Aksenttegn og apostrof
Det er lett å blande sammen aksenttegn og apostrof. Hva er hva? Hvilke aksenttegn har vi, og hvordan vet vi hvilket av dem vi skal bruke? Når må vi bruke disse tegnene, og når skal eller kan vi la være?
Det er lett å blande sammen aksenttegn og apostrof. Hva er hva? Hvilke aksenttegn har vi, og hvordan vet vi hvilket av dem vi skal bruke? Når må vi bruke disse tegnene, og når skal eller kan vi la være?
Aksenttegn og apostrof er ikke det samme. Aksenttegn settes over bokstaver, mens apostrof settes mellom eller etter bokstaver. Tegnene har vidt forskjellige bruksområder. Her er de viktigste reglene.
Aksenttegn settes over vokaler for å markere for eksempel trykk. Vi har tre aksenttegn:
Akutt aksent er obligatorisk i noen personnavn av utenlandsk opphav og i utenlandske geografiske navn, der aksenten markerer hovedtrykk:
Akutt aksent blir brukt i visse fremmedord som ender på trykksterk e:
Merk at aksent ikke er obligatorisk i disse ordene. Det er særlig vanlig å sløyfe aksenten i de bøyde formene av ordene:
Det skal ikke være aksenttegn i ord som disse:
Vi kan bruke akutt aksent (ikke grav aksent!) for å markere forskjellen mellom den ubestemte artikkelen en/ein og tallordet 1:
Grav aksent er obligatorisk i noen utenlandske navn:
Det skal ikke være aksenttegn i lånord som disse:
Vi kan bruke grav aksent for å skille adverbet òg (= også) fra konjunksjonen og:
Sirkumfleks aksent er obligatorisk i noen utenlandske navn:
Aksenten er valgfri i fremmede ord og vendinger:
Husk: Det er bedre å sløyfe aksenttegn enn å bruke feil aksenttegn.
Apostrof [’] må ikke forveksles med aksenttegn [` og ´].
Både på norsk og engelsk brukes s for å markere genitiv (eieform).
På engelsk skal det stå apostrof foran genitivs-s: Linda's car. Men i norsk uttrykkes genitiv bare med en etterstilt s:
I ord som slutter på -s, -x eller -z, markeres genitiv bare med apostrof, ikke s:
Merk: Det er skriftbildet og ikke uttalen som er avgjørende. Det betyr at vi skal følge hovedregelen (dvs. genitivs-s uten apostrof) i tilfeller som dette:
Apostrof markerer at noe er utelatt:
Helt til slutt: Det heter «O jul med din glede», ikke «O’ jul med din glede».
O er nemlig en interjeksjon (et utropsord) med omtrent samme betydning som «Å!». Det er altså ingen grunn til å sette apostrof her.
Apostrof på tastaturet
Apostrofen ligger på samme tast som stjerne (*).
Du kan også bruke kombinasjonen ALT+0146 (på det numeriske tastaturet).