SøkSpråklig gjennomgang av lovtekster
Stadig oftere stilles det krav om at språket i lovtekster skal vært klart. Språkrådet kan hjelpe lovutvalg og departementer med å oppfylle dette kravet.
Stadig oftere stilles det krav om at språket i lovtekster skal vært klart. Språkrådet kan hjelpe lovutvalg og departementer med å oppfylle dette kravet.
Språkrådet tilbyr kvalitetssikring av språket i viktige lover som angår mange. Vi bistår etter kapasitet. Siden det er stor overvekt av bokmål i det norske lovverket, prioriterer vi forespørsler som gjelder nynorske lovtekster.
Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig.
Curt A. Lier, tidligere president i Juristforbundet (2015)
Språkrådet tilbyr tradisjonell språklig kvalitetssikring av lovtekster. Med det mener vi grundig gjennomgang og redigering av teksten på alle nivåer – fra tegnsetting og setningsbygning til overskrifter, logisk sammenheng og avsnittsplassering. Vi tilbyr også hjelp med oversettelse av viktige lovtekster fra bokmål til nynorsk.
Språkrådets tilbud om bistand er begrenset til språklig kvalitetssikring av lovtekster. Utredninger, og proposisjoner og plandokumenter har vi ikke kapasitet til å gjennomgå. Vi tilbyr heller ikke ren sluttkorrektur i siste runde.
Vi gjør oppmerksom på Språkrådets bistand til språklig kvalitetssikring av en lovtekst ikke er til hinder for at Språkrådet kommer med innspill om den samme lovteksten i formelle høringsrunder.
Viktige avgjørelser om innhold og struktur må være tatt før Språkrådet kommer inn i bildet. Det er ikke hensiktsmessig å trekke oss inn før det foreligger konkrete tekstutkast (f.eks. noen kapitler).
Vi bruker en tverrfaglig arbeidsmetode som er velprøvd og har gitt gode resultater. Metoden, som gjerne kalles skriveverksted, kan skisseres slik:
Språkrådet påpeker uklarheter og hindringer i tekstene og foreslår endringer som kan lette forståelsen. I samråd med skribentene finner vi løsninger som både er forståelige, språklig gode og faglig holdbare. Skriveverkstedmetoden er ressurskrevende, men svært nyttig og lærerik for alle parter.
Ressurser inn i konkret lovarbeid er det som gir virkning fordi man bli utfordret på eget stammespråk og måten man skriver det på. […]. Det holder ikke å gå på seminarer og snakke om det, men man må sitte ved bordet og se på hvordan setningene kan skrives, slik at de som ser det utenfra kan se at dette blir mindre tilgjengelig enn det det kan være.
Klart lovspråk kommer ikke inn med møter og seminarer, men i den prosessen der man jobber med utredning og konkrete tekster – det er språkverkstedene som er veldig vellykkede.
Og så tror jeg at sånne prosjekter hvor man faktisk setter av tid til å gå gjennom hele lover med hensyn til språk, er veldig lærerikt for dem som er med. Men kanskje også for andre, om man utnytter dem som har lært noe, på en fornuftig måte etterpå. Jeg har mest tro på at man får møkk på fingrene, og må gjøre en jobb, kanskje mer enn å sitte å lese eller gå på skrivekurs. Det er jo en utfordring for alle i departementene å skrive klart, ikke bare jurister.
Kilde: Opinion for Difi (2017): Lovspråkundersøkelse i departementene
Vi må få delta i møter og diskutere teksten med dere (se omtalen av arbeidsmetoden ovenfor), og vi må ha rimelige tidsfrister. Send oss teksten senest en uke før arbeidsmøtet.
Endringslover blir sjelden gjennomgått språklig, noe som kan føre til redusert språklig kvalitet og konsistens i eksisterende lover. Det gjelder særlig lover på nynorsk.
Språkrådet tilbyr derfor en litt enklere løsning – et «hurtigspor» – for endringslover og løsrevne paragrafer: ikke skriveverksted og full språklig gjennomgang, men rask heving av kvaliteten på teksten gjennom skriftlige innspill og dialog på e-post. Dette tilbudet er begrenset til nynorske lovtekster.
Skriv til stat@sprakradet.no.