Legger til rette for flerspråklighet

Publisert: 6. mai 2026

---

Skrevet av: Sigrid Sørumgård Botheim

Porsanger, Porsángu eller Porsanki: Dette er en kommune med tre språk.

Porsanger er en langstrakt kommune som ligger på begge sider av Porsangerfjorden i Finnmark. I sør strekker kommunen seg mot Finnmarksvidda. Blant de knapt 4000 innbyggerne i kommunen kan man høre både norsk, nordsamisk og kvensk.

– Porsanger kommune prøver å ha en trespråklig profil med norsk, nordsamisk og kvensk. Språka er synliggjort på skilt og i informasjon utad. Kommunen er med i det samiske forvaltningsområdet, og offentlige brev og skjema finnes på nordsamisk. Kvensk har ikke samme status som nordsamisk, men vi prøver å tilby noe på kvensk også. Vi prøver å legge til rette for at innbyggerne kan bruke språka, sier Anneli Naukkarinen, som er fagleder ved Porsanger kvenske språksenter.

Vitalt språkarbeid

Porsanger har både et kvensk og et samisk språksenter. De to sentrene ligger i samme bygg, og de har en del felles aktivitet. Sammen utgjør de en viktig del av kommunens språkarbeid.

– Det kvenske språksenteret ble oppretta i 2019. Det er stifta av kommunen og fullfinansiert av Kulturdirektoratet. Vi arbeider med å synligjøre og revitalisere det kvenske språket. Jeg er egentlig glad i ordet vitalisering, fordi kvensk er et levende språk i kommunen vår, som en av få plasser i Norge. Vi har aktive språkbrukere, og man kan høre kvensk på butikken og på kafeen.

Nye generasjoner samer vokser opp med at samisk blir snakka hjemme, og barn og unge har samisk som førstespråk. Situasjonen er annerledes for kvensk: Det er stort sett bare eldre språkbrukere som har det som førstespråk.

– På språksenteret arrangerer vi språkkafeer. Mange av dem som hadde kvensk som førstespråk, og som har mista språket, har nå begynt å ta det tilbake. De har fått nytt mot. Folk kommer innom for å slå av en prat utenom språkkafeene også. Mange vil snakke om egne opplevelser, om egen tilknytning til det kvenske eller om folk de kjenner som er kvenske. Vi har blitt et møtested, og vi synes det er viktig å være tilgjengelige for alle.

Språksenteret arrangerer også foredrag, konserter og ulike kurs i håndarbeid og matlaging.

Mindre og mindre motstand

Naukkarinen forteller at det var noe skepsis i befolkninga da språksenteret starta for sju år sia. Hun tror det handler om skam og gamle holdninger til kvensk som har satt seg på grunn av fornorskningspolitikken. Motstanden har blitt mindre etter hvert som senteret har etablert seg i lokalmiljøet. I dag får hun stort sett bare positive tilbakemeldinger.

– Vi merker at holdningene har endra seg. Vi har hatt mange arrangement og vært synlige i media, og den positive oppmerksomheten har nok gjort at mange har fått et bevis for at språket er godt nok. Noen av dem som var mest skeptiske i starten, er nå de ivrigste, sier Naukkarinen.

Martine Klemetzen Domaas, som er språk- og kulturmedarbeider på språksenteret, forteller at det er mer stolthet knytta til det kvenske nå, og mange foreldre vil at barna skal lære språket. Foreldrene kan som regel ikke kvensk selv, og dermed blir det ikke et hjemmespråk for barna. Det er et hull mellom generasjonene som er vanskelig å tette.

– I tillegg er det stor lærermangel. Det finnes få studietilbud i kvensk, og dessuten er det et vanskelig språk å lære seg som fremmedspråk. Grammatikken er komplisert, og det er få læremiddel. Det er et smalt felt. Men Universitetet i Tromsø vet om lærermangelen og jobber for å få på plass flere studietilbud.

Språkstimulering og synlighet

Språksenteret tilbyr språkverksted som et supplement til kvenskundervisninga i skolen. Alle barna i kommunen som lærer kvensk, kommer til språksenteret omtrent en gang i måneden. Her får de øve på å snakke og å bruke språket i praktiske sammenhenger.

– Vi har hatt et prøveprosjekt der skolebarna får møte eldre språkbrukere. Det har gått kjempebra. Ungene fikk mestringsfølelse fordi de greide å gjøre seg forstått, og de eldre var også begeistra over å få snakke med de unge, sier Domaas.

Har dere noen råd til andre kommuner som vil jobbe med flerspråklighet?

– Å skilte på flere språk er en billig og effektiv måte å synliggjøre språka på. Det kan man gjøre på alle kommunale institusjoner. Det er en viktig anerkjennelse av språka at de blir brukt av det offentlige.

Naukkarinen mener også det er viktig å bygge kompetanse blant alle ansatte og å samarbeide med lokale ressurspersoner.

– Få er så heldige at de kan ha et språksenter, men mange har lokale foreninger eller ildsjeler man kan samarbeide med. Dessuten er det bra å være til stede i sosiale medier, det er jo der folk er.

Ny veileder om minoritetsspråkarbeid

Norge har tre nasjonale minoritetsspråk – kvensk, romani og romanes. Disse språka har rett til særlig vern etter det nasjonale lovverket og internasjonale konvensjoner.

Etter språkloven skal offentlige organ ta ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene. Språkrådet har laget en veileder om hva det kan innebære i praksis. Veilederen er retta mot kommuneansatte og gir konkrete råd om hvordan de kan arbeide for å verne og fremme disse språka og synliggjøre flerspråkligheten blant innbyggerne.

Veilederen tar ikke for seg arbeid med samiske språk (som har status som urfolksspråk), norsk tegnspråk eller andre minoritetsspråk. Men mange av råda er generelle og kan brukes for flere språk enn de nasjonale minoritetsspråka.

– Over hele landet vårt bor det folk som tilhører de nasjonale minoritetene. Noen kommuner har trolig flerspråklige innbyggere uten å være klar over det, eller uten å vite hvordan man kan arbeide med flerspråklighet. Vi håper at veilederen blir brukt som idébank og i planarbeid, og at spørsmåla som tas opp, kan bidra til gode diskusjoner om hvordan vi alle kan verne og fremme de nasjonale minoritets­språka i Norge, sier konstituert direktør i Språkrådet, Nina Teigland.

• Last ned veilederen her.

Følg Porsanger kvenske språksenter i sosiale medium

• Instagram: @porsangerkvenske
• Facebook: Porsanger kvenske språksenter