SøkOrd og uttrykk som ofte forveksles
Her finner du ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.
Her finner du ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.
| affektere | affisere |
| (lat. affectare av ad 'til' og avl. av facere 'gjøre') late som, hykle | (lat. afficere 'påvirke' av ad 'til' og facere 'gjøre') gjøre inntrykk på, påvirke |
| affektert oppførsel (tilgjort, unaturlig) | Jeg lar meg ikke affisere av dette |
| aktivere | aktivisere |
| sette i funksjon, gjøre virksom | gjøre aktiv, få i virksomhet, sette noen i gang med noe |
| Nødpeilesenderen aktiveres når den kastes over bord | Det er viktig å aktivisere barn Læreren må aktivisere elevene |
| alle og enhver | noen (og) hver |
| alle | mange |
| Det er noe alle og enhver vet, at sola står opp i øst | Noen hver kan bli fristet av et lekkert dessertbord |
| allmenn | alminnelig |
| felles (for alle), generell | vanlig, ordinær, middels |
| Saken har allmenn interesse | Han er en helt alminnelig mann |
| altfor (adv.) | alt for |
| for, i for stor grad | |
| Straffen var altfor streng | Hun er alt for ham Kongens valgspråk er «Alt for Norge» |
| amoralsk | umoralsk |
| som faller utenfor moralsk bedømmelse; som ikke har følelse for moral | moralsk forkastelig; som er preget av dårlig moral |
| En amoralsk handling ligger utenfor enhver moralsk vurdering Dyr er amoralske | Heleri er like umoralsk som tyveri Å oppføre seg som et dyr er umoralsk |
| anerkjenne | erkjenne |
| 1 erkjenne som riktig, gyldig | 1 oppfatte noe som det er, innse |
| anerkjenne et krav anerkjenne en rekord | erkjenne de faktiske forholdene |
| 2 godta, akseptere | 2 bli klar over, innrømme |
| anerkjenne en stat | Jeg må bare erkjenne at du har rett erkjenne seg skyldig |
| 3 respektere, hylle | |
| Hun er en anerkjent forfatter |
| ankomst | atkomst | adgang |
| det å komme fram, komme | vei e.l. som fører fram til noe; adgang i betydning 1 | 1 vei som fører til et sted; inngang |
| melde sin ankomst bli møtt ved ankomsten billettkontroll ved både avgang og ankomst | Tomta har lett atkomst fra riksveien. | adgangen var sperret |
| 2 mulighet til å komme inn eller gjøre bruk av; tilgang | ||
| adgang forbudt Det blir adgang til å stille spørsmål ha adgang til råstoffer skaffe seg adgang til noe |
| arm | erme |
| kroppsdel | del av klesplagg |
| arte seg | utarte |
| te seg, skikke seg, fortone seg (som) | utvikle seg til noe verre, degenerere |
| Ingen vet hvordan framtida vil arte seg | Diskusjonen utartet til munnhuggeri |
| asosial | usosial |
| uten evne eller lyst til å innordne seg i et samfunn | 1 som ikke tar hensyn til hele samfunnets beste |
| en asosial person | en usosial politikk |
| 2 (om personer:) lite omgjengelig; uselskapelig | |
| Ikke vær så usosial! |
| avfinne seg med | innfinne seg |
| finne seg i noe, bli nødt til å godta noe | komme, møte opp, være her/der |
| Vi må avfinne oss med det | Du må innfinne deg der i morgon klokka sju |
| avvike | fravike |
| 1 vike av | vike fra, unnlate å følge |
| avvike fra prinsippene sine | Vi kan ikke fravike reglene i dette tilfellet. |
| 2 ikke stemme overens, skille seg fra | |
| Bildene avviker noe fra produktene i butikken Junitemperaturen avviker ikke mye fra normalen |
| bedervet | fordervet |
| ødelagt, skjemt (om matvarer) | ødelagt, skadet (i overført betydning) |
| Bedervet kjøtt er helsefarlig. | moralsk fordervet le seg fordervet |
| benekte | fornekte |
| bestride gyldigheten av noe, utelukke, nekte for | ta avstand fra, nekte å kjenne, ikke ville vedkjenne seg |
| Hun benekter at hun har gjort det. Denne påstanden kan jeg hverken bekrefte eller benekte benekte at noe har funnet sted | Peter fornektet Jesus fornekte sin fortid |
| bevilge | innvilge |
| løyve, stille penger til rådighet (etter vedtak) | gå med på noe, samtykke i noe (som noen har bedt eller søkt om) |
| Kommunestyret bevilget penger til ungdomsarbeid | Søknaden ble innvilget. Hun fikk innvilget to års permisjon |
| bevilge seg | |
| ta seg råd til, koste på seg | |
| bevilge seg en ny paraply |
| bevilgning | bevilling |
| pengetildeling | løyve, konsesjon, offentlig tillatelse |
| skjære ned på bevilgningene | skjenkebevilling, advokatbevilling |
| dedisere | dedikere |
| tilegne | innrette til et visst formål |
| Romanen var dedisert til forfatterens ektefelle | grafikkløsninger med dedikert minne |
| dermed | derved |
| med det, vips | slik, på den måten |
| Presidenten trykte på knappen, og dermed var krigen i gang Dermed basta! Det er ikke dermed sagt at ... | Presidenten trykte på knappen for derved å starte krigen |
| diskré (også skrevet diskret) | diskret |
| varsom, taktfull, dempet | atskilt, avgrenset, distinkt |
| Han holdt seg diskré i bakgrunnen | Diskret matematikk handler mest om hele tall |
| dramatisk | drastisk |
| handlingsmettet, spennende; preget av dramatikk | sterk, krass |
| store dramatiske begivenheter saken tok en dramatisk vending | ta i bruk drastiske virkemidler gå til det drastiske skrittet å permittere de tilsatte |
| en gang | engang (adv.) |
| Det var en gang en konge ... | Det er nå engang slik Ikke engang dette klarer du! |
| etterlate seg | overlate |
| Han etterlot seg ektefelle og to barn Hun etterlot seg en stor formue | 1 la få, avstå, overdra |
| Jeg overlot sitteplassen min til en pensjonist | |
| 2 betro, la (noen utføre noe) | |
| Overlat denne saken til meg! | |
| 3 utlevere, gi over til | |
| overlate noen til sin skjebne Han ble overlatt til seg selv |
| etter som | ettersom |
| etter hvert som | fordi |
| Etter som tida gikk, ble han tykkere og tykkere | Du skal få det som du vil, ettersom du maser sånn |
| forbedre | utbedre |
| gjøre bedre | reparere, gjøre i stand |
| forbedre seg forbedre treningsresultatene | utbedre en skade på huset |
| forefalle | forfalle |
| inntreffe, hende | 1 gå tilbake |
| Det kan forefalle | Huset har forfalt la kroppen sin forfalle et forfallent hus |
| forefallende | 2 henfalle |
| (i uttrykket forefallende arbeid) ’arbeid som til enhver tid må gjøres’ | forfalle til drikk |
| 3 skulle betales | |
| Lånet forfaller 1. april forfalte renter |
| foregripe (overført betydning) | forgripe seg |
| la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi, gjøre noe før tiden er inne | 1 stjele, tilegne seg ulovlig |
| foregripe utviklingen foregripe begivenhetenes gang | forgripe seg på annenmanns eiendom |
| 2 antaste, øve vold mot, legge hånd på (særlig seksuelt) | |
| forgripe seg på mindreårige forgripe seg på kassabeholdningen |
| foreholde noen noe | forholde seg |
| framholde, påpeke (noe betenkelig, uheldig) | 1 ha seg |
| Da vi foreholdt dem den store risikoen ved prosjektet, ombestemte de seg | Det forholder seg slik at ... |
| oppføre seg, være | |
| forholde seg rolig, avventende, taus | |
| 2 ha samme forhold til | |
| 3 forholder seg til 6 som 1 til 2 |
| foreskrive | forskrive |
| 1 anbefale, forordne | 1 bestille skriftlig |
| Legen foreskrev klimaforandring. | Legen forskrev 200 Valium |
| 2 påby, reglementere bare i partisippform: | 2 love bort, forplikte |
| Huset skal bygges etter foreskrevne regler | bare refleksivt: Dr. Faustus forskrev seg til djevelen |
| forestille seg | forstille seg |
| tenke seg, ane; drømme om | gjøre seg annerledes enn en virkelig er (for å skjule sine egentlige hensikter e.l.) |
| Du kan vel forestille deg reaksjonen | Stol ikke på det smilet, han forstiller seg alltid overfor kvinner |
| foretrekke | fortrekke |
| like bedre enn; heller ville (ha) | 1 (uten objekt) forsvinne; trekke vekk |
| Jeg foretrekker smør framfor margarin | Uværet fortrakk i østlig retning Det er best vi fortrekker |
| (med objekt) trekke sammen (ansiktsmuskler): | |
| Han fortrakk ansiktet av smerte Hun fortrakk ikke en mine (forandret ikke ansiktsuttrykket) |
| forfordele |
| gi mindre enn en har rett på ved fordeling |
| kjenne seg forfordelt bli forfordelt ved skifte |
| gå fra borde | gå fra bordet |
| 1 (konkret betydning) gå i land fra et skip, slutte som sjømann | (konkret betydning) forlate et matbord |
| 2 (overført betydning) slutte i en ledende stilling | Presidenten gikk fra bordet (dvs. forlot matbordet) |
| Presidenten gikk fra borde (dvs. trakk seg som president) |
| gi etter | gi ved dørene |
| (om underlag e.l.) svikte | gi noe gratis, gjøre innrømmelser |
| Brua gir etter | |
| (om person) bøye seg, vike | |
| gi etter for overmakten |
| gjenspeile | henspille på |
| reflektere, vise tilbake på | hentyde til |
| Kunst som gjenspeiler virkeligheten Spillerens ansikt gjenspeilte iveren hans | Aksjemeklerens «veni, vidi, vici!» henspilte på Cæsars seiersmelding i år 47 f.Kr. |
| halvårlig | halvårig |
| som finner sted hvert halvår | som varer et halvt år |
| Lånet nedbetales med halvårlige bidrag | et halvårig regnskapskurs |
| Se gjenspeile |
| hov (flertall: hover el. høver) | håv |
| tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos dyr av hesteslekten (hovdyr) | nettpose på stang (til fangst av fisk eller insekter) |
| Hesten skrapte med hoven Mannen med hoven (djevelen) | fange krabber med håv |
| (med å-uttale) hedensk gudshus i norrøn tid |
| human | humanitær | humanistisk |
| ’menneskelig, hensynsfull’ | 'som er opptatt av, arbeider for menneskenes beste' | som gjelder humanisme el. humaniora |
| Alle visste at han var en human sjef | Kirkens Nødhjelp driver humanitært hjelpearbeid | humanistiske fag: fag som historie, litteratur, språk (og iblant også teologi og jus o.l.), humaniora |
| I medisinsk fagspråk: hos mennesker | ||
| human genetikk |
| hylle | tulle | tylle (verb) |
| innhylle | (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) | drikke grådig, helle (i seg) |
| hylle inn i et slør Hun var innhyllet i et slør Fjellet lå innhyllet i tåke (overført betydning) problemet innhylles i tåkeprat | 1 rulle, svøpe, vikle | tylle i seg store mengder vin |
| tulle tråden på snella tulle (seg) inn i (mer dagligdags) Barnet var inntullet i et teppe | ||
| 2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst | ||
| 3 ta feil, si noe dumt | ||
| 4 ikke mene alvor, tøyse |
| i følge | ifølge |
| sammen | etter hva som er sagt, skrevet, opplyst |
| Ifølge avisa kom de to i følge |
| i live (konkret betydning) | i livet (overført betydning) |
| levende | Vedtaket ble satt ut i livet (dvs. realisert) |
| være i live Den savnede ble funnet i live |
| i ly av | i lys av |
| beskyttet av, vernet av, under dekke av | på bakgrunn av |
| flykte i ly av mørket | i lys av den historiske utviklingen ... |
| imøtegå | imøtekomme |
| argumentere mot og søke å gjendrive | oppfylle, gå med på |
| Vi vil imøtegå den påstanden | Vi kan dessverre ikke imøtekomme Deres ønsker (Jf. imøtekommende, som betyr elskverdig, forekommende, velvillig.) |
| inntreffe | treffe/ramme |
| hende, skje, oppstå | treffe blinken bli truffet (rammet) av en kule Orkanen traff/rammet øya med en hastighet på over 55 m/s. Orkanen rammet øysamfunnet hardt. Pandemien rammet Norge i mars 2020. |
| Hendelsen/ulykken/døden inntraff på det mest uventede tidspunktet. | Verbet treffe kan ta objekt. En pandemi kan i prinsippet treffe et land. |
| Verbet inntreffe kan ikke ta objekt. Vi kan altså ikke si at noe «inntreffer noe» eller «noen». For eksempel kan ikke en pandemi «*inntreffe et land». |
| jammen | ja, men |
| virkelig, sannelig | svarordet ja + innvendingsordet men |
| Jammen er det kaldt i dag! | Ja, men hvor kaldt er det egentlig? |
| kjølvann | kjølevann |
| kjølstripe, stripe i vann etter fartøy | vann som blir brukt til å kjøle ned maskiner, aggregater o.l. |
| følge i kjølvannet på noe = følge like etter Hunger fulgte i krigens kjølvann | kjølevannet fra et atomkraftverk |
| klinkende | knakende | knekkende |
| klinkende klart | knakende godt | knekkende likegyldig |
| klokkeklar | krystallklar |
| tindrende klar, lys og ren (om stemme eller lyd) | 1 klar, gjennomsiktig som krystall |
| en klokkeklar stemme | krystallklart vann |
| 2 (i overført betydning) svært tydelig | |
| Han var krystallklar på dette punktet (dvs. det var ikke tvil om hva han mente) |
| lenger | lengre |
| av adverbet langt (litt lenger til venstre) eller av lenge | lengre av adjektivet lang |
| Jeg vil ikke sitte her lenger Lyspæra virket lenger enn antatt | i lengre tid Han virket lengre enn jeg/meg |
| lide av (konkret betydning: om sykdom) | lide under (overført betydning: om en situasjon, et problem, en mangel) |
| lide av influensa | Dette er en situasjon som vi alle lider under |
| lid(d)erlig (adjektiv) | liddelig (adverb) |
| usedelig, slibrig, grov | svært, i høy grad |
| en lid(d)erlig vits en lid(d)erlig mann lid(d)erlig snakk | Det var liddelig artig være liddelig sulten |
| mangelfulle sikringstiltak | manglende sikringstiltak |
| sikringstiltakene som ikke er gode nok, de har mangler | sikringstiltak som ikke finnes i det hele tatt, de mangler |
| materiell, materiellet | material(e) – materialet – flere material(er) el. mer material(e) – alle materialene/materiala |
| utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet | 1 emne, råstoff som skal bearbeides, byggevirke |
| militært materiell, teknisk materiell | et hardt materiale organiske materialer materialer til huset |
| 2 tilfang, innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid | |
| samle materiale til avhandlingen tallmateriale | |
| 3 gruppe personer til et visst formål | |
| elevmateriale pasientmateriale |
| meter – meteren – flere meter – meterne | -meter – -met(e)ret – -meter/-metre – -metrene/-metra |
| målenhet for lengde; hankjønnsord (meteren) | måleapparat; intetkjønnsord (meteret) |
| Taustumpen er rundt meteren lang | Termometeret mitt er penere enn barometeret ditt |
| mistenkelig | mistenksom |
| som vekker mistanke | som lett fatter mistanke |
| to mistenkelige personer | Han er svært mistenksom, nærmest paranoid |
| motmæle | motverge |
| innvending | motstand |
| ta til motmæle (protestere) | sette seg til motverge (gjøre motstand) |
| muffens (ubøyelig) | muffins |
| noe som ikke stemmer, noe mistenkelig (visstnok fra tysk Muff = muggen lukt) | opprinnelig flertall av det engelske ordet muffin (liten, myk kake stekt i papir) |
| Her er det noe muffens! | Kan jeg få by på ferske muffinser? |
| målform | målføre |
| språknormal, skriftnormal | dialekt |
| Bokmål og nynorsk er de offisielle målformene i Norge Statsansatte må beherske begge målformer | målføret i Bergen |
| offentlig | offisiell |
| allmenn, ikke privat | 1 embetsmessig |
| offentlig vei offentlig tjenestemann | et offisielt besøk |
| 2 det som er fastsatt eller godkjent av myndighetene | |
| offisiell rettskrivning bekrefte (noe) offisielt |
| og så | også |
| deretter | i tillegg |
| Først gikk vi ut, og så gikk vi hjem. | Vi fikk ikke bare kaffe, vi fikk kaker også. |
| ovenfor | overfor |
| høyere oppe (enn noe annet) oftest i konkret betydning | vendt mot, rett imot, vis-à-vis; i forhold til, mot |
| Hyttefeltet ligger ovenfor parkeringsplassen i skrevne tekster: som nevnt ovenfor | De to husene stod overfor hverandre Vi er små overfor Gud |
| overalt | over alt |
| alle steder | mer enn noe annet |
| Jeg har lett etter brillene mine overalt | Han elsket henne over alt på jorden |
| overbevise noen om noe | overtale noen til noe |
| få til å innse, bringe til klarhet | få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter e.l |
| Hun overbeviste meg om at hun hadde rett | Jeg overtalte en kollega til å gå på møtet |
| overhode | overhodet | over hodet |
| (substantiv, trykk på ov-) person som leder, har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat e.l. | (adverb, trykk på ho-) i det hele tatt | (valgfri trykkplassering) |
| familiens overhode | Denne bomben er den kraftigste overhodet. Det kommer overhodet ikke på tale å detonere den før lunsj. | De tok avgjørelsen over hodet på meg |
| pasifisere | passivisere |
| gjøre fredelig; tvinge til lydighet | gjøre passiv, rolig, uvirksom |
| pasifisere et krigsområde, en befolkning | Internett vil aktivisere og ikke passivisere barna dine |
| personale | personell |
| samling av personer som er ansatt på samme sted el. i samme foretak | (oftest tallrikt) personale, mannskap |
| kontorpersonale, sykehuspersonale | militært personell, flyvåpenets/jernbanens personell |
| plast | plastikk |
| kunststoff (plastpose, plastinnfatning) | formende kunst, modellering av ymse slag, kunsten å bevege seg vakkert |
| pott og panne | pyttipanne el. pytt-i-panne |
| være pott og panne: være den som ordner alt, være uunnværlig | lapskauslignende kjøttrett (til å brune i panne) |
| pris | prislapp |
| verdi i penger, kostnad | et merke der prisen på en vare står |
| Prisen på melk har steget det siste året | Hva gjør du når summen på prislappen ikke stemmer med sluttsummen i kassa? |
| psykisk | psykiatrisk | psykologisk |
| sjelelig, som gjelder sjelelivet | av psykiatri ’lære om sinnslidelser’ | som gjelder psykologien eller sjelelivet |
| psykisk press, psykiske lidelser | psykiatrisk sykehus psykiatrisk behandling | psykologisk krigføring det psykologiske øyeblikk det rette øyeblikk |
| risiko for | sjanse for |
| utsikt til en fare eller noe vi ikke liker | utsikt til noe tiltalende eller positivt |
| Risikoen for å bli tatt er ganske stor | Det er sjanse for at det blir lønnsøkning i år også |
| senter – sent(e)ret – flere sentre/senter – alle sentrene/sentra | sentrum – sentr(um)et – flere sentre – alle sentrene/sentra/sentraene |
| ’sted der noe er konsentrert’, gjerne i sammensatte ord: butikksenter, hagesenter, kjøpesenter, forskningssenter | 1 midtpunkt |
| sentrum i en sirkel stille noe i sentrum stormsentrum | |
| 2 midtsted, knutepunkt | |
| sentrum i ei bygd Oslo sentrum |
| skramme | skrape | ripe |
| rift, hudsår | 1 redskap til å skrape med | stripe, rift |
| Hun slapp fra ulykken uten en skramme | hesteskrape, veiskrape | få riper i lakken (også overf.) |
| 2 (overført betydning) reprimande, overhøvling | ||
| Han fikk en ordentlig skrape av sjefen sin |
| skrupuløs | skruppelløs |
| 1 full av betenkeligheter | uten skrupler |
| 2 svært samvittighetsfull |
| smertefull | smertelig |
| En sykdom kan være smertefull | Et dødsfall kan være et smertelig tap |
| smurning | smøring |
| smøremiddel | 1 det å smøre |
| Den blå skismurningen er best | få oljeskift og smøring på bilen |
| 2 smurning | |
| 3 (gave gitt som) bestikkelse |
| sondere | sondre |
| undersøke med sonde; undersøke | skille, skjelne |
| sondere terrenget, sondere stemningen | sondre mellom rett og galt |
| sparsom | sparsommelig |
| 1 forsiktig, økonomisk | 1 økonomisk, som er tilbøyelig til å spare, sparsom |
| sparsomme folk være sparsom med noe | en sparsommelig husmor som adv. være sparsommelig anlagt |
| 2 knapp, begrenset, som det er lite av | 2 preget av sparsomhet |
| Det er sparsomt med skogsbær i år få sparsomme opplysninger | leve et sparsommelig liv |
| spotpris (økonomi) | spottpris |
| pris som avsettes for hver time i et døgnmarked | latterlig lav pris |
| stri med | stri(de) mot |
| streve, slite med | bryte med, være i strid med, ikke harmonere med, ikke stemme med, være uforenlig med |
| Han har mye å stri med (han har stor arbeidsbyrde, mange problemer eller mye å passe på) | Dette stri(de)r mot FNs barnekonvensjon |
| en studie (studien – studier – studiene) | et studium (studiet – studier – studia/studiene) |
| 1 utkast, forarbeid til (del av) kunstverk | 1 det å studere |
| Leonardos studie til «Det siste måltid» | et grundig studium være et studium verdt drive studier i marken |
| 2 mindre, vitenskapelig avhandling | 2 et fag man studerer på høyt nivå |
| Hovedoppgaven er en studie i fortelleteknikken til Johan Borgen Filmen er en studie i vold (dvs. volden er skildret svært detaljert og grundig) | et vitenskapelig studium drive filologiske studier Medisin er et lukket studium |
| sær | særlig | særegen |
| 1 egen, rar | særskilt, spesiell | eiendommelig, spesiell, særmerkt |
| Han har sære meninger | i særlige tilfeller Skaden ble ikke særlig stor (adv.) særlig viktige saker | Det var en særegen stemning i den gamle stua Han har en særegen stil |
| 2 mutt, furten | ||
| Nå må du ikke bli sær! |
| ta til | ty til |
| (konkret betydning) gripe til | (overført betydning) gripe til når noe annet ikke strekker til |
| ta til våpen (overført betydning) ta til vettet ta til motmæle ta til tårene | ty til ulovlige metoder |
| tera- | terra |
| gr. forstavelse som betegner en svært høy tallverdi, nemlig en million millioner | lat. (substantiv) jord (jf. territorium og terreng). |
| terawatt, terabyte |
| tre – trer – trådte – trådt | træ/tre |
| (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende | stikke tråd e.a. gjennom en åpening |
| tre i kraft tre i stedet for tre av! | En mann må kunne træ/tre i ei nål få noe tredd over hodet |
| tre – trer – trådte – trådt | trå – trår – trådde – trådd el. trår – trådte/tro – trådt |
| (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende | 1 sette foten, gå |
| tre i kraft tre i stedet for tre av! | trå på foten trå varsomt trå feil trå over (vrikke ankelen) |
| 2 presse foten mot brett, pedal e.l. | |
| Hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken trå vannet trå til (overført betydning) sette inn alle krefter |
| troskyldig | uskyldig |
| (mest om person) naiv, barnlig tillitsfull, godtroende | uten skyld; ufarlig, harmløs |
| en uskyldig spøk |
| tulle | tylle | hylle (verb) |
| tulle (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) | drikke grådig, helle (i seg) | innhylle, hylle inn |
| 1 rulle, svøpe, vikle | tylle i seg store mengder vin | hylle inn i et slør Hun var innhyllet i et slør Fjellet lå innhyllet i tåke fig. problemet innhylles i tåkeprat |
| tulle tråden på snella tulle (seg) inn i (mer dagligdags) Barnet var inntullet i et teppe | ||
| 2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst | ||
| 3 ta feil, si noe dumt | ||
| 4 ikke mene alvor, tøyse |
| tålelig (adjektiv) | tålig (adverb) |
| noenlunde bra, ikke så verst | temmelig, nokså |
| tålelig vær Mannen er ikke tålelig (= utålelig) | Kampen gikk tålig bra |
| ualminnelig (som adverb) | uminnelig |
| uvanlig, usedvanlig | som ligger lenger tilbake i tiden enn folk kan minnes |
| en ualminnelig tørr sommer | Slik har det vært fra uminnelige tider |
| uanselig | unnselig |
| ubetydelig, som blir oversett eller lite lagt merke til | sjenert, blyg |
| en uanselig, liten skikkelse | En så unnselig jentunge blir aldri budt opp til dans |
| ulykkelig | ulykksalig |
| 1 som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt | uheldig, beklagelig, skadelig |
| være (dypt) ulykkelig over (for) noe | en ulykksalig affære et ulykksalig øyeblikk |
| 2 vanskelig, hard | |
| en ulykkelig barndom | |
| 3 mislykket, håpløs, uheldig | |
| et ulykkelig tilfelle ulykkelig kjærlighet være ulykkelig forelsket |
| underhold | underholdning |
| støtte til livets opphold | atspredelse, tidtrøyte |
| Husk at du må betale underholdsbidrag hvis du skiller deg | Menneskene i dag tror at underholdning er innholdet i livet |
| unndra | unnta |
| 1 holde unna (urettmessig) | holde utenfor; ikke regne med |
| unndra skatt | |
| 2 (unndra seg) unnlate å oppfylle | |
| unndra seg sine forpliktelser unndra seg ansvar |
| urettferdig | urettmessig |
| 1 ikke rett og rimelig | uten lov og rett |
| en urettferdig fordeling av samfunnsgodene | tilegne seg noe urettmessig |
| 2 syndig i religiøst språk | |
| Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige |
| vegre | verge |
| kvie (seg for); sette seg imot, nekte, avslå | forsvare, verne |
| vegre å ta til seg næring vegre seg for å be om hjelp | verge landet verge seg mot fienden |
| veske | væske |
| bag, taske, mappe | stoff som er i flytende tilstand, f.eks. vann |
| Vest-India | Vestindia |
| den vestlige delen av India | navnet på en øygruppe mellom Nord- og Sør-Amerika |
| yndling | yngling |
| særlig avholdt eller begunstiget person | gutt mellom barnealder og voksen alder |
| Han er sjefens yndling |