Hopp til hovedinnhold

Kredit og kreditt

Spørsmål

Hva er forskjellen på kredit og kreditt? Hvorfor heter det kredittkort, og hvilket ord skal man bruke i utsagn som «Jeg trodde jeg skulle få kredit/kreditt for det gode arbeidet»?


Svar

I Bokmålsordboka er det første ordet oppført slik:

kredit (fra lat., av credere ‘betro’) høyre side av en konto der tilgodesummer føres, tilgodehavende, motsatt: debet

Kredit er altså en ren regnskapsterm. Den uttales med lang e og trykk på første stavelse (kredit).

I sammensetningen kredittkort er det dette ordet vi finner:

kreditt (gjennom italiensk fra latin ‘lån, gjeld’, jf kredit)
1 økonomisk tillit som en person, et firma har ha, nyte kreditt kunne få lån
2 henstand med betaling kjøpe noe på kreditt
3 pengehjelp, lån få en kreditt på 100 000 kr i banken
4 ære, ros spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse

Kreditt har i betydning 1–3 trykk på andre stavelse, i alle fall hos dem som uttaler ord som bensin og banan med trykk på andre stavelse.

Betydning 4 er ganske ny, men har blitt vanlig i hele Norden. I dansk er den kjent fra åttiåra. Før sa vi heller få ros eller honnør eller å fortjene skryt.

I betydning 4 uttales ordet helst med trykk på første stavelse, enten etter engelsk credit eller etter vanlig østnorsk uttalemønster (bannan). Det er vanlig å forkorte det til kred(d), som også er en kortform av kredibilitet ‘troverdighet’ (som i å miste kredd).

I Den Danske Ordbog står betydning 4 under ordet kredit (regnskapstermen), men det føres også opp for seg som credit. I Svenska Akademiens ordböcker er denne betydningen av kreditt skilt ut som et eget ord.

Sist oppdatert: 12. november 2026

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.