Her finner du praktiske tips om hvordan du kan løse de språklige dilemmaene som dukker opp i forskjellige situasjoner på universitet og høyskoler. Under hver situasjon finner du en beskrivelse av dilemmaet og tips om hvordan det kan håndteres.
Studentene har problemer med å lese og tilegne seg faglitteratur og akademiske tekster på engelsk.
Nye studenter bør tilbys kurs eller andre former for trening i å lese faglitteratur og akademiske tekster på engelsk, gjerne tekster som er knyttet til det faget de studerer.
Skal undervisningen foregå på engelsk eller på norsk?
Studentene bør møte både norsk og engelsk i studieløpet. Undervisningsspråket innenfor et studieprogram eller et emne kan variere, men institusjonene bør sette opp mål for hvilke språklige ferdigheter studentene bør ha når de er ferdige med utdanningen. Disse målene bør angis i studieprogrammet og i læringsutbyttebeskrivelsen for de enkelte emnene.
John Airey har satt opp en matrise som skal gjøre det enkelt å vurdere hvilke språklige ferdigheter studentene har behov for. Matrisen er beskrevet her.
Studentene har problemer med å forholde seg til fagterminologi på to språk. De mangler ordforråd og blander norsk og engelsk i studentbesvarelser.
Det bør lages fagtermlister mellom engelsk og norsk for de ulike fagene/emnene.
(overvekt av norskspråklige studenter)
Studentene har problemer med å uttrykke seg på norsk i studentbesvarelser og å diskutere faget sitt på norsk. De mangler norsk ordforråd.
Studentene trenger tilgang til norsk fagspråk og terminologi. Det bør lages fagtermlister mellom engelsk og norsk for de ulike fagene/emnene.
Undervisningsmateriell (presentasjoner, lysark, kompendier) bør tilbys parallelt på norsk.
(overvekt av norskspråklige studenter)
Studentene er passive i forelesningssituasjonen fordi de ikke behersker engelsk godt nok.
Foreleseren bør som et minimum kunne lese norsk tekst og forstå norsk tale for å kunne håndtere muntlige spørsmål og kommentarer på norsk fra studentene, men han eller hun kan eventuelt bruke muntlig engelsk selv.
Ikke-norskspråklige forelesere bør tilbys norskkurs.
Foreleseren har ikke god nok kompetanse i å undervise på et fremmedspråk for å sikre god kvalitet i undervisningen.
Foreleseren bør tilbys egnede kurs og pedagogisk trening i å undervise på et fremmedspråk.
Foreleseren bør tilbys kurs i muntlig bruk av engelsk for forelesere.
Foreleseren bør tilbys kvalitetssikring av presentasjoner som skal brukes i undervisningen.
Studentene mangler bevissthet om og trening i å bruke forskjellige sjangre innenfor sitt fag, på både norsk og engelsk. De trenger dette for å være best mulig kvalifisert til arbeidslivet.
Studentene trenger kunnskap om og opplæring i å bruke forskjellige sjangre innenfor sitt fag, på både norsk og engelsk. De bør tilbys fagspesifikke språkkurs som er tilpasset faget, tekstsjangre og bruksområder. Kursene bør ikke være frittstående språkkurs, de bør helst integreres i faget.
Foreleser har problemer med å bestemme om opptaket skal gjøres med engelsk eller norsk tale.
Opptaket gjøres på det språket foreleseren behersker best, og tekstes til det andre språket: norsk tale med engelsk tekst / engelsk tale med norsk tekst.
Studentene synes det er vanskelig å fremføre muntlige presentasjoner på engelsk.
Studentene trenger bedre selvtillit når de skal fremføre muntlige presentasjoner på engelsk. De bør få mulighet til å øve seg på presentasjon i mindre grupper, da det er enklere å snakke for små grupper enn for store grupper.
Den språklige kvaliteten er ikke god nok.
Vitenskapelig ansatte bør få tilbud om kurs i akademisk skriving og om språkvask av engelsk tekst.
Den norske allmennheten får ikke tilgang til den forskningen som foregår ved UH-institusjonene i Norge fordi de ansatte ikke behersker norsk godt nok.
Vitenskapelig ansatte bør få tilbud om oversettelse til norsk, eventuelt språkvask av norsk tekst.
Institusjonene i høyere utdanning følger ikke opp det lovpålagte ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk (jf. UH-lovens § 1 7) i praksis.
Det bør lages tospråklige fagtermlister for de ulike fagene/emnene. Listene kan lages av foreleser/emneansvarlig, eller arbeidet kan organiseres i prosjekter, enten internt i institusjonen eller med deltakere fra flere institusjoner.
Den norske allmennheten får ikke tilgang til forskning på mastergrads- og ph.d.-nivå.
Masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som ikke skrives på norsk, bør ha et sammendrag på norsk. Ikke-norskspråklige kandidater bør få hjelp til å oversette til norsk.
Ikke alle møtedeltakerne behersker norsk godt nok til å kunne lese møtepapirer eller følge diskusjoner på norsk.
Ikke-norskspråklige ansatte bør tilbys egne norskkurs, slik at de som et minimum kan lese norsk tekst og forstå norsk tale. De vil da kunne delta på møter som foregår på norsk, mens de selv kan snakke engelsk.
Ikke alle møtedeltakerne behersker engelsk godt nok til å kunne lese møtepapirer eller følge diskusjoner på engelsk.
Ansatte som ikke behersker engelsk godt nok, bør tilbys egne engelskkurs, slik at de som et minimum kan lese engelsk tekst og forstå engelsk tale. De vil da kunne delta på møter der det snakkes både norsk og engelsk, mens de selv kan snakke norsk.
Ikke alle administrativt ansatte behersker engelsk godt nok til å kunne kommunisere med eksterne på skriftlig engelsk.
Ansatte som ikke behersker skriftlig engelsk godt nok, bør tilbys tilpassede engelskkurs, slik at de kan uttrykke seg skriftlig på engelsk på det nivået som kreves for å kunne kommunisere med eksterne. De bør også tilbys språkvask eller oversettelse av tekster.
Ikke alle administrativt ansatte med et annet morsmål enn norsk behersker norsk godt nok til å kunne kommunisere med eksterne på skriftlig norsk.
Ansatte som ikke behersker skriftlig norsk godt nok, bør tilbys tilpassede norskkurs, slik at de kan uttrykke seg skriftlig på norsk på det nivået som kreves for å kunne kommunisere med eksterne. De bør også tilbys språkvask av tekster.
Ikke alle administrativt ansatte behersker engelsk godt nok til å kunne kommunisere internt på skriftlig engelsk.
Ansatte som ikke behersker skriftlig engelsk godt nok, bør tilbys tilpassede engelskkurs, slik at de kan uttrykke seg skriftlig på engelsk på det nivået som kreves for å kommunisere internt. De bør også tilbys språkvask.
Ikke alle administrativt ansatte med et annet morsmål enn norsk behersker norsk godt nok til å kunne kommunisere internt på skriftlig norsk.
Ansatte som ikke behersker skriftlig norsk godt nok, bør tilbys tilpassede norskkurs, slik at de kan uttrykke seg skriftlig på norsk på det nivået som kreves for å kunne kommunisere med interne. De bør også tilbys språkvask.
Ikke alle administrativt ansatte behersker engelsk godt nok til å kunne kommunisere med eksterne på muntlig engelsk.
Ansatte som ikke behersker muntlig engelsk godt nok, bør tilbys tilpassede engelskkurs slik at de kan uttrykke seg muntlig på engelsk på det nivået som kreves for å kunne kommunisere med eksterne.
Ikke alle administrativt ansatte med et annet morsmål enn norsk behersker norsk godt nok til å kunne kommunisere med eksterne på muntlig norsk.
Ansatte som ikke behersker muntlig norsk godt nok, bør tilbys tilpassede norskkurs, slik at de kan uttrykke seg muntlig på norsk på det nivået som kreves for å kunne kommunisere med eksterne.
Valg av språk – norsk eller engelsk – i sosiale sammenhenger er viktig for at de som deltar, skal føle seg inkludert.
Husk at mer uformelle sosiale sammenhenger er gode arenaer for å praktisere språk, kanskje særlig for dem som skal forbedre norskkompetansen!
Søk