, kan klage hvis de får avslag på søknaden om opptak, men de kan ikke klage hvis de får tildelt et annet studiested enn det de ønsker. Dette er formulert slik i politiloven § 24 tredje ledd (om opptak ved Politihøgskolen):
|
Eksempel |
Merknad |
Forslag til konkretisering |
| Tildeling av studiested er ikke gjenstand for klage. | Tildeling er gjort til subjektet i setningen, selv om det finnes konkrete personer som kan eller ikke kan klage. Både det handlende subjektet og det konkrete verbet er komprimert bort. | Søkere kan ikke klage på [vedtak om] tildeling av studiested. |
|
Eksempler |
Merknad |
Forslag til konkretisering |
|
Eksempel 1 Søknad om patent kan ikke leveres uten at samtykke foreligger fra departementet. |
Her er samtykket gjort til subjekt i setningen, selv om det finnes noen (departementet) som har samtykket. |
En søknad om patent kan ikke leveres uten at departementet har samtykket. |
|
Eksempel 2 Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet […] sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området. |
Utsendingen er gjort til subjektet i setningen, selv om det finnes en konkret person (arbeidstaker) som er sendt ut. Arbeidstakeren kan gjøres til subjekt i setningen. |
En arbeidstaker anses som utsendt også når en norsk virksomhet sender ham eller henne til et annet land innenfor EØS-området […]. |
| Eksempel | Merknad | Forslag til konkretisering |
| Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. | Inhabiliteten er gjort til subjektet i setningen, selv om det finnes en konkret person (underforstått: en folkevalgt) som er eller ikke er inhabil. Den folkevalgte kan gjøres til subjekt i setningen. | En folkevalgt er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv. |
| Eksempler | Merknad | Forslag til konkretisering |
|
Eksempel 1 Manglende tilbakemelding |
Manglende tilbakemelding er gjort til subjektet i setningen, selv om det må finnes konkrete personer (underforstått: studenter) som eventuelt ikke har gitt tilbakemelding og dermed mister studieplassen. Studentene kan gjøres til subjekt i setningen. |
Studenter som ikke gir tilbakemelding, kan miste studieplassen. |
|
Eksempel 2 […] Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstaker må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig […] |
Oversittelse er gjort til subjektet i setningen, selv om det finnes en konkret person (arbeidstaker) som oversitter fristen, dvs. ikke overholder den. Arbeidstakeren kan gjøres til subjekt i setningen. |
[…] En arbeidstaker som ikke overholder fristene, må likevel ikke utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig […] |
| Eksempler | Merknad | Forslag til konkretisering |
|
Eksempel 1 … eiendeler som skal være særeie etter bestemmelse av arvelater |
Her er det snakk om en person (arvelateren) som har tatt en avgjørelse. Da kan formuleringen konkretiseres. |
… eiendeler som skal være særeie etter arvelaterens beslutning eller: … eiendeler som skal være særeie fordi arvelateren har bestemt det |
|
Eksempel 2 Ved manglende samarbeidsvilje fra gjenlevende vil rettens avgjørelse kunne brukes av arvingene for å kreve innsyn. |
Her er det snakk om en person (den gjenlevende ektefellen) som ikke vil samarbeide. Da kan formuleringen konkretiseres. |
Hvis (den) gjenlevende (ektefellen) ikke vil samarbeide, kan arvingene bruke rettens avgjørelse for å kreve innsyn. |
Løft fram subjektet og bruk konkrete verb i stedet for substantivfraser.
ordbøkene.no
Søk