Hva kan en termliste inneholde?

Publisert: 18. november 2024

---

Skrevet av: Språkrådet

Hva slags termliste bør man lage? Det kommer an på hva lista skal brukes til, hvor mye den skal inneholde, og hvilke ressurser man har til å utarbeide og vedlikeholde lista.

Det finnes mange slags termlister. De kan være store og inneholde hundrevis av termer, eller små med bare noen få termer. De kan inneholde både termer og definisjoner, eller bare termer. Og de kan inneholde termer på mange språk, eller bare ett språk.

Enklere termlister

Det enkleste man kan gjøre, er å lage en liste i ren tekst og dele den på egne nettsider. Målet med en slik enkel termliste er gjerne å forklare ord og begreper som virksomheten bruker. Eksempler på dette er ordlista til Arkivverket, Teknologirådets ordliste for kunstig intelligens og Datatilsynets ordliste. Slike lister inneholder gjerne termer på ett språk pluss definisjoner eller forklaringer av begrepene.

Termlister kan også være laget med tanke på oversettelse, for eksempel mellom norsk og engelsk eller mellom bokmål og nynorsk. Slike lister inneholder ofte bare termer på de ulike språka, ikke definisjoner. Et eksempel er Datatilsynets ordbok om personvern. Denne ordboka er også koblet til Datatilsynets ordliste. Dermed kan flere av definisjonene fra ordlista også vises i ordboka om personvern.

Det er en stor fordel å ha med definisjoner i en termliste, også når formålet med lista er å hjelpe med oversettelser mellom språk. Definisjonene hjelper brukerne med å vurdere om de har funnet oversettelsen de trenger.

Avanserte lister og termbaser

Mer avanserte termlister kan inneholde både termer på flere språk pluss definisjoner. Skal man lage en slik liste, vil man ofte trenge et presentasjonsverktøy som er litt mer avansert enn en liste i ren tekst, og da beveger vi oss over til termbaser. En termbase er en database som inneholder flere termer og definisjoner, og den har også gjerne en egen søkefunksjon. Begrepsdelen av Felles datakatalog er en slik database.

Termportalen hos Universitetet i Bergen er en samling av slike termbaser. Her kan du søke både i termbaser som ligger inne i selve Termportalen, og i termbaser som ligger utenfor, for eksempel begrepsdelen av Felles datakatalog. Felles datakatalog og Termportalen kan vise termer og definisjoner som ligger i termbaser hos andre. I tillegg har begge egne registreringsløsninger for miljøer som ikke har egne termbaser. Det innebærer at slike miljøer kan legge inn termer og definisjoner direkte i Felles datakatalog eller Termportalen.

På nettsidene til Språkrådet finner du en liste over ulike termlister og termbaser. Lista er ikke fullstendig. Hvis din virksomhet har en termliste som ikke er i lista, kan du sende en e-post til term@sprakradet.no, så kan vi legge den inn.

Lenker

• Arkivverkets ordliste
• Datatilsynets ordbok om personvern
• Datatilsynets ordliste
• Felles datakatalog (begrepsdelen)
• Teknologirådets ordliste for kunstig intelligens
• Termportalen