SøkeikonSøk

Nettseminar


Digitaliseringsdirektoratet, KS og Språkrådet samarbeider om ei rekke nettseminar om klarspråk. Seminara er digitale, gratis og opne for alle.

Nettseminar 25. september: God standard på tekster og tenester med klarspråk

Tid: 25. september kl. 11–12

Korleis kan vi bruke klarspråk for å oppnå ein god standard på tekstar og tenester? Finst det standardar som seier noko om når ein tekst er klar? Eller reglar som sikrar at ein bodskap er tilgjengeleg for alle? Kan ein tekst bli så høfleg og skånsam at språket blir uklart? Desse spørsmåla prøver vi å svara på under dette nettseminaret.

Forvaltningsstandarden for begrepsbeskrivelser skal sikre at omgrep som blir forvalta av det offentlege, blir skildra og gjort tilgjengelege på ein standardisert og maskinleseleg måte, slik at verksemder enklare kan byggje vidare på omgrepsarbeid som andre har gjort. Presist definerte omgrep med tilhøyrande fagtermar er ein viktig del av arbeidet med klarspråk. Jim Yang frå Digitaliseringsdirektoratet presenterer standarden for oss.

Marianne Bugge Nordberg i KS arbeider med samanhengen mellom klarspråk og digitaliseringa av offentlege tenester. Ho skal fortelja om eit arbeid med ei ny digital innsynsløysing i barnevernet, og om korleis vi kan sikre klart språk i alle tekstane som barn og foreldre må lesa og bruke.

Nokre gonger kan det vera viktigare å ikkje støyte nokon enn å vera tydeleg. I det offentlege kjem vi stadig over ord som kan oppfattast som belastande. Professor Jan Svennevig vil vise oss korleis ord endrar innhald over tid, og korleis skriftspråket blir påverka av moderasjon i det munnlege språket.

I fjor kom verdas fyrste internasjonale standard for klarspråk, og nå er han omsett til norsk. Ivo Spira frå Standard Norge gjev oss ei innføring i standarden og korleis vi kan bruke han.

Program

  • Jim Yang, seniorrådgjevar i Digitaliseringsdirektoratet
  • Marianne Bugge Nordberg, spesialrådgivar for forsking, innovasjon og digitalisering i KS
  • Jan Svennevig, professor i språkleg kommunikasjon ved Universitetet i Agder
  • Ivo Spira, prosjektleiar i Standard Norge

Opptak av tidlegare nettseminar

Hvis du ikke har tillatt bruk av informasjonskapsler, vil ikke YouTube-filmene vises. Du kan endre innstillingene ved å klikke på «Administrer informasjonskapsler» nederst på siden («Marknadsføring» må være slått på).

Overskrifter, ingresser og mellomoverskrifter har fått mye oppmerksomhet i klarspråkarbeidet – med rette. Men hva med brødteksten, selve innholdet? Har vi glemt den i alt mylderet? Hva med de vanskelige vedtakene, de farlige fritekstfeltene, de besværlige begrunnelsene og den sjangeroverskridende chatten?

  • Det vanskelige vedtaket ved Sara Koppang i Oslo kommune
  • Hvordan bli forstått i chat? Erfaringer fra karriereveiledning.no ved Marit Overrein og Julie Gjengedal i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
  • Tips og råd om gode begrunnelser ved Henrik Rode Evensen i Sivilombudet
  • Forbokstaver for feinschmeckere ved Dagfinn Rødningen i Språkrådet

Å involvere brukarane er ein sentral del av klarspråksfaget. Det er berre mottakarane av ein tekst eller ei teneste som veit om produktet fungerer slik det skal. Derfor krev språklova at det offentlege tilpassar språket til mottakaren. Men korleis skal vi stille gode og nyttige spørsmål til brukarane? Kven skal vi involvere? Korleis brukar vi innsikta? Og har brukarane alltid rett?

  • Språk og innhald i heile brukerreisa ved Martine Kværner Roberts, Oslo Origo i Oslo kommune
  • Metodar for brukarinnsikt ved Camilla Orten og Heidi Rasmussen, skatteetaten
  • Testing, testing – korleis kan brukartesting bidra til klarare vedtak? ved Kathrine Meitzner og Britt Kristin Ese, Nasjonalt klageorgan for helsetenesta
  • Strategiar for å skrive høfleg og nært ved Ingrid Serine Hvidsten, tidlegare klarspråksstudent

Se nettseminaret på YouTube for å se en tekstet versjon. Nettseminaret er tekstet automatisk, derfor kan det forekomme feil.

Program

  • Om språkloven og etterlevelse ved Espen Sunde, kanaldirektør i Nav
  • Bedre av å bli kikket i korta ved Jeanette Christensen, kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse
  • Godt språk er god forvaltning ved Åse Wetås, direktør i Språkrådet
  • Offensive språklige retningslinjer ved Birthe Johanne Fredheim Finstad, kommunikasjonsrådgiver i Vestland fylkeskommune
  • Bli med i ordbokkulissene ved Terje Svardal og Klara Sjo, ordbokredaksjonen ved Universitetet i Bergen
  • New Zealands klarspråkslov på tre minutt ved Lynda Harris, daglig leder i Write

Dette nettseminaret presenterer fem gode døme på praktisk klarspråksarbeid. Fellesnemnaren for dei fem døma er at dei handlar om samarbeid og språkforbetring.

Program

  • Korleis skrive godt saman? ved Guri Sandvik, Miljødirektoratet
  • Frå kaotisk korrektur til smidig samskriving ved Hilde Holte Eriksen, Statens pensjonskasse
  • Éin etat med éi stemme ved Iselin Hangaas Brenna, skatteetaten
  • Slik jobbar vi saman med politikarane om klart språk i saksframlegg ved Frøydis Osa, Nordre Follo kommune
  • Fann du det du leitte etter? Om tilbakemeldingar frå innbyggjarane ved Ann-Kristin Loodtz, Bergen kommune

Klarspråksfeltet utviklar seg når ulike opplevingar og perspektiv blir samla og systematisert. Våren 2023 kjem det både ein rapport og ein standard som samlar slike erfaringar, og som viser kva som er viktig her og no. I dette nettseminaret ser vi nærare på nokre av vårens store hendingar.

Program

  • Pia Lane, professor i fleirspråklegheit ved UiO og medlem av sannings- og forsoningskommisjonen
  • Laila Susanne Vars, rektor ved Sámi allaskuvla – Samisk høgskole
  • Christopher Balmford, leiar av arbeidet med ISO-standard for klarspråk
  • Anette Sollid, leiar for arbeidsgruppa for klart språk i Sunnfjord kommune
  • Kjetil Gundersen, seniorrådgjevar i Språkrådet

Hva kan det offentlige tjene på å investere i språkarbeid? Det er godt dokumentert at klart språk har positive effekter, både for innbyggerne og virksomheten. Men til nå har vi manglet gode kvantitative målinger som tallfester effekten av klart språk!

På dette seminaret lanserer KS et FoU-prosjekt. Samfunnsøkonomer fra Menon Economics har klart å isolere effekten av klart språk og finne ut hvor mye penger to kommuner har spart på å forbedre tekster.

Program

  • Simen Pedersen, samfunnsøkonom i Menon Economics
  • Tine Grüner Larsen og Kjartan Kvilekval, avdelingsleder og rådgiver i Bergen kommune
  • Birgitte Tørnby, kommunalsjef i Tønsberg kommune
  • Adam Tzur, kommunikasjonsleder i Sintef

 

Vi er alle i kontakt med helsevesenet i løpet av livet, både som pasienter og pårørende. I slike situasjoner kan vi være sårbare, forvirra eller redde. I noen tilfeller står det om liv. Da er det ekstra viktig at informasjonen vi får, er klar og tydelig, og at den formidles i et språk som kan brukes både av fagfolk og pasienter. 

Program

  • Godt språk gir gode helsetjenester ved Erlend Hem, professor i atferdsmedisin og leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk 
  • Når pasienten bestemmer språket ved Elin Solvang, tidligere kommunikasjonsansvarlig i innbyggerportalen til Helseplattformen 
  • Norske fremfor engelske faguttrykk: Hvorfor så vanskelig? Hvorfor så lett? ved Petter Gjersvik, medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og professor i hudsykdommer
  • Pasientvennlige termer i IT-systemer i helsesektoren. Hvorfor og hvordan? ved Alfhild Stokke, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse
  • Hvordan kan arbeid med innkallingsbrev være starten på en aldri så liten revolusjon? ved Vibeke Herikstad, tidligere ansvarlig for digitale innbyggertjenester i Helse sør-øst RHF 
  • Lidelsens tolk – når språket skaper avstand ved Aud Irene Svartvasmo, avdelingsleder i preste- og diakontjenesten ved Diakonhjemmet sykehus  
  • Boka Pasientjournalen – språk, dokumentasjon og helsekompetanse ved Magne Nylenna, ordbokredaktør og professor i samfunnsmedisin

Nettseminaret ble arrangert i samarbeid med Gruppe for norsk medisinsk fagspråk.

Vi feiret den internasjonale klarspråksdagen 13. oktober med et nettseminar om inkluderende språk og språklig mangfold.
 
Hvordan henger språk og teknologi sammen, hvordan kan vi jobbe for å tilrettelegge tekster for bestemte målgrupper, og hva har inkluderende språk å si for rettssikkerheten?

Program

  • Klarspråksverden rundt på ti minutter ved Margrethe Kvarenes, president i PLAIN
  • Five things we learned at «Access for all» ved Julie Clement, president i Clarity og Barbra Kingsley, Center for plain language
  • Tolkens dilemma – klarspråk i rettsalen sett fra tolkens perspektiv ved Assia Chelaghma, statsautorisert tolk og rådgiver i UNE
  • Språkteknologi for minoritetsspråk gir frihet til å bruke eget språk ved Inga Lill Sigga Mikkelsen, overingeniør i Divvun-gruppen ved UiT
  • Progress in Plain Language in Argentina ved Joanna Richardson, klarspråksunderviser

Klarspråksparagrafen i språklova seier at det offentlege språket skal vera klart, korrekt og tilpassa målgruppa. I dag står korrekt språk på menyen. Korleis blir det korrekte språket til, og kvar finn vi det? Kan vi bruke hen i tekster frå det offentlege no? Finst det reglar for punktlister?

Program

  • Når nyord får form. Korleis blir det korrekte språket til? ved Dagfinn Rødningen, Språkrådet
  • Hen er her! Eit innblikk i hens veg til ordbøkene ved Daniel Ims, Språkrådet
  • Kvar finn vi det korrekte språket? Og korleis bruker vi ordbøkene? ved Margunn Rauset, Universitetet i Bergen
  • Punktlister punkt for punkt ved Anna Senje, Språkrådet
  • Korleis får vi nye språkvanar på jobb? ved Helle Beer Urheim, Språkrådet

Den nye språkloven slår fast at alle offentlige organ skal skrive klart. Men hvordan lykkes vi med klarspråksarbeidet i praksis? Og hvordan snakker vi om klarspråk? 

Innledere

  • Inger Margrethe Hvenekilde Seim, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
  • Martin Lerberg Fossum, Klima- og miljødepartementet
  • studenter fra klarspråksstudiet, Universitetet i Oslo
  • Ann Helen Langaker, Språkrådet
  • Helle Beer Urheim (praksisstudent), Språkrådet/UiO

 

Språklova gjeld frå 1. januar 2022.  Paragraf 9 slår fast at offentlege organ skal kommunisere på eit språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa. Men kva betyr det for deg? Kva kan du, og kva må du? 

Innleiarar

  • Ingrid Olsson, Språkrådet i Sverige
  • Åse Wetås, direktør i Språkrådet
  • Margrethe Kvarenes, president i Plain Language Association International (PLAIN) og seksjonssjef i Språkrådet
  • Tonje Bruun, Utlendingsnemnda (UNE)
  • Erlend Lønnum, Språkrådet

Nettseminar om formidling, fagspråk og strategispråk

Hvordan formidler man faget sitt på best mulig måte? Når blir språket for generelt, og når blir det for detaljert? Hva skal til for å nå fram med et budskap?

Innledere

  • Kristin Høie Walstad, kommunikasjonsrådgiver i Stavanger kommune
  • Børge Lund, skaper av tegneserien LUNCH
  • Adam Tzur, kommunikasjonsleder i Sintef
  • Anna Senje, seniorrådgiver i Språkrådet

Demokrati, deltakelse og tillit er verdier vi setter høyt i det norske samfunnet. Den 10. september vil vi se nærmere på hvordan vi kan bruke språket for å sikre deltakelse i ulike demokratiske prosesser. Hvordan kan vi øke valgdeltakelsen? Hva skal til for at flere engasjerer seg i lokalpolitikken? Og hva skjer når et politisk saksframlegg er vanskelig å forstå?

Innledere

  • Irene Kinunda Afriyie, skribent og konsulent
  • Mira Svartnes Thorsen, lokalpolitiker for Kristiansand MDG
  • Camilla Dunsæd, kommunedirektør i Kristiansand kommune
  • Elisabeth Engemyr, kommunalsjef for innbyggerdialog i Kristiansand kommune
  • Vidar Lynghammar, språkkonsulent i NTB Arkitekst
  • Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo

Mange toppledere har skjønt at det lønner seg å investere i klarspråk. I dette nettseminaret forteller Nav-direktør Hans Christian Holte hvorfor klarspråk er en av fem hovedsatsninger i etaten. Sammen med to kollegaer gir han deg også svarene på hvordan en så stor offentlig virksomhet lykkes med satsingen på klarspråk.

Ingvill Eriksen i Direktoratet for e-helse fikk utmerkelsen «Årets trekkhund» under årets utdeling av klarspråksprisene. Hun viser hvordan hun har motivert og trukket med seg ledere og kollegaer i arbeidet med et klart helsespråk.

Program

  • Derfor er klarspråk viktig, særlig for tjenesteutviklingen i Nav
    Hans Christian Holte, direktør i Nav
  • Slik har vi forbedret tekstene. Om arbeidsavklaringspenger (AAP) på nav.no
    Miriam Eileen Nes Begnum, seniorrådgiver i Nav
  • Tydelig og rett på sak. Klarspråk og språkverksteder i fylker og på Nav-kontorer
    Eva Bekkelund-Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Nav
  • Hvordan motivere til klart helsespråk?
    Ingvill Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for e-helse

I dette nettseminaret får du presentert Språkrådets veiledning med skreddersydde skriveråd som kan gjøre språket ditt klarere uten at det går ut over innholdet og presisjonsnivået. Du får høre om Mattilsynets erfaringer med å skrive brukerorienterte og digitaliseringsvennlige regler, og om metodene UiO bruker når jusstudenter skal lære å skrive regelverk.

Program

  • Derfor er klart språk i regelverk viktig
    ved produktutviklingssjef Ida Marie Pedersen i Zinzino
  • Godt språk i regelverk
    ved seniorrådgiver Anna Senje i Språkrådet
  • Hva skal til for å lage klar, presis og digitaliseringsvennlig juss?
    ved jurist Solveig Bjørnerud Khan i Mattilsynet
  • Lovlab som metode
    ved førsteamanuensis Jon Christian Nordrum ved Det juridiske fakultetet ved UiO

Kontaktperson

Sigrid Sørumgård Botheim

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.