ordbøkene.no
SøkVi har for tida ei ledig stilling i Språkrådet. Søknadsfrist: 29. mai 2025.
Her finner du ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.
| affektere | affisere |
| (lat. affectare av ad 'til' og avl. av facere 'gjøre') late som, hykle | (lat. afficere 'påvirke' av ad 'til' og facere 'gjøre') gjøre inntrykk på, påvirke |
| affektert oppførsel (tilgjort, unaturlig) | Jeg lar meg ikke affisere av dette |
| aktivere | aktivisere |
| sette i funksjon, gjøre virksom | gjøre aktiv, få i virksomhet, sette noen i gang med noe |
| Nødpeilesenderen aktiveres når den kastes over bord | Det er viktig å aktivisere barn Læreren må aktivisere elevene |
| alle og enhver | noen (og) hver |
| alle | mange |
| Det er noe alle og enhver vet, at sola står opp i øst | Noen hver kan bli fristet av et lekkert dessertbord |
| allmenn | alminnelig |
| felles (for alle), generell | vanlig, ordinær, middels |
| Saken har allmenn interesse | Han er en helt alminnelig mann |
| altfor (adv.) | alt for |
| for, i for stor grad | |
| Straffen var altfor streng | Hun er alt for ham Kongens valgspråk er «Alt for Norge» |
| amoralsk | umoralsk |
| som faller utenfor moralsk bedømmelse; som ikke har følelse for moral | moralsk forkastelig; som er preget av dårlig moral |
| En amoralsk handling ligger utenfor enhver moralsk vurdering Dyr er amoralske | Heleri er like umoralsk som tyveri Å oppføre seg som et dyr er umoralsk |
| anerkjenne | erkjenne |
| 1 erkjenne som riktig, gyldig | 1 oppfatte noe som det er, innse |
| anerkjenne et krav anerkjenne en rekord | erkjenne de faktiske forholdene |
| 2 godta, akseptere | 2 bli klar over, innrømme |
| anerkjenne en stat | Jeg må bare erkjenne at du har rett erkjenne seg skyldig |
| 3 respektere, hylle | |
| Hun er en anerkjent forfatter |
| ankomst | atkomst | adgang |
| det å komme fram, komme | vei e.l. som fører fram til noe; adgang i betydning 1 | 1 vei som fører til et sted; inngang |
| melde sin ankomst bli møtt ved ankomsten billettkontroll ved både avgang og ankomst | Tomta har lett atkomst fra riksveien. | adgangen var sperret |
| 2 mulighet til å komme inn eller gjøre bruk av; tilgang | ||
| adgang forbudt Det blir adgang til å stille spørsmål ha adgang til råstoffer skaffe seg adgang til noe |
| arm | erme |
| kroppsdel | del av klesplagg |
| arte seg | utarte |
| te seg, skikke seg, fortone seg (som) | utvikle seg til noe verre, degenerere |
| Ingen vet hvordan framtida vil arte seg | Diskusjonen utartet til munnhuggeri |
| asosial | usosial |
| uten evne eller lyst til å innordne seg i et samfunn | 1 som ikke tar hensyn til hele samfunnets beste |
| en asosial person | en usosial politikk |
| 2 (om personer:) lite omgjengelig; uselskapelig | |
| Ikke vær så usosial! |
| avfinne seg med | innfinne seg |
| finne seg i noe, bli nødt til å godta noe | komme, møte opp, være her/der |
| Vi må avfinne oss med det | Du må innfinne deg der i morgon klokka sju |
| avvike | fravike |
| 1 vike av | vike fra, unnlate å følge |
| avvike fra prinsippene sine | Vi kan ikke fravike reglene i dette tilfellet. |
| 2 ikke stemme overens, skille seg fra | |
| Bildene avviker noe fra produktene i butikken Junitemperaturen avviker ikke mye fra normalen |
| bedervet | fordervet |
| ødelagt, skjemt (om matvarer) | ødelagt, skadet (i overført betydning) |
| Bedervet kjøtt er helsefarlig. | moralsk fordervet le seg fordervet |
| benekte | fornekte |
| bestride gyldigheten av noe, utelukke, nekte for | ta avstand fra, nekte å kjenne, ikke ville vedkjenne seg |
| Hun benekter at hun har gjort det. Denne påstanden kan jeg hverken bekrefte eller benekte benekte at noe har funnet sted | Peter fornektet Jesus fornekte sin fortid |
| bevilge | innvilge |
| løyve, stille penger til rådighet (etter vedtak) | gå med på noe, samtykke i noe (som noen har bedt eller søkt om) |
| Kommunestyret bevilget penger til ungdomsarbeid | Søknaden ble innvilget. Hun fikk innvilget to års permisjon |
| bevilge seg | |
| ta seg råd til, koste på seg | |
| bevilge seg en ny paraply |
| bevilgning | bevilling |
| pengetildeling | løyve, konsesjon, offentlig tillatelse |
| skjære ned på bevilgningene | skjenkebevilling, advokatbevilling |
| dedisere | dedikere |
| tilegne | innrette til et visst formål |
| Romanen var dedisert til forfatterens ektefelle | grafikkløsninger med dedikert minne |
| dermed | derved |
| med det, vips | slik, på den måten |
| Presidenten trykte på knappen, og dermed var krigen i gang Dermed basta! Det er ikke dermed sagt at ... | Presidenten trykte på knappen for derved å starte krigen |
| diskré (også skrevet diskret) | diskret |
| varsom, taktfull, dempet | atskilt, avgrenset, distinkt |
| Han holdt seg diskré i bakgrunnen | Diskret matematikk handler mest om hele tall |
| dramatisk | drastisk |
| handlingsmettet, spennende; preget av dramatikk | sterk, krass |
| store dramatiske begivenheter saken tok en dramatisk vending | ta i bruk drastiske virkemidler gå til det drastiske skrittet å permittere de tilsatte |
| en gang | engang (adv.) |
| Det var en gang en konge ... | Det er nå engang slik Ikke engang dette klarer du! |
| etterlate seg | overlate |
| Han etterlot seg ektefelle og to barn Hun etterlot seg en stor formue | 1 la få, avstå, overdra |
| Jeg overlot sitteplassen min til en pensjonist | |
| 2 betro, la (noen utføre noe) | |
| Overlat denne saken til meg! | |
| 3 utlevere, gi over til | |
| overlate noen til sin skjebne Han ble overlatt til seg selv |
| etter som | ettersom |
| etter hvert som | fordi |
| Etter som tida gikk, ble han tykkere og tykkere | Du skal få det som du vil, ettersom du maser sånn |
| forbedre | utbedre |
| gjøre bedre | reparere, gjøre i stand |
| forbedre seg forbedre treningsresultatene | utbedre en skade på huset |
| forefalle | forfalle |
| inntreffe, hende | 1 gå tilbake |
| Det kan forefalle | Huset har forfalt la kroppen sin forfalle et forfallent hus |
| forefallende | 2 henfalle |
| (i uttrykket forefallende arbeid) ’arbeid som til enhver tid må gjøres’ | forfalle til drikk |
| 3 skulle betales | |
| Lånet forfaller 1. april forfalte renter |
| foregripe (overført betydning) | forgripe seg |
| la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi, gjøre noe før tiden er inne | 1 stjele, tilegne seg ulovlig |
| foregripe utviklingen foregripe begivenhetenes gang | forgripe seg på annenmanns eiendom |
| 2 antaste, øve vold mot, legge hånd på (særlig seksuelt) | |
| forgripe seg på mindreårige forgripe seg på kassabeholdningen |
| foreholde noen noe | forholde seg |
| framholde, påpeke (noe betenkelig, uheldig) | 1 ha seg |
| Da vi foreholdt dem den store risikoen ved prosjektet, ombestemte de seg | Det forholder seg slik at ... |
| oppføre seg, være | |
| forholde seg rolig, avventende, taus | |
| 2 ha samme forhold til | |
| 3 forholder seg til 6 som 1 til 2 |
| foreskrive | forskrive |
| 1 anbefale, forordne | 1 bestille skriftlig |
| Legen foreskrev klimaforandring. | Legen forskrev 200 Valium |
| 2 påby, reglementere bare i partisippform: | 2 love bort, forplikte |
| Huset skal bygges etter foreskrevne regler | bare refleksivt: Dr. Faustus forskrev seg til djevelen |
| forestille seg | forstille seg |
| tenke seg, ane; drømme om | gjøre seg annerledes enn en virkelig er (for å skjule sine egentlige hensikter e.l.) |
| Du kan vel forestille deg reaksjonen | Stol ikke på det smilet, han forstiller seg alltid overfor kvinner |
| foretrekke | fortrekke |
| like bedre enn; heller ville (ha) | 1 (uten objekt) forsvinne; trekke vekk |
| Jeg foretrekker smør framfor margarin | Uværet fortrakk i østlig retning Det er best vi fortrekker |
| (med objekt) trekke sammen (ansiktsmuskler): | |
| Han fortrakk ansiktet av smerte Hun fortrakk ikke en mine (forandret ikke ansiktsuttrykket) |
| forfordele |
| gi mindre enn en har rett på ved fordeling |
| kjenne seg forfordelt bli forfordelt ved skifte |
| gå fra borde | gå fra bordet |
| 1 (konkret betydning) gå i land fra et skip, slutte som sjømann | (konkret betydning) forlate et matbord |
| 2 (overført betydning) slutte i en ledende stilling | Presidenten gikk fra bordet (dvs. forlot matbordet) |
| Presidenten gikk fra borde (dvs. trakk seg som president) |
| gi etter | gi ved dørene |
| (om underlag e.l.) svikte | gi noe gratis, gjøre innrømmelser |
| Brua gir etter | |
| (om person) bøye seg, vike | |
| gi etter for overmakten |
| gjenspeile | henspille på |
| reflektere, vise tilbake på | hentyde til |
| Kunst som gjenspeiler virkeligheten Spillerens ansikt gjenspeilte iveren hans | Aksjemeklerens «veni, vidi, vici!» henspilte på Cæsars seiersmelding i år 47 f.Kr. |
| halvårlig | halvårig |
| som finner sted hvert halvår | som varer et halvt år |
| Lånet nedbetales med halvårlige bidrag | et halvårig regnskapskurs |
| Se gjenspeile |
| hov (flertall: hover el. høver) | håv |
| tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos dyr av hesteslekten (hovdyr) | nettpose på stang (til fangst av fisk eller insekter) |
| Hesten skrapte med hoven Mannen med hoven (djevelen) | fange krabber med håv |
| (med å-uttale) hedensk gudshus i norrøn tid |
| human | humanitær | humanistisk |
| ’menneskelig, hensynsfull’ | 'som er opptatt av, arbeider for menneskenes beste' | som gjelder humanisme el. humaniora |
| Alle visste at han var en human sjef | Kirkens Nødhjelp driver humanitært hjelpearbeid | humanistiske fag: fag som historie, litteratur, språk (og iblant også teologi og jus o.l.), humaniora |
| I medisinsk fagspråk: hos mennesker | ||
| human genetikk |
| hylle | tulle | tylle (verb) |
| innhylle | (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) | drikke grådig, helle (i seg) |
| hylle inn i et slør Hun var innhyllet i et slør Fjellet lå innhyllet i tåke (overført betydning) problemet innhylles i tåkeprat | 1 rulle, svøpe, vikle | tylle i seg store mengder vin |
| tulle tråden på snella tulle (seg) inn i (mer dagligdags) Barnet var inntullet i et teppe | ||
| 2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst | ||
| 3 ta feil, si noe dumt | ||
| 4 ikke mene alvor, tøyse |
| i følge | ifølge |
| sammen | etter hva som er sagt, skrevet, opplyst |
| Ifølge avisa kom de to i følge |
| i live (konkret betydning) | i livet (overført betydning) |
| levende | Vedtaket ble satt ut i livet (dvs. realisert) |
| være i live Den savnede ble funnet i live |
| i ly av | i lys av |
| beskyttet av, vernet av, under dekke av | på bakgrunn av |
| flykte i ly av mørket | i lys av den historiske utviklingen ... |
| imøtegå | imøtekomme |
| argumentere mot og søke å gjendrive | oppfylle, gå med på |
| Vi vil imøtegå den påstanden | Vi kan dessverre ikke imøtekomme Deres ønsker (Jf. imøtekommende, som betyr elskverdig, forekommende, velvillig.) |
| inntreffe | treffe/ramme |
| hende, skje, oppstå | treffe blinken bli truffet (rammet) av en kule Orkanen traff/rammet øya med en hastighet på over 55 m/s. Orkanen rammet øysamfunnet hardt. Pandemien rammet Norge i mars 2020. |
| Hendelsen/ulykken/døden inntraff på det mest uventede tidspunktet. | Verbet treffe kan ta objekt. En pandemi kan i prinsippet treffe et land. |
| Verbet inntreffe kan ikke ta objekt. Vi kan altså ikke si at noe «inntreffer noe» eller «noen». For eksempel kan ikke en pandemi «*inntreffe et land». |
| irritert | irriterende | irritabel |
| gretten, oppbrakt | som irriterer, ergerlig | som lett lar seg irritere, amper |
| Blir du irritert over språkfeil? | Slike språkfeil er svært irriterende! | Jeg er sliten og derfor ekstra irritabel. |
| jammen | ja, men |
| virkelig, sannelig | svarordet ja + innvendingsordet men |
| Jammen er det kaldt i dag! | Ja, men hvor kaldt er det egentlig? |
| kjølvann | kjølevann |
| kjølstripe, stripe i vann etter fartøy | vann som blir brukt til å kjøle ned maskiner, aggregater o.l. |
| følge i kjølvannet på noe = følge like etter Hunger fulgte i krigens kjølvann | kjølevannet fra et atomkraftverk |
| klinkende | knakende | knekkende |
| klinkende klart | knakende godt | knekkende likegyldig |
| klokkeklar | krystallklar |
| tindrende klar, lys og ren (om stemme eller lyd) | 1 klar, gjennomsiktig som krystall |
| en klokkeklar stemme | krystallklart vann |
| 2 (i overført betydning) svært tydelig | |
| Han var krystallklar på dette punktet (dvs. det var ikke tvil om hva han mente) |
| lenger | lengre |
| av adverbet langt (litt lenger til venstre) eller av lenge | lengre av adjektivet lang |
| Jeg vil ikke sitte her lenger Lyspæra virket lenger enn antatt | i lengre tid Han virket lengre enn jeg/meg |
| lide av (konkret betydning: om sykdom) | lide under (overført betydning: om en situasjon, et problem, en mangel) |
| lide av influensa | Dette er en situasjon som vi alle lider under |
| lid(d)erlig (adjektiv) | liddelig (adverb) |
| usedelig, slibrig, grov | svært, i høy grad |
| en lid(d)erlig vits en lid(d)erlig mann lid(d)erlig snakk | Det var liddelig artig være liddelig sulten |
| mangelfulle sikringstiltak | manglende sikringstiltak |
| sikringstiltakene som ikke er gode nok, de har mangler | sikringstiltak som ikke finnes i det hele tatt, de mangler |
| materiell, materiellet | material(e) – materialet – flere material(er) el. mer material(e) – alle materialene/materiala |
| utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet | 1 emne, råstoff som skal bearbeides, byggevirke |
| militært materiell, teknisk materiell | et hardt materiale organiske materialer materialer til huset |
| 2 tilfang, innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid | |
| samle materiale til avhandlingen tallmateriale | |
| 3 gruppe personer til et visst formål | |
| elevmateriale pasientmateriale |
| meter – meteren – flere meter – meterne | -meter – -met(e)ret – -meter/-metre – -metrene/-metra |
| målenhet for lengde; hankjønnsord (meteren) | måleapparat; intetkjønnsord (meteret) |
| Taustumpen er rundt meteren lang | Termometeret mitt er penere enn barometeret ditt |
| mistenkelig | mistenksom |
| som vekker mistanke | som lett fatter mistanke |
| to mistenkelige personer | Han er svært mistenksom, nærmest paranoid |
| motmæle | motverge |
| innvending | motstand |
| ta til motmæle (protestere) | sette seg til motverge (gjøre motstand) |
| muffens (ubøyelig) | muffins |
| noe som ikke stemmer, noe mistenkelig (visstnok fra tysk Muff = muggen lukt) | opprinnelig flertall av det engelske ordet muffin (liten, myk kake stekt i papir) |
| Her er det noe muffens! | Kan jeg få by på ferske muffinser? |
| målform | målføre |
| språknormal, skriftnormal | dialekt |
| Bokmål og nynorsk er de offisielle målformene i Norge Statsansatte må beherske begge målformer | målføret i Bergen |
| offentlig | offisiell |
| allmenn, ikke privat | 1 embetsmessig |
| offentlig vei offentlig tjenestemann | et offisielt besøk |
| 2 det som er fastsatt eller godkjent av myndighetene | |
| offisiell rettskrivning bekrefte (noe) offisielt |
| og så | også |
| deretter | i tillegg |
| Først gikk vi ut, og så gikk vi hjem. | Vi fikk ikke bare kaffe, vi fikk kaker også. |
| ovenfor | overfor |
| høyere oppe (enn noe annet) oftest i konkret betydning | vendt mot, rett imot, vis-à-vis; i forhold til, mot |
| Hyttefeltet ligger ovenfor parkeringsplassen i skrevne tekster: som nevnt ovenfor | De to husene stod overfor hverandre Vi er små overfor Gud |
| overalt | over alt |
| alle steder | mer enn noe annet |
| Jeg har lett etter brillene mine overalt | Han elsket henne over alt på jorden |
| overbevise noen om noe | overtale noen til noe |
| få til å innse, bringe til klarhet | få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter e.l |
| Hun overbeviste meg om at hun hadde rett | Jeg overtalte en kollega til å gå på møtet |
| overhode | overhodet | over hodet |
| (substantiv, trykk på ov-) person som leder, har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat e.l. | (adverb, trykk på ho-) i det hele tatt | (valgfri trykkplassering) |
| familiens overhode | Denne bomben er den kraftigste overhodet. Det kommer overhodet ikke på tale å detonere den før lunsj. | De tok avgjørelsen over hodet på meg |
| pasifisere | passivisere |
| gjøre fredelig; tvinge til lydighet | gjøre passiv, rolig, uvirksom |
| pasifisere et krigsområde, en befolkning | Internett vil aktivisere og ikke passivisere barna dine |
| personale | personell |
| samling av personer som er ansatt på samme sted el. i samme foretak | (oftest tallrikt) personale, mannskap |
| kontorpersonale, sykehuspersonale | militært personell, flyvåpenets/jernbanens personell |
| plast | plastikk |
| kunststoff (plastpose, plastinnfatning) | formende kunst, modellering av ymse slag, kunsten å bevege seg vakkert |
| pott og panne | pyttipanne el. pytt-i-panne |
| være pott og panne: være den som ordner alt, være uunnværlig | lapskauslignende kjøttrett (til å brune i panne) |
| pris | prislapp |
| verdi i penger, kostnad | et merke der prisen på en vare står |
| Prisen på melk har steget det siste året | Hva gjør du når summen på prislappen ikke stemmer med sluttsummen i kassa? |
| psykisk | psykiatrisk | psykologisk |
| sjelelig, som gjelder sjelelivet | av psykiatri ’lære om sinnslidelser’ | som gjelder psykologien eller sjelelivet |
| psykisk press, psykiske lidelser | psykiatrisk sykehus psykiatrisk behandling | psykologisk krigføring det psykologiske øyeblikk det rette øyeblikk |
| risiko for | sjanse for |
| utsikt til en fare eller noe vi ikke liker | utsikt til noe tiltalende eller positivt |
| Risikoen for å bli tatt er ganske stor | Det er sjanse for at det blir lønnsøkning i år også |
| senter – sent(e)ret – flere sentre/senter – alle sentrene/sentra | sentrum – sentr(um)et – flere sentre – alle sentrene/sentra/sentraene |
| ’sted der noe er konsentrert’, gjerne i sammensatte ord: butikksenter, hagesenter, kjøpesenter, forskningssenter | 1 midtpunkt |
| sentrum i en sirkel stille noe i sentrum stormsentrum | |
| 2 midtsted, knutepunkt | |
| sentrum i ei bygd Oslo sentrum |
| skramme | skrape | ripe |
| rift, hudsår | 1 redskap til å skrape med | stripe, rift |
| Hun slapp fra ulykken uten en skramme | hesteskrape, veiskrape | få riper i lakken (også overf.) |
| 2 (overført betydning) reprimande, overhøvling | ||
| Han fikk en ordentlig skrape av sjefen sin |
| skrupuløs | skruppelløs |
| 1 full av betenkeligheter | uten skrupler |
| 2 svært samvittighetsfull |
| smertefull | smertelig |
| En sykdom kan være smertefull | Et dødsfall kan være et smertelig tap |
| smurning | smøring |
| smøremiddel | 1 det å smøre |
| Den blå skismurningen er best | få oljeskift og smøring på bilen |
| 2 smurning | |
| 3 (gave gitt som) bestikkelse |
| sondere | sondre |
| undersøke med sonde; undersøke | skille, skjelne |
| sondere terrenget, sondere stemningen | sondre mellom rett og galt |
| sparsom | sparsommelig |
| 1 forsiktig, økonomisk | 1 økonomisk, som er tilbøyelig til å spare, sparsom |
| sparsomme folk være sparsom med noe | en sparsommelig husmor som adv. være sparsommelig anlagt |
| 2 knapp, begrenset, som det er lite av | 2 preget av sparsomhet |
| Det er sparsomt med skogsbær i år få sparsomme opplysninger | leve et sparsommelig liv |
| spotpris (økonomi) | spottpris |
| pris som avsettes for hver time i et døgnmarked | latterlig lav pris |
| stri med | stri(de) mot |
| streve, slite med | bryte med, være i strid med, ikke harmonere med, ikke stemme med, være uforenlig med |
| Han har mye å stri med (han har stor arbeidsbyrde, mange problemer eller mye å passe på) | Dette stri(de)r mot FNs barnekonvensjon |
| en studie (studien – studier – studiene) | et studium (studiet – studier – studia/studiene) |
| 1 utkast, forarbeid til (del av) kunstverk | 1 det å studere |
| Leonardos studie til «Det siste måltid» | et grundig studium være et studium verdt drive studier i marken |
| 2 mindre, vitenskapelig avhandling | 2 et fag man studerer på høyt nivå |
| Hovedoppgaven er en studie i fortelleteknikken til Johan Borgen Filmen er en studie i vold (dvs. volden er skildret svært detaljert og grundig) | et vitenskapelig studium drive filologiske studier Medisin er et lukket studium |
| sær | særlig | særegen |
| 1 egen, rar | særskilt, spesiell | eiendommelig, spesiell, særmerkt |
| Han har sære meninger | i særlige tilfeller Skaden ble ikke særlig stor (adv.) særlig viktige saker | Det var en særegen stemning i den gamle stua Han har en særegen stil |
| 2 mutt, furten | ||
| Nå må du ikke bli sær! |
| ta til | ty til |
| (konkret betydning) gripe til | (overført betydning) gripe til når noe annet ikke strekker til |
| ta til våpen (overført betydning) ta til vettet ta til motmæle ta til tårene | ty til ulovlige metoder |
| tera- | terra |
| gr. forstavelse som betegner en svært høy tallverdi, nemlig en million millioner | lat. (substantiv) jord (jf. territorium og terreng). |
| terawatt, terabyte |
| tre – trer – trådte – trådt | træ/tre |
| (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende | stikke tråd e.a. gjennom en åpening |
| tre i kraft tre i stedet for tre av! | En mann må kunne træ/tre i ei nål få noe tredd over hodet |
| tre – trer – trådte – trådt | trå – trår – trådde – trådd el. trår – trådte/tro – trådt |
| (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende | 1 sette foten, gå |
| tre i kraft tre i stedet for tre av! | trå på foten trå varsomt trå feil trå over (vrikke ankelen) |
| 2 presse foten mot brett, pedal e.l. | |
| Hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken trå vannet trå til (overført betydning) sette inn alle krefter |
| troskyldig | uskyldig |
| (mest om person) naiv, barnlig tillitsfull, godtroende | uten skyld; ufarlig, harmløs |
| en uskyldig spøk |
| tulle | tylle | hylle (verb) |
| tulle (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) | drikke grådig, helle (i seg) | innhylle, hylle inn |
| 1 rulle, svøpe, vikle | tylle i seg store mengder vin | hylle inn i et slør Hun var innhyllet i et slør Fjellet lå innhyllet i tåke fig. problemet innhylles i tåkeprat |
| tulle tråden på snella tulle (seg) inn i (mer dagligdags) Barnet var inntullet i et teppe | ||
| 2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst | ||
| 3 ta feil, si noe dumt | ||
| 4 ikke mene alvor, tøyse |
| tålelig (adjektiv) | tålig (adverb) |
| noenlunde bra, ikke så verst | temmelig, nokså |
| tålelig vær Mannen er ikke tålelig (= utålelig) | Kampen gikk tålig bra |
| ualminnelig (som adverb) | uminnelig |
| uvanlig, usedvanlig | som ligger lenger tilbake i tiden enn folk kan minnes |
| en ualminnelig tørr sommer | Slik har det vært fra uminnelige tider |
| uanselig | unnselig |
| ubetydelig, som blir oversett eller lite lagt merke til | sjenert, blyg |
| en uanselig, liten skikkelse | En så unnselig jentunge blir aldri budt opp til dans |
| ulykkelig | ulykksalig |
| 1 som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt | uheldig, beklagelig, skadelig |
| være (dypt) ulykkelig over (for) noe | en ulykksalig affære et ulykksalig øyeblikk |
| 2 vanskelig, hard | |
| en ulykkelig barndom | |
| 3 mislykket, håpløs, uheldig | |
| et ulykkelig tilfelle ulykkelig kjærlighet være ulykkelig forelsket |
| underhold | underholdning |
| støtte til livets opphold | atspredelse, tidtrøyte |
| Husk at du må betale underholdsbidrag hvis du skiller deg | Menneskene i dag tror at underholdning er innholdet i livet |
| unndra | unnta |
| 1 holde unna (urettmessig) | holde utenfor; ikke regne med |
| unndra skatt | |
| 2 (unndra seg) unnlate å oppfylle | |
| unndra seg sine forpliktelser unndra seg ansvar |
| urettferdig | urettmessig |
| 1 ikke rett og rimelig | uten lov og rett |
| en urettferdig fordeling av samfunnsgodene | tilegne seg noe urettmessig |
| 2 syndig i religiøst språk | |
| Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige |
| vegre | verge |
| kvie (seg for); sette seg imot, nekte, avslå | forsvare, verne |
| vegre å ta til seg næring vegre seg for å be om hjelp | verge landet verge seg mot fienden |
| veske | væske |
| bag, taske, mappe | stoff som er i flytende tilstand, f.eks. vann |
| Vest-India | Vestindia |
| den vestlige delen av India | navnet på en øygruppe mellom Nord- og Sør-Amerika |
| yndling | yngling |
| særlig avholdt eller begunstiget person | gutt mellom barnealder og voksen alder |
| Han er sjefens yndling |