(Aa- nordiske navn, se Å-) |
2. verdenskrig el. andre verdenskrig el. (den) annen verdenskrig el. den andre verdenskrigen / 2. verdskrigen el. (den) andre verdskrigen |
Abbas Muhammeds eldste farbror; abbasidene/abbasidane kalifdynasti i Bagdad 750–1258, abbasidisk |
Abbas persiske sjaher |
Abd al-Krim (1882–1963) marokkansk uavhengighetsleder |
Abdul Rahman Putra (1903–90) malaysisk prins og politiker |
Abdullah ibn-Hussein (1882–1951) jordansk konge |
Absalon Pedersson Beyer (1528–75) norsk forfatter og skolemann, også kalt magister el. mester Absalon |
Abukir slagsted i Egypt 1799 og 1801 |
(Ac- og Ach- , se også Ak-) |
Actium (latin) el. Aktion (gresk) slagsted i Hellas 31 f.Kr. |
Adalbert av Bremen (1000-tallet) tysk erkebiskop |
Adalstein (895–940) angelsaksisk konge |
Adam av Bremen (1045–85) tysk historiker |
Adeler, Cort (1622–75) norsk sjøhelt |
Adelheid (931–99) tysk dronning |
Administrasjonsrådet organ i Norge under 2. verdenskrig |
Admiralitetet forvaltningsorgan for marinen under enevoldstiden i Danmark-Norge |
Admiralitetet sentral bygning i St. Petersburg |
Adonis gresk mytisk skikkelse; adonis vakker ung mann, adonisk |
(Ae- greske navn, se Ai- og E-) |
(Ae- latinske navn, se Æ-) |
(Af(f)onso, se Alfonso) |
Afrika 1 verdensdel; 2 romersk provins i Nord-Afrika |
Afrodite gresk kjærlighetsgudinne |
Aga Khan overhodet (arvelig tittel) for en retning blant indiske muslimer |
Agamemnon gresk sagnskikkelse |
Agatokles (361–289 f.Kr.) tyrann i Syrakus |
Agni hinduisk ildgud |
Agricola, Gnæus Julius (40–93) romersk hærfører |
Agrigentum (latin) el. Akragas (gresk) by på Sicilia, nå Agrigento |
(Ahab jødisk konge, se Akab) |
Ahmed tyrkiske sultaner |
Ahriman satan i iransk mytologi, = Angra Manju |
Aikio, Matti (1872–1929) samisk forfatter |
Aineias el. Æneas sagnhelt i gresk og romersk mytologi |
Aiskines (300-tallet f.Kr.) gresk taler |
Aiskylos (500–400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Aisopos se Esop eller Æsop |
Ajax greske sagnhelter |
Ajub kurdisk hærfører, stamfar til ajubidene |
ajubidene/ajubidane egyptisk dynasti 1171–1250; ajubidisk |
Akab jødisk konge |
Akaia landskap i Hellas (nå Akhaía); akaier/akaiar, akaiisk |
Akbar (1542–1605) indisk stormogul |
Akeloos elveguden i gresk mytologi, elv i Hellas |
Akershus amt nå Akershus fylke |
Akilles gresk sagnhelt |
Aknaton egyptisk farao, = Amenhotep 4. |
Akragas (gresk) el. Agrigentum (latin) by på Sicilia, nå Agrigento |
Akropolis fjell med byborg, bl.a. i Aten |
Aksum oldtidsrike i nåværende Etiopia og Eritrea; aksumittisk |
Aktion (gresk) el. Actium (latin) slagsted i Hellas 31 f.Kr. |
Akvitania gammelt navn på Frankrike sør for Garonne, den romerske provinsen A. strakte seg til Loire; også historisk hertugdømme og kongedømme; akvitaner/akvitanar, akvitansk |
al-Idrisi (1099–1154) arabisk geograf |
(al-Kaba, se Kaba) |
al-Mansor 1 kalif i Bagdad 709–75; 2 arabisk hærfører i Spania (938–1002) |
al-Masudi (900-tallet) arabisk geograf |
Alamo klosterkirke i USA, kampplass under krigen mot Mexico |
Alarik vestgotiske konger |
Alba longa oldtidsby i Italia |
Albert belgiske konger |
Albertus Magnus (ca. 1200–80) tysk teolog og filosof |
Albrecht tyske fyrster og konger |
Albrecht av Mecklenburg (ca. 1340–1412) svensk konge |
Aldeigja norrønt navn på Ladoga |
Aldeigjuborg by i Gardarike, nå Staraja Ladoga i Russland |
(Aleksandar, se Aleksander) |
Aleksander europeiske fyrster og konger, russiske tsarer |
Aleksander den store (300-tallet f.Kr.) makedonsk konge |
Aleksander Nevskij (1220–63) russisk fyrste |
(Aleksandr, se Aleksander) |
Aleksandra (1872–1918) russisk keiserinne |
Aleksandros = Paris, gresk sagnskikkelse |
(Alexander, se Aleksander) |
Alexandria by i Egypt; aleksandrinsk |
Alfiva (1000-tallet) riksstyrer i Norge sammen med sønnen Svein |
Alfons spanske og portugisiske konger |
Alfred den store (800-tallet) konge i England |
Algirdas litauisk storfyrste 1345–77 |
Alhambra kalifenes residens i Granada |
Ali Baba skikkelse i Tusen og en natt |
Alkibiades (400-tallet f.Kr.) gresk hærfører og statsmann |
Alkuin (fra/frå York) (700-tallet) lærd angelsakser |
Allah gud i islam |
Allehelgenskirken/Allehelgenskyrkja kirke i Bergen og Nidaros |
(allmuetribun, se folketribun) |
Alltinget nasjonalforsamlingen på Island; et/eit allting |
(Almansor, se al-Mansor) |
alpemannen (Ötzi) el. ismannen (Ötzi) mumifisert lik fra yngre steinalder funnet 1991 i Ötztaler-Alpene |
Alsace-Lorraine (fransk) el. Elsass-Lothringen (tysk) område som Frankrike avstod til Tyskland etter krigen 1870–1871 |
Amenhotep egyptiske faraoer |
Amenhotep 4. = Aknaton |
Amerigo Vespucci (63) (1451–1512) italiensk geograf, Amerika har navn etter ham |
Amon egyptisk gud |
Amor romersk kjærlighetsgud |
Anakreon (500-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Anaksagoras (400-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Anaksimander (500-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Anaksimenes (500-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Anatolia tilsvarer omtrent Lilleasia, anatolier/anatoliar anatolisk |
(Anchises, se Ankises) |
Andernach slagsted i Tyskland i 876 |
(András ungarske konger, se Andreas) |
andre verdenskrig el. 2. verdenskrig el. (den) annen verdenskrig el. den andre verdenskrigen / 2. verdskrigen el. (den) andre verdskrigen |
Andreas ungarske konger |
Andrimne kokk i Valhall |
Androklus en romersk slave |
Andromake gresk sagnkvinne |
Andromeda gresk sagnkvinne |
Angra Manju = Ahriman, satan i iransk mytologi |
Ankises gresk sagnskikkelse |
Anna europeiske dronninger, russisk keiserinne |
Anna Colbjørnsdatter (ca. 1665–1736) motstandshelt under den store nordiske krig |
Annam historisk rike i Bakindia, nå del av Vietnam; annamitt, annamittisk |
Anne Pedersdotter (død 1590) brent som heks |
Anselm av Canterbury (1033–1109) middelalderteolog |
Ansgar (800-tallet) Nordens apostel |
Antigone gresk sagnkvinne |
Antiokia oldtidsby, nå Antakya i Tyrkia; antiokisk |
Antiokos konger i Syria |
Antistenes (400–300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Antonius romerske politikere |
Antonius (fra/frå Padova) (ca. 1195–1231) portugisisk teolog |
Anubis egyptisk dødsgud |
Anund Jakob (1000-tallet) svensk konge |
(Aphrodite, se Afrodite) |
Apis egyptisk hellig okse |
Apollon gresk solgud; apollinsk |
Apollos skriftlærd jøde |
(Apostata, se Julian den frafalne) |
(Appia Aqua, se Aqua Appia) |
(Appia Via, se Via Appia) |
Aqua Appia vannledning i Roma |
Aqua Marcia vannledning i Roma |
Aquinas, Thomas(1200-tallet) italiensk filosof og teolog |
(Aquitania, se Akvitania) |
Aquæ Sextiæ romersk navn på dagens Aix-en-Provence |
Arabi pasja, Ahmed (1839–1911) egyptisk offiser |
Arafat, Yasir (1929–2004) palestinsk leder |
Arakne gresk sagnkvinne |
Aram oldtidsstat, svarer omtrent til dagens Syria; arameer/aramear, arameisk |
Ardasjir (død 241) iransk hersker, grunnlegger av sasanidenes dynasti |
Are Frode (1000–1100-tallet) islandsk historiker |
Are Måsson (900-tallet) islending, kom til Hvitmannaland |
Areopagos høyde i Aten |
Areopagosrådet domstol på Areopagos |
Ares gresk krigsgud |
Aretusa gresk sagnskikkelse |
Argos by i Hellas |
Argos el. Argus gresk sagnskikkelse med 100 øyne; argusøyne/argusauge |
Ariadne gresk sagnkvinne |
Arinbjørn herse (900-tallet) norsk høvding |
Aristarkos greske historiske personer |
Aristides greske historiske personer |
Aristofanes 400–300-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Aristoteles (300-tallet f.Kr.) gresk filosof og vitenskapsmann, aristotelisk |
Arkelaos (død 399 f.Kr.) makedonsk konge |
Arkidamos konger i Sparta |
Arkilokos (600-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Arkimedes (200-tallet f.Kr.) gresk vitenskapsmann; arkimedisk |
Arkwright, Richard britisk kardemaskinkonstruktør |
(Armageddon, se Harmageddon) |
Armenia historisk rike og lydrike under andre stater; armen(i)er/armen(i)ar, armensk |
Arngrímur Jónsson (1568–1648) islandsk historieskriver |
Árni Magnússon (1663–1730) islandsk håndskriftsamler og historiker; arnamagnæansk |
Arnljot Gjelline kriger i Olav den helliges hær |
Arnulf (800-tallet) romersk keiser og tysk konge |
Aron bibelsk person |
Arsinoe 1 egyptisk dronning; 2 oldtidsby i Egypt |
Artemis gresk gudinne |
Asbjørn Selsbane (1000-tallet) norsk stormann |
Ashoka (200-tallet f.Kr.) indisk keiser |
Asia 1 verdensdel; 2 romersk provins i Lilleasia |
(Asjoka, se Ashoka) |
Ask den første mannen i norrøn mytologi |
Asklepios el. Æskulap legekunstens gud i gresk og romersk mytologi |
(Asoka, se Ashoka) |
Aspasia (400-tallet f.Kr.) gift med Perikles |
Assos oldtidsby i Mysia |
Assur by i Assyria |
Assyria oldtidsrike i Mesopotamia; assyrer/assyrar, assyrisk, assyrerriket/assyrarriket |
Astarte semittisk kjærlighetsgudinne |
Atahualpa (1500-tallet) inkafyrste |
Atatürk, Kemal (1881–1938) tyrkisk politiker, til 1934 Mustafa Kemal |
Aten el. Athen by i Hellas |
Atenaios (200-tallet) gresk grammatiker |
Atene gresk gudinne |
(Athelstan, se Adalstein) |
Athen el. Aten by i Hellas |
(Athene se Atene) |
Atle konge i nordiske heltesagn, svarer til Attila |
Atrevs gresk sagnkonge |
Attika landskap i Hellas (nå Attikí); attisk |
Attila hunerkonge på 400–tallet |
(Augeias, se Augias) |
Augias gresk sagnkonge |
augsburgske konfesjon/konfesjonen, Den luthersk bekjennelsesskrift; = Confessio Augustana |
August kurfyrster av Sachsen, polske konger |
Augustin (354–430) teolog og filosof |
Augustinus av Canterbury (død 604) erkebiskop, angelsaksernes apostel |
Augustus 1 (63 f.Kr. – 14. e.Kr.) den første romerske keiser, Oktavian før 27 f.Kr.; 2 tilnavn til senere romerske keisere |
Aurangzeb (1619–1707) indisk stormogul |
Aurelianus (214–275) romersk keiser |
Aurelius, Marcus el. Mark Aurel (121–180) romersk keiser |
Aurora (morgenrødens gudinne i romersk mytologi |
Auschwitz konsentrasjonsleir i nazitida |
Aust(re), se Øst(re) |
Aust-Preussen (nyno.) tidligere tysk område ved Østersjøen |
Austbygda (nyno.) norrøn bygd på Grønland |
Austen (nyno.) |
Austerlitz slagsted 1805 i Østerrike–Ungarn, nå Tsjekkia |
Austromarriket (nyno.) |
Austrått storgård i Trøndelag |
(Av- greske og latinske navn, se også Au-) |
avarere/avararar tyrkisk eller mongolsk stamme som trengte inn i Europa på 500–tallet; avarisk |
Aventinerhøgda el. Aventinerhøyden/Aventinhøgda høyde i Roma |
Averroes (1126–98) arabisk lege, jurist og filosof |
Avesta gammeliranske hellige skrifter |
Avicenna (980–1037) arabisk lege og filosof |
Avignon by i Frankrike, tidligere pavesete |
ayatolla Khomeini (1900–89) iransk religiøs leder |
(ayyubider, se ajubider) |
aztekere/aztekarar historisk folkeslag i Mexico; aztekisk |
Baal semittisk gud |
Baalbek by i Fønikia, nå i Libanon |
(Babar, se Babur) |
Babel hebraisk form av Babylon; babelsk |
(Baber, se Babur) |
Babur (1483–1530) indisk stormogul |
Baby Doc (1951–2014) haitisk diktator, = Duvalier, Jean-Claude |
Babylon by i Babylonia |
Babylonia oldtidsland i Mesopotamia; babylon(i)er/babylon(i)ar, babylon(i)sk,babylonerriket/babylonarriket |
Bacchus el. Bakkos romersk vingud, svarer til den greske guden Dionysos |
(Bactria, Bactris, se Baktria) |
(Bagavadgita, se Bhagavadgita) |
Bagdad historisk by, nå hovedstad i Irak |
bagler/baglar tilhenger av kirkepartiet i striden mot kong Sverre |
(Bajaset, se Bajasid) |
Bajasid tyrkiske sultaner |
Bak–Pommern Pommern øst for Oder |
Bakindia halvøy i Asia mellom Bengalbukta og Sør-Kina-havet |
Bakkos el. Bacchus romersk vingud, svarer til den greske guden Dionysos |
Baktra by i Baktria |
Baktria oldtidsland, tilsvarer Nord-Afghanistan; baktrer/baktrar, baktrisk, baktrerriket/baktrarriket |
(Balbek, se Baalbek) |
Balder sønn av Odin |
Balkan område i Sørøst-Europa mellom Svartehavet og Adriaterhavet; balkansk |
Baltikum det området som nå utgjør statene Estland, Lativa og Litauen; baltisk |
Bao Dai (1914–97) vietnamesisk politiker |
Barbareskstatene/Barbareskstatane eldre betegnelse på Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis (= Berberiet); barbaresk innbygger av B. |
Barbarossa, Fredrik (1122–90) tysk keiser |
Barbarossaplanen den tyske angrepsplanen mot Sovjetunionen i 1941 Barents, Willem ((1549–97) nederlandsk sjøfarer |
Bartolomeus apostel |
Batavia 1 det latinske navnet på Nederland, 2 tidligere navn på byen Jakarta i Indonesia |
bataviske republikk/republikken, Den navn på Nederland under den franske okkupasjonen 1795–1806 |
Batseba Urias og senere kong Davids hustru |
Bautzen slagsted i Tyskland 1813 |
Beaivi solgud i samisk mytologi |
Beatus (død 798) spansk munk og kartograf |
Becket, Thomas (1118–70) erkebiskop av Canterbury, helgen |
Beda den ærverdige el. Beda Venerabilis (673–735) angelsaksisk lærd |
Beelsebul (NT) el. Ba'al Sebul (GT) de onde ånders fyrste |
Béla ungarske konger |
Belgisk Kongo tidligere belgisk koloni, en periode staten Zaïre, nå Kongo |
Bellona romersk krigsgudinne |
(Belsebub, se Beelsebul) |
Ben Barka, Mehdi (1920–65?) marokkansk politiker |
Ben Bella, Ahmed (1916–2014) algerisk politiker |
Bender by og festning, oppholdssted for Karl 12. av Sverige, i nåværende Moldova |
(Bendery, se Bender) |
Benedikt av el. fra/frå Nursia (500-tallet) italiensk munk, benediktiner/benediktinar munk i benediktinerkloster |
Benin 1 historisk rike i dagens Nigeria; 2 stat i Afrika, før Dahomey |
Berberiet = Barbareskstatene |
Berengar fra/frå Tours (1000–88) fransk middelalderteolog |
Bergenhus festning |
Bernadotte, Jean Baptiste = Karl Johan |
Bernhard av el. fra/frå Clairvaux (1090–1153) fransk munk og helgen |
Bernkonvensjonen konvensjon for beskyttelse av opphavsrett |
Berta av Savoie tysk-romersk keiserinne |
Bessarabia landskap mellom elvene Prut–Donau og Dnestr, svarer stort sett til Moldova 1 |
(Beyazit, se Bajasid) |
Beyer, Absalon Pedersson (1528–75) norsk forfatter og skolemann, også kalt magister el. mester A. |
Bhagavadgita hinduisk dikt, del av Mahabharata |
Birger Brosa (død 1202) svensk stormann |
Birger jarl (1200–tallet) svensk stormann |
Birka oldtidsby i Sverige |
Bisjkek hovedstaden i Kirgisistan, sovjetisk navn Frunze, før det Pisjpek |
Bismarck, Otto von (1815–98) tysk statsmann, også kalt jernkansleren |
Bitynia oldtidsrike i Lilleasia; bitynsk |
Bivrost bru i norrøn mytologi |
Bjarmaland områdene rundt Kvitsjøen; bjarmene/bjarmane |
Bjarne Herjolvsson islending, den første som så Amerika |
Bjørgvin nå Bergen |
Bjørn Farmann (900-tallet) norsk småkonge |
Bjørn Hitdølakappe (1000-tallet) islandsk skald |
(Bjørn Kjøpmann, se Bjørn Farmann) |
Bjørn stallar(e) stallar hos Hellig-Olav |
Blåtårn fengsel på København slott |
Blåtårnet på Akershus festning |
Boabdil (død 1527) den siste emiren i Granada |
Bobrikov, Nikolai (1839–1904) russisk generalguvernør i Finland |
Boccaccio, Giovanni (1313–75) italiensk forfatter |
Bodøsaka, bm. også -saken, konflikt mellom Storbritannia og Sverige-Norge i noen år fra 1818 av |
boerkrigen/boarkrigen krigen mellom boerne og Storbritannia |
Boethius (480–524) romersk filosof |
Bogislav hertuger av Pommern |
Bogoljubskij, Andrej (1100-tallet) storfyrste av Vladimir-Suzdal |
bogomil tilhenger av en ortodoks sekt som gikk over til islam |
Bohus etter 1658, ellers Båhus; borg ved munningen av Göta älv |
Bohuslän etter 1658; ellers Båhuslen |
Boiotia landskap i Hellas (nå Viotía); boiotisk |
bojar stormann i Moskva-riket |
Boleslav hertuger av Böhmen, polske konger |
Boleyn, Anna (1507–36) engelsk dronning |
bolsjevik tilhenger av Lenins fløy i striden i RSDAP |
Bonifatius 1 paver; 2 Tysklands apostel, 700–tallet |
Boreas nordavinden i gresk mytologi |
Borg nå Sarpsborg |
Borgarsyssel gammelt østnorsk fylke |
Borgarting(et) lagting i middelalderen |
Borgund handelssted på Sunnmøre |
Borgundarholm nå Bornholm |
Boris bulgarske konger |
Boris Godunov russisk tsar 1598–1605 |
Borodino russisk landsby og slagsted 1812 |
Bosnia landskap på Balkan, historisk fyrstedømme; bosnier/bosniar, bosnisk |
bosnjak islamisert slaver |
Bosporos forbinder Marmarahavet og Svartehavet |
Boston Tea Party, The el. teselskapet i Boston betegnelse på det som skjedde på havnen i Boston i 1776 |
Boumedienne, Houari (1927–78) algerisk politiker |
Bourbon fransk fyrsteslekt |
Bourguiba, Habib (1903–92) tunisisk politiker |
Brabant historisk landskap i dagens Belgia og Nederland |
Bragança portugisisk dynasti 1640–1853 |
(Braganza, se Bragança) |
Brage norrøn gud |
Bragernes tidligere ladested, nå bydel i Drammen |
Brahe, Tycho (1546–1601) dansk astronom |
Brahma hinduisk gud; braman, brama(n)isme, bramansk |
Brahmagupta (588–660) indisk astronom og matematiker |
Bratislava hovedstaden i Slovakia, tysk navn Pressburg |
Bratsberg amt nå Telemark fylke |
Brattalid gård og høvdingsete på Grønland |
Breidablik Balders bolig |
Bremen-Verden tidligere svensk besittelse i Tyskland |
Bremerholm militæranlegg og fengsel i København |
Breslau før tysk by, nå Wroclaw i Polen |
Brest by i Hviterussland |
Brest-Litovsk tidligere navn på Brest i Hviterussland |
Brest-Litovsk-freden 1918 |
Brisingamen Frøyas smykke |
Britannia romersk koloni; britannisk |
Brömsebrofreden el. freden i el. ved Brömsebro |
Bronstein, Leo = Trotskij, Leo |
Broz, Josip = Tito |
Brueghel den eldre, Pieter (1500-tallet) nederlandsk maler |
Brueghel den yngre, Pieter (1564–1638) nederlandsk maler |
Brun, Johan Nordahl (1745–1816) norsk geistlig og dikter |
Brunkeberg slagsted ved Stockholm 1471 |
Brutus flere fremtredende romere |
Bryggen i Bergen, tidligere kalt Tyskebryggen |
Brynhild kongsdatter i nordiske heltesagn |
Bråvollene/Bråvollane slagsted i nordisk heltesagn, trolig Bråviken i Sverige |
Buddha (500–400-tallet f.Kr.) indisk religionsstifter; buddhisme, buddhist, buddhistisk |
Bue Digre en jomsviking som deltok i slaget i Hjørungavåg (986) |
Bukovina landskap delt mellom Romania og Ukraina, i oldtiden del av Dakia |
bulgarere/bulgararar nå i Bulgaria, opprinnelig et tyrkisk folk ved Volga |
Bulla aurea = Den gylne bulle/bullen, ungarsk frihetsbrev av 1222 |
Burdigala det romerske navnet på dagens Bourdeaux |
Burislav norrønt navn på Boleslav 1. av Polen |
Bursa by i Tyrkia, oldtidens Prusa i Bitynia |
Byblos by i Fønikia, i dagens Libanon |
Bygdøy kongsgård/kongsgard i Oslo |
Bysants gresk oldtidsby, senere Konstantinopel og nå Istanbul |
Böhmen gammelt hertugdømme og kongedømme, nå landskap i Tsjekkia bøhmer/bøhmar, bøhmisk |
(Bøotia, se Boiotia) |
Båhus før 1658, ellers Bohus; borg ved munningen av Göta älv |
Båhuslen før 1658, ellers Bohuslän |
Bårdsen, Gjest (1791–1849) norsk stortyv |
(Baardsen, se Bårdsen) |
(C- se også K-) |
(Cae- romerske navn, se Cæ-) |
Caledonia romersk navn på Skottland; kaledonsk |
Calicut tidligere europeisk navn på det nåværende Kozhikode i Kerala i India |
Caligula romersk keiser 37–41, = Gaius (Julius) |
Calpurnia Cæsars tredje hustru |
Calvin, Jean (1509–64) fransk reformator; kalvinisme, kalvinist, kalvinistisk el. kalvinsk |
Camaracum romersk navn på dagens Cambrai, by i Frankrike |
Campania landskap i Italia |
(Campus Martius, se Marsmarka) |
Cannæ oldtidsby i Italia |
Canossa slott på fjelltopp i Italia; kanossagang |
Capet, Hugo fransk konge; kapetinger/kapetingar |
Capitol kongressbygningen i Washington D.C. |
(Carl svensk-norske konger, se Karl) |
(Carlos spanske konger, se Karl) |
Carol rumenske konger |
Cartesius (1596–1650) fransk filosof, = Descartes, René; kartesianer/kartesianar, kartesiansk el. kartesisk |
Cassius romersk slekt |
(Cassius Dio, se Dion Kassios) |
(Cassius Longinus, se Longinos) |
Castilla historisk kongedømme, nå landskap i Spania |
(Catherine engelske dronninger, se Katarina) |
Catilina, Lucius Sergius (ca. 108–62 f.Kr.) leder for sammensvergelse i Roma; katilinarisk |
Cato, Marcus Porcius 1 romersk forfatter og statsmann = Cato den eldre; 2 romersk statsmann = Cato den yngre |
Catullus (ca. 84 – ca. 54 f.Kr.) romersk dikter |
(Cauvin, se Calvin, Jean) |
Celestin paver |
censor romersk embetsmann |
census romersk folketelling |
Cetewayo (1800-tallet) zulufyrste |
(Ch- greske navn, se K-) |
(Chaka, se Shaka) |
Chan Chan indiansk ruinby i Peru, hovedstad i Chimú |
Chandragupta indiske konger |
(Charles engelske og franske konger, se Karl) |
(Charles Martell, se Karl Martell) |
Charlotta (1759–1818) svensk-norsk dronning |
Charlotte storhertuginne i Luxembourg 1919–64 |
Charlotte Amalie (1650–1714) dansk-norsk dronning |
Che Guevara (1928–67) argentinsk revolusjonær, = Ernesto Guevara |
Chen kinesisk dynasti 557–589 |
(Chiang Ching, se Jiang Qing) |
Chiang Kai-shek el. Jiang Jieshi (1887–1975) kinesisk politiker |
(Chiang Sung, se Sung Mei-ling) |
Chichén Itzá indiansk ruinby i Mexico |
Chimú historisk rike i dagens Peru |
(Chin kinesisk dynasti, se Qin) |
(Ching kinesisk dynasti, se Qing) |
(Chlodvig fr. konger, se Klodvig) |
(Chou En-lai, se Zhou Enlai) |
(Christian (63), Christiern danske-norske og danske konger, se Kristian) |
(Christian August, se Kristian August) |
(Christiania, se Kristiania) |
Christiansborg (S) dansk fort på Gullkysten |
(Christiern Pederssøn, se Kristjern) |
(Christina, Christine, se Kristina, Kristine) |
(Christoffer, se Kristoffer) |
(Chu Hsi, se Zhu Xi) |
(Chu Teh, se Zhu De) |
Cicero, Marcus Tullius (106–43 f.Kr.) romersk forfatter og statsmann; ciceroniansk |
Circus Maximus veddeløpsbane i Roma |
cirkumferens område for bergverksprivilegium |
Cisleitha uoffisiell betegnelse på den østerrikske delen av Østerrike-Ungarn |
Clara den hellige/heilage, se Klara av Assisi) |
Claudius 1 romerske keisere; 2 romersk patrisierfamilie |
Claudius Galenus (100-tallet) gresk-romersk filosof og lege; = Galenos |
(Clemenskirken, se Klemens-) |
(Clio, se Klio) |
Cluny by i Frankrike med kjent kloster grunnlagt på 900-tallet |
Cochinkina landskap i Vietnam |
Cochise (1815–74) apasjehøvding |
Codex Theodosianus romersk lovsamling |
(Coelius, se Cølius) |
Coen, Jan (1587–1629) grunnlegger av det nederlandske koloniveldet i Asia |
Colbjørnsdatter, Anna (ca. 1665–1736) motstandshelt under den store nordiske krig |
Collett norsk kjøpmanns- og politikerslekt |
Colonia Agrippina el. Colonia Agrippinensis romersk navn på dagens Köln |
Colosseum amfiteater i Roma |
Columbaden hellige/heilage (500-tallet) irsk abbed, Skottlands apostel |
(Columbanus den eldre, se Columba den hellige) |
Columbus, Kristoffer sjøfarer; førkolumbisk el. prekolumbisk |
Confessio Augustana luthersk bekjennelsesskrift; = Den augsburgske konfesjon/konfesjonen |
Confluentes romersk navn på dagens Koblenz |
Confucius el. Konfutse (551–479 f.Kr.) kinesisk filosof; konfutsianisme, konfutsiansk |
(Congo, se Kongo) |
conquistador erobrer som var med å grunnlegge det spanske veldet i Amerika |
(Constantinus, se Konstantin den store) |
Copernicus, Nicolaus (1473–1543) polsk astronom; kopernikansk |
Cornelius romersk slektsnavn |
Corpus juris civilis romersk lovsamling |
Cortés, Hernán el. Cortez, Fernando (1485–1547) spansk hærfører |
Crassus romersk slektsnavn |
Cromwell, Oliver (1599–1658) engelsk statsmann |
Cumæ (latin) el. Kyme (gresk) oldtidsby i Italia |
Cupido romersk kjærlighetsgud |
Curzonlinja (bm. også -linjen) demarkasjonslinje i Polen 1920 |
Cæcilius Statius (død ca. 168 f.Kr.) romersk dikter |
Cæsar, Gaius Julius (100–44 f.Kr.) romersk forfatter og statsmann |
Cæsarea oldtidsbyer, bl.a. i Lilleasia |
Cæsarion sønn av Cæsar og Kleopatra |
Cølius Antipater, Lucius (100-tallet f.Kr.) romersk historiker |
da Gama, Vasco (død 1524) portugisisk sjøfarer |
da Vinci, Leonardo(1452–1519) italiensk maler og vitenskapsmann |
Da Nang by i Vietnam, USA-base under Vietnamkrigen |
(Dacia, se Dakia) |
Dagmar (1847–1928) datter av Kristian 9., Maria Fjodorovna som russisk keiserinne 1881–94 |
Dagmar (død 1212) dansk dronning |
Dakia romersk provins, omtrent lik dagens Romania; daker/dakar, dakisk |
Dalai Lama religiøs og politisk leder i Tibet |
Dale-Gudbrand (63) (1000-tallet) norsk høvding, også kalt Gudbrand på Hundorp og Gudbrand herse fra Dalene / frå Dalane |
Dalila filisterkvinne |
Dalmatia landskap ved Adriaterhavet; dalmatier/dalmatiar, dalmatisk |
Damaskus by i Syria |
Damokles hoffmann i Syrakus; damoklessverd |
Danae i gresk mytologi kongsdatter i Argos |
Danelag skandinaviske besittelser i England |
Danevirke grensevoll mellom Danmark og Tyskland |
dannebrog Danmarks flagg |
Dansk Vestindia tidligere dansk koloni |
Dante Alighieri (1265–1321) italiensk dikter |
Danton, Georges Jacques (1759–94) fransk revolusjonær |
Danubius el. Danuvius romersk navn på Donau |
Danzig før tysk by, nå Gdańsk i Polen |
Dareios persiske konger |
(Darius, se Dareios) |
(-datter, -dotter; se -dotter) |
Daudehavet (nyno.) innsjø mellom Israel og Jordan |
de hvite / dei kvite under borgerkrigen i Russland 1918–21 |
de røde / dei raude under borgerkrigen i Russland 1918–21 |
De forente nasjoner (FN) / Dei sameinte nasjonane (SN el. FN) |
De forente Nederlandene / Dei sameinte Nederlanda |
De illyriske provinser / Dei illyriske provinsane provinser på Balkan under Napoleon |
De masuriske sjøer / Dei masuriske sjøane innsjøer i det nordøstre Polen |
De ostindiske øyer / Dei austindiske øyane øyene mellom Indokina, Kina, Ny-Guinea og Australia |
De spanske Nederlandene / Dei spanske Nederlanda |
De vestindiske øyer / Dei vestindiske øyaneVestindia |
De østerrikske Nederlandene / Dei austerrikske Nederlanda |
Decius romersk keiser 249–251 |
dekabrist deltaker i oppstanden av adelige og militære i desember 1825 i Russland |
Delfi by i Hellas; delfisk |
(Delila, se Dalila) |
Delos gresk øy; delisk |
(Delph(o)i, se Delfi) |
Demeter gresk gudinne for fruktbarhet og jordbruk |
Demokrit (400–300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Demostenes (384–322 f.Kr.) gresk taler |
den andre verdenskrigen el. (den) annen verdenskrig el. 2. verdenskrig / (den) andre verdskrigen el. 2. verdskrigen |
den blodige søndagen, nyno. også sundagen, 1 betegnelse på det som skjedde søndag 22. januar 1905 (9. januar etter russisk tidsregning) i St. Petersburg; 2 betegnelse på det som skjedde i Derry i Nord-Irland søndag 30. januar 1972 |
den flygende hollender / den flygande hollendaren sagnskikkelse |
den hellige/heilage Eligius (ca. 590–660) Flanderns apostel |
den industrielle revolusjon/revolusjonen |
Den augsburgske konfesjon/konfesjonen, luthersk bekjennelsesskrift; = Confessio Augustana |
Den bataviske republikk/republikken navn på Nederland under den franske okkupasjonen 1795–1806 |
Den europeiske union/unionen = EU |
Den forbudte by / Den forbodne byen del av Beijing |
Den gylne bulle/bullen ungarsk frihetsbrev av 1222 |
Den gylne horde/horden mongolveldet i Øst-Europa 1200–1400 |
Den himmelske freds plass, se Himmelfredsplassen |
Den internasjonale domstolen i Haag el. Haagdomstolen |
Den kinesiske mur/muren = Den store mur/muren |
Den polske korridor/korridoren landstrekning som gav Polen adgang til Østersjøen |
Den røde armé / Den raude armeen populært navn på hæren i Sovjetunionen |
Den spanske mark/marka provins i Karl den stores rike |
Den store mur/muren = Den kinesiske mur/muren |
Den store urotida, bokmål også urotiden = Smutnoje vremja, periode i russisk historie, 1598–1613 |
Den tarpeiske klippe/knausen del av Kapitol, oppkalt etter Tarpeia, en ung kvinne |
Den tyske orden/ordenen ridderorden og statsdannelse i Baltikum |
Deng Xiaoping (1904–1997) kinesisk politiker |
Descartes, René fr. filosof, = Cartesius; kartesianer/kartesianar, kartesiansk el. kartesisk |
Desideria (1777–1860) svensk-norsk dronning |
Det fjerne østen/austen de landene i Asia som vender mot Stillehavet |
Det hvite hus / Det kvite huset presidentpalasset i Washington D.C. |
Det karibiske hav/havet el. Karibhavet |
Det kvite huset (nyno.) presidentpalasset i Washington D.C. |
Det nære østen/austen = Midtøsten |
Det schmalkaldiske forbund/forbundet tysk protestantisk forbund |
Det ville vesten om forhold og områder i USA |
Devi hinduisk gudinne |
Diana romersk månegudinne |
Diaz, Bartholomeu (1450–1500) portugisisk sjøfarer |
Didrik av Bern Teoderik den stores navn i germanske heltesagn |
(Diem, se Ngo Dinh Diem) |
Dien Bien Phu slagsted i Vietnam 1954 |
(Diespiter, se Jupiter) |
Diofantos (fra/frå Alexandria) ( ca. 300 e.Kr.) gresk matematiker; diofantisk |
Diogenes(fra/frå Sinope) (300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Diokletian (ca. 243–313) romersk keiser |
Dion (fra/frå Prusa) (ca. 40–120) gresk filosof og taler, = Dion Krysostomos |
Dion Kassios (ca. 155–235) gresk historiker |
Dion Krysostomos = Dion fra Prusa |
Dionysios navn på en rekke personer fra oldtiden |
Dionysos gresk gud for vin og fruktbarhet, svarer til den romerske guden Bacchus; dionysisk |
Dionysosteat(e)ret amfiteater i Aten |
Dipylonporten port i Aten; dipylon dobbeltport |
Ditmarsken historisk bonderepublikk, under vekslende tysk og dansk overhøyhet, nå del av Schleswig-Holstein i Tyskland |
Djengis Khan (ca. 1162–1227) mongolsk erobrer |
Dmitrij russiske storfyrster |
Dmitrij Donskoj (1350–89) russisk storfyrste |
Dolgorukij russisk fyrsteslekt |
(Dolgorukov, se Dolgorukij) |
Domen heksefjell i Finnmark |
Domenico Theotocopoulos (1541–1614) spansk maler, = El Greco |
dominatet navn på det eneveldige romerske keiserdømmet fra og med Diokletian |
Dominikus (1173–1221) stifter av dominikanerordenen, = Domingo de Guzmán |
dominus betegnelse på de romerske keiserne |
Domitian (51-96) romersk keiser |
Domstolen i EU |
Donatello (S) (1386–1466) italiensk billedhogger |
Donatus, Ælius (300-tallet) romersk grammatiker |
Doria, Andrea 1 (1468–1560) sjøfarer fra Genova; 2 italiensk passasjerskip som 1956 sank utenfor kysten av USA etter kollisjon med det svenske skipet Stockholm |
Dorotea dansk-norske kongsdøtre og dronninger |
Dorothe Engelbretsdotter (1634–1716) norsk dikter |
Dorpat tysk og svensk navn på Tartu, by i Estland |
-dotter, -datter: -dotter er obligatorisk form til ca. 1700, dessuten Dorothe Engelbretsdotter |
Dracula = Vlad Tepesj |
drakme gresk historisk mynt |
Draupne kostbar ring i norrøn mytologi |
drottsete historisk embetstittel i Danmark, Norge og Sverige |
(Dsjengis-khan, se Djengis Khan) |
Dubrovnik historisk republikk, by i Kroatia, italiensk navn Ragusa |
Duncan konger i Skottland |
Durga hinduisk gudinneskikkelse |
Duvalier, François (1907–71) haitisk diktator, = Papa Doc |
Duvalier, Jean-Claude (1951–2014) haitisk diktator, = Baby Doc |
Dybbøls skanser/skansar festningsverk i Sønderjylland |
Dyre Vå sagnfigur fra Telemark |
Dyvlin norrønt navn på Dublin |
Dødehavet/Daudehavet innsjø mellom Israel og Jordan |
Eben-Eser = Hjelpesteinen, stein reist av profeten Samuel |
Eberhard tyske fyrster |
Eda skanse festningsverk i Värmland |
Edessa oldtidsby i Osroene, nå Urfa i Tyrkia |
Edfu by i Egypt |
Edgar engelske konger |
edil romersk embetstittel |
Edmund engelske konger |
Edmund Jernside(død 1016) engelsk konge |
Edom land sør for Jødeland; edomitt, edomittisk |
(Edrisi, se al-Idrisi) |
Edvard engelske konger |
Edvard Bekjenneren/Vedkjennaren (ca. 1003–66) engelsk konge |
Edvin (ca. 585–633) konge av Northumberland |
(Edward engelske konger, se Edvard) |
EF-domstolen |
Efesos by i Jonia; efeser/efesar |
efor embetstittel i Sparta |
Egbert konge av Wessex 802–39 |
Eggert Ólafsson (1726–68) islandsk dikter og naturforsker |
Egil Skallagrimsson (900-tallet) islandsk høvding og skald |
(Ehrenburg, se Erenburg) |
Eidsivating(et) lagting i middelalderen |
Eidsvollsbygningen |
Eidsvollsgrunnloven/Eidsvollsgrunnlova el. –loven,eidsvollsmann |
Eikaberg nå Ekeberg i Oslo |
Einar kongsmåg (død 1205) norsk stormann, også kalt Einar prest |
Einar Sigurdsson Rangmunn el. Vrangmunn (død ca. 1022); orknøyjarl Einar Tambarskjelve (63) (ca. 980 – ca. 1050) norsk stormann |
(Eirik, se også Erik) |
Eirik norske konger |
Eirik Blodøks (900-tallet) norsk konge; Eirikssønnene/-sønene |
Eirik (Lade)jarl (ca. 964 – ca. 1024) styrte Norge sammen med broren Svein |
Eirik Magnusson (1268–99) norsk konge |
Eirik Oddsson (1100-tallet) islandsk historieskriver |
Eirik Raude den første landnåmsmannen på Grønland |
(Eirinaios) se Irineus. |
Eisenstein, Sergej (1898-1948) sovjetisk filmskaper |
(ejubider, se ajubider) |
(Ekaterina, se Katarina) |
Ekbatana borg og by i Media, nå Hamadan i Iran |
(Ekhnaton, se Aknaton) |
El Greco (1541–1614) spansk maler, = Domenico Theotocopoulos |
(El-Mansur, se al-Mansor) |
Elam oldtidsland øst for Sumer; elamitt, elamittisk |
Eldorado sagnland i Sør-Amerika |
Eldrimne Andrimnes gryte |
Elea gresk by i Italia; eleat, eleatisk |
Eleaskolen, nyno. også -skulen filosofisk skole |
Elektra datter av Agamemnon |
Eleonore av Akvitania (1122–1204) fransk og engelsk dronning |
(Eleonore Christine, se Leonora Kristina) |
(Elfsborg, se Älvsborg) |
Elgeseter kloster i Nidaros |
Eli jødisk dommer og øversteprest |
Elia jødisk profet |
(Elias, se Elia) |
Elieser Abrahams tjener |
Eligius, den hellige/heilage (ca. 590–660) Flanderns apostel |
(Elisa, se Elisja) |
Elisabet europeiske fyrstinner og dronninger, bl.a. Elisabet 1 |
Elisabet Charlotte (1652–1722) hertuginne av Orleans |
(Elisaveta, se Elisabet) |
Elisja jødisk profet |
Elivågene/Elivågane elver i norrøn mytologi |
(Elizabeth engelske dronninger, se Elisabet) |
Ella (død 867) konge av Northumberland |
Ellisiv (1000-tallet) norsk dronning |
Elsass tysk navn på Alsace i Frankrike; elsasser/elsassar, elsassisk |
Elsass-Lothringen (tysk) = Alsace-Lorraine (fransk) |
Elvesysla el. Elvesyssel den sørligste halvdelen av Ranrike |
Elysion (gresk) el. Elysium (latin)lykkested i gresk-romersk mytologi; elys(e)isk |
(Emanuel portugisiske konger, se Manuel) |
Embla den første kvinnen i norrøn mytologi |
(Endre ungarske konger, se Andreas) |
Engelbrekt Engelbrektsson (død 1436) svensk opprørsleder |
Eos morgenrødens gudinne i gresk mytologi |
Epaminondas (ca. 420 – 362 f.Kr.) gresk hærfører og statsmann |
Epeiros landskap i Hellas, nå Ípiros som region i Hellas |
(Ephesus, se Efesos) |
Epidauros oldtidsby i Hellas |
Epikarmos (ca. 540–450 f.Kr.) gresk dikter |
Epiktet (ca. 55–138) gresk filosof |
Epikur (ca. 341–270 f.Kr.) gresk filosof |
Erasmus fra/frå Rotterdam el. Erasmus Roterodamus (ca. 1466–1536) nederlandsk teolog |
Eratostenes (ca. 275–194 f.Kr.) gresk astronom og matematiker |
Erek Bibelens navn på Uruk, by i Mesopotamia |
Erekteion tempel på Akropolis i Aten |
Eremitasjen (museum i St. Petersburg |
Erenburg, Ilja (1891–1967) sovjetisk forfatter |
Erik danske og svenske konger |
Erik av Pommern dansk-norsk-svensk-konge |
Erik den hellige/heilage (1100-tallet) svensk konge |
Erik Eiegod dansk konge 1095–1103 |
Erik Seiersæl/Sigersæl (død ca. 995) svensk konge |
Erkebispegården/Erkebispegarden i Bergen og Nidaros |
Erling Skakke (1100-tallet) norsk jarl og partileder |
Erling Skjalgsson (ca. 975–1028) norsk stormann |
Eros gresk kjærlighetsgud |
Eryx fjell og oldtidsby på Sicilia, italiensk Erice |
(Esaias, se Jesaja) |
Esekiel jødisk profet |
(Esmail, se Ismail) |
Esop el. Æsop (500-tallet f.Kr.) gresk fabeldikter |
Esra jødisk profet |
Ester jødisk kvinne |
(Ethelstan, se Adalstein) |
Etruria etruskernes land i Italia; etrusker/etruskar, etruskisk |
(Eu-, se også Ev-) |
EU = Den europeiske union/unionen |
Euboia gresk øy, nå Évvia |
Euklid el. Evklid gresk matematiker; euklidsk el. evklidsk |
EU-kommisjonen |
EU-parlamentet |
EU-rådet |
Eufrat elv i Mesopotamia |
Eugénie (1826–1920) fransk keiserinne |
Eugenius paver |
Euklid el. Evklid gresk matematiker; euklidsk el. evklidsk |
Euripides el. Evripides (400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Europa 1 verdensdel; 2 gresk sagnfigur |
europeiske union/unionen, Den = EU |
(Ev-, se også Eu-) |
Evdoksos(fra/frå Knidos) (409–356 f.Kr.) gresk astronom og matematiker |
Evklid el. Euklid gresk matematiker; evklidsk el. euklidsk |
Evripides el. Euripides (400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Evrybiades (400-tallet f.Kr.) spartansk hærfører |
Evrydike gresk gudinne, Orfevs' hustru |
Evrystevs gresk sagnkonge |
Evterpe musikkens muse |
(Ey- norrøne navn, se Øy-) |
(Ezra, se Esra) |
Fabius Maximus Cunctator (død 203 f.Kr.) romersk hærfører og konsul |
(Fadme, se Fåvne) |
(Faedra se Fedra) |
(Faedrus, se Fædrus) |
Faeton i gresk mytologi sønn av solguden Helios |
(Fáfnir, se Fåvne) |
(Faidra, se Fedra) |
faktori handelsetablissement i fremmed land |
falanks gresk og makedonsk slagoppstilling |
Farnese italiensk fyrsteslekt |
Faros øy med fyrtårn utenfor Alexandria i Egypt |
Faruk (1920–65) egyptisk konge |
Fatima Muhammeds datter |
fatimidene/fatimidane arabisk dynasti 909–1171 i Nord-Afrika; fatimidisk |
februarrevolusjonen i Frankrike 1848 |
Fedra tragisk skikkelse i gresk mytologi |
fehirde skattmester i norrøn tid |
(Feidias se Fidias) |
Feisal irakiske konger; saudiarabisk konge |
(Felipe spansk konger, se Filip) |
fellah arabisk jordbruker |
(Fenikia, se Fønikia) |
Fenre el. Fenresulven uhyre i norrøn mytologi |
Fensal boligen til Frigg |
Ferdinand europeiske fyrster, konger og keisere |
(Fernando spanske konger, se Ferdinand) |
Fidias (400-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
Filadelfia by i Lydia |
Filip 1 europeiske fyrster og konger; 2 bibelske personer |
Filippa (av England) (1394–1430) dansk-svensk-norsk dronning |
Filippi oldtidsby i Makedonia; filipper/filippar |
Filippus Simonsson (død 1217) norsk baglerkonge |
Filistea el. Filisterland/Filistarland land vest for Jødeland; filister/filistar, filistisk |
Filon to greske oldtidsfilosofer |
Fimreite slagsted i Sogn |
Finmarkens amt nå Finnmark fylke |
Finneloftet bygning på Voss |
Finnmark samenes gamle områder i Nord-Skandinavia |
Firdafylke gammelt vestnorsk fylke |
Firdausi (ca. 935–1020) persisk dikter |
(Firdusi, se Firdausi) |
Fiskerhalvøya/Fiskarhalvøya på Kolahalvøya |
Fiume italiensk navn på Rijeka, by i Kroatia |
Fjellner, Anders (1795–1876) samisk prest og dikter |
fjerne østen/austen, Det de landene i Asia som vender mot Stillehavet |
Fjodor russiske tsarer |
Flandern historisk grevskap, omfatter deler av dagens Frankrike, Belgia og Nederland; flamsk |
Floke Vilgerdsson (800-tallet) norsk viking |
Flora romersk blomstergudinne |
flygende hollender, den / den flygande hollendaren (sagnskikkelse) |
Flæmingjaland norrønt navn på Flandern |
Foibos = Apollon, gresk gud |
(Foinikia, se Fønikia) |
Fold(en)/Fold(a) nå Oslofjorden |
Folkeforbundet/Folkesambandet opprettet etter 1. verdenskrig, forløper for FN |
folkepartiet om noen romerske politikere (populares) |
Folketinget dansk nasjonalforsamling |
folketribun tillitsmann for plebeierne i det gamle Roma |
folkungætta, bm. også -ætten svensk stormannsætt |
For-Asia/Fram-Asia som oftest: Lilleasia, Iran og Arabia |
For-Pommern/Fram-Pommern Pommern vest for Oder |
forbudte by / forbodne byen, Den del av Beijing |
forbundsfellekrigen 1 Atens krig 357–355 f.Kr. mot forbundsfeller i Hellas; 2 Romas krig 91-88 f.Kr. mot forbundsfellene i Italia |
forbundsfeller/sambandsbrør (latin: socii) (338–90 f.Kr.) betegnelse på overvunne folk i Italia uten romersk borgerrett |
Forindia/Framindia = India, Pakistan og Bangladesh |
Formannskapet i EU |
formannskapsloven/formannskapslova el. -loven (63) lov av 1837 om kommunalt selvstyre |
Formosa tidligere navn på Taiwan |
Fortuna romersk skjebnegudinne |
Forum Romanum torg i Roma, også kalt bare Forum |
(Forvirringens tid, se Den store urotida) |
Fosna nå Kristiansund |
Fosnakulturen norsk steinalderkultur |
Framindia, se Forindia |
(Francesco italienske fyrster, se Frans) |
Franciscus el. Frans av el. fra/frå Assisi (1182–1226) italiensk helgen; fransiskaner/fransiskanar, fransiskanerordenen/fransiskanarordenen |
Francke, August Hermann (1663–1727) tysk teolog |
(François, franske konger, se Frans) (63) |
Franken historisk landskap i Tyskland; franker/frankar, frankisk, frankerriket/frankarriket |
Frankland norrønt navn på frankerriket |
Frans europeiske fyrster, konger og keisere |
Frans el. Franciscus av el. fra/frå Assisi (1182–1226) italiensk helgen; fransiskaner/fransiskanar, fransiskanerordenen/fransiskanarordenen |
Fransk Ekvatorial-Afrika nå delt i de selvstendige statene Gabon, Kongo-Brazzaville, Den sentralafrikanske republikk og Tsjad |
Fransk Kongo tidligere fransk koloni, nå Kongo-Brazzaville |
Fransk Somaliland nå Djibouti |
(Franz, se Frans) |
freden i el. ved Brömsebro el. Brömsebrofreden |
freden i Knäred el. Knäredfreden fredsslutning 1613 etter Kalmarkrigen |
freden i København el. Københavnfreden |
freden i Westfalen el. Westfalfreden |
(Frederik dansk-norske og danske konger, se Fredrik) |
Frederiksborg slott i Danmark |
Fredrik europeiske fyrster, konger og keisere |
Fredrik Barbarossa (1122–90) tysk keiser |
Fredrik Vilhelm konger i Preussen |
Fredrik Vilhelm den store (1620–88) kurfyrste i Brandenburg |
Fredrikshald nå Halden |
Fredriksten festning ved Halden |
Fredriksvern nå Stavern |
Fridtjov den frøkne helten i en oppdiktet romantisk saga |
(Friedrich fyrster, konger og keisere, se Fredrik) |
Friesland frisernes land ved Nordsjøkysten; friser/frisar, frisisk |
Frigg norrøn gudinne |
Friis, Peder Clausson (1545–1614) norsk prest og forfatter |
Frostating(et) lagting i middelalderen |
fru Inger til Austrått (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, = Ingjerd Ottesdotter Rømer |
Frunze sovjetisk navn på Bisjkek, hovedstad i Kirgisistan, førsovjetisk navn Pisjpek |
Frygia oldtidslandskap i Lilleasia; fryger/frygar, frygisk, frygerriket/frygarriket |
Frøy sønn av Njord |
Frøya datter av Njord |
Fuad egyptiske konger |
Fujiwara japansk adelsslekt |
Fyrisvollene/Fyrisvollane enger ved Uppsala |
(Fædra, se Fedra) |
(Føbus, se Foibos) |
Fønikia oldtidsland nord for Palestina |
Føniks hellig fugl i gresk mytologi |
Fåvne uhyre i nordisk heltesagn |
Gaddafi, Muammar al- libysk statsoverhode |
Gaius (Julius) romersk keiser 37–41, = Caligula |
Galateia gresk havnymfe |
Galatia oldtidslandskap i Lilleasia; galater/galatar |
Galenos (100-tallet) gresk-romersk filosof og lege, = Claudius Galenus |
Galicja tidligere østerriksk provins, nå landskap i Polen; tysk navn Galizien |
Galilea landskap i Jødeland, romersk provins; galileer/galilear, galileisk |
(Galileasjøen, se Genesaretsjøen) |
Galitsj fyrstedømme og by; i dagens Ukraina |
Galitsj-Volynia sammenslutning av de to fyrstedømmene Galitsj og Volynia |
Galizien tysk navn på Galicja |
Gallia gallernes land i Vest-Europa; galler/gallar, gallisk, gallerkrigen/gallarkrigen |
Gallia cisalpina og Gallia transalpina romerske provinser |
Gallipoli tilsvarer oldtidens Kallipolis: 1 by i Italia; 2 by i Tyrkia (nå tyrkisk Gelibolu) |
Gallipolifelttoget under 1. verdenskrig |
Gama, Vasco da (død 1524) portugisisk sjøfarer |
Gandhi, Indira (1917–84) indisk politiker |
Gandhi, Mahatma (1869–1948) indisk politiker |
Gange-Rolv (ca. 900) norsk viking, kanskje = Rollo |
Gapon, Georgij (1870–1906) russisk prest |
Gardar bispesete på Grønland |
Gardarike norrønt navn på riket omkring Novgorod (= Holmgard) i dagens Russland og Kyiv i dagens Ukraina |
Gardarsholm tidlig navn på Island |
(Gasa, se Gaza) |
Gauldølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Gaute Ivarsson (død 1510) norsk erkebiskop |
Gautland norrønt navn på Götaland |
Gaza by i Filisterland, nå del av selvstyrt palestinsk område |
(Ge- nordiske navn, se også Gje-) |
geheimekonseilet de dansk-norske kongenes råd 1670–1770 |
geheimeråd rådgiver hos de dansk-norske kongene |
geheimestatsrådet de dansk-norske kongenes råd etter 1770 |
(Gelibolu, se Gallipoli og Kallipolis) |
General Bór = Tadeusz Komorowski, polsk general under 2. verdenskrig |
Generalstatene/Generalstatane 1 fra 1400-tallet stenderfor- samlingen i de nederlandske provinsene; 2 nasjonalfor- samlingen i Nederland |
generalstendene stenderforsamlinger under det franske kongedømmet med representanter for kirken, adelen og tredjestanden |
Genesaretsjøen innsjø mellom Palestina og Syria |
Genèvekonvensjonene/Genèvekonvensjonane fellesbetegnelse for konvensjoner om beskyttelse av krigsofre |
Georg europeiske konger |
Georg Kastriota (1405–68) albansk nasjonalhelt, = Skanderbeg |
Germania germanernes land i Mellom-Europa; germanere/germanarar, germansk |
Germania inferior og Germania superior romerske provinser |
Germanicus romersk hærfører og forfatter |
Geronimo (1829–1909) apasjehøvding |
Gestapo det hemmelige politiet i Nazi-Tyskland |
Gettysburg by og slagsted (1863) i USA |
Ghana 1 historisk kongerike i Afrika; 2 nåtidig stat |
(Ghaza, se Gaza) |
Gimle gudenes bolig etter ragnarok |
Gimsøy kloster ved Skien |
Ginnungagap avgrunn i norrøn mytologi |
girondiner/girondinar moderat republikaner under den franske revolusjonen 1789-94 |
Gissur Hvite / Kvite Teitsson (rundt 1000) islandsk høvding |
Gjallarbru(a) bru over Gjoll |
Gjallarhorn(et) Heimdalls horn |
Gjeble Pedersson (ca. 1490–1557) norsk biskop og kirkereformator |
Gjoll grenseelv mot Hel |
Gjuke sagnkonge; gjukung ætling av Gjuke |
Glavkos gresk havgud |
Goa tidligere portugisisk koloni, nå delstat i India |
Godfred (død 810) dansk konge |
Gokstadskipet vikingskip funnet i Vestfold |
Golfkrigen mot Irak i 1991 |
Gonzaga italiensk fyrsteslekt |
Gordion by i Frygia; gordisk |
Gordon, Charles George (1833–85) britisk offiser = Gordon pasja |
Gorgias (ca. 480–380 f.Kr.) gresk filosof og taler |
Gorgo kvinnelig uhyre i gresk mytologi; gorgon, gorgonisk |
Gorkij sovjetisk navn på Nizjnij Novgorod |
Gorkij, Maksim (1868–1936) russisk forfatter, = Aleksej Pesjkov |
Gorm den gamle (død ca. 940) dansk konge |
Gortyn oldtidsby på Kreta |
Gosen oldtidslandskap i Egypt |
gotere/gotarar germansk folkestamme; gotisk |
Gotfred av Bouillon (1061–1100) korsfarer |
GPU (Gosudarstvennoje Polititsjeskoje Upravlenije), se Tsjeka |
Gracchus romersk familie; graccherne/graccharane = Gaius og Tiberius Gracchus |
(Great Charter, se Magna Carta) |
Greco, El (1541–1614) spansk maler, = Domenico Theotocopoulos |
Gregor paver |
Gregorius Dagsson (død 1161) norsk stormann og partileder |
Grenland nedre Telemark; grener, grenene (bm. og nyno.) |
Griffenfeld, Peder (1635–99) dansk rikskansler |
Grimaldi italiensk adelsslekt |
Grimkjell engelsk biskop hos Olav den hellige |
Grimne = Odin |
Grotius, Hugo (1583–1645) nederlandsk humanist og lærd |
Grunnloven/Grunnlova el. Grunnloven i Norge; en/en el. ei grunnlov |
Gudbrand på Hundorp (1000-tallet) norsk høvding, = Dale-Gudbrand, også kalt Gudbrand herse fra Dalene/frå Dalane |
Gudmund Arason (1161–1237) islandsk biskop |
Guevara, Ernesto (1928–67) argentinsk revolusjonær, = Che Guevara |
Guise fransk fyrsteslekt, hertuger av Guise |
Gulating(et) lagting i middelalderen |
Gullkysten tidligere britisk koloni, nå Ghana 2 |
Gunnar fra/frå Lidarende (900-tallet) islandsk sagahelt |
Gunnar Gjukason konge i nordiske heltesagn |
Gunnhild mor til kong Sverre |
Gunnhild danske dronninger |
Gunnlaug Ormstunge (død ca. 1008) islandsk skald |
Gupta (300- og 400-tallet) indisk dynasti |
(Gustaf svenske konger, se Gustav) |
Gustav svenske konger |
Gustav Adolf svenske konger |
Gustav Trolle (1488–1535) svensk erkebiskop og politiker |
Gustav Vasa (1496–1560) svensk konge |
Gutenberg, Johann (ca. 1397–1468) oppfinner av boktrykkerkunsten |
Guttorm Gjukason kongssønn i nordisk heltesagn |
Gyda gift med Harald Hårfagre |
Gyldenløve, Ulrik Frederik (1638–1704) stattholder i Norge |
Gyldenløvefeiden/Gyldenløvestriden svensk-norske grensetrefninger (1675–79) |
gylne bulle/bullen, Den ungarsk frihetsbrev av 1222 |
gylne horde/horden, Den mongolveldet i Øst-Europa 1200–1400 |
Gynt, Per sagnfigur fra Gudbrandsdalen (Peer Gynt hos Ibsen) |
Haagdomstolen el. Den internasjonale domstolen i Haag |
Habakkuk jødisk profet |
Habsburg borg i Sveits; europeisk fyrstehus, habsburgsk |
Hadaland nå Hadeland; hader/hadar, hadene/hadane |
Hades dødsriket (og dets hersker) i gresk mytologi |
Hadrian (76–138) romersk keiser |
Hadrian paver |
Hafrsfjord slagsted i Rogaland 872 |
Hagar bibelsk person |
Haggai jødisk profet |
Haider Ali (1722–82) indisk fyrste og hærfører |
Haile Selassie (1892–1975) etiopisk keiser, = Ras Tafari Makonnen |
(Hákon, se Håkon) |
Halden før Fredrikshald |
(Halfdan, se Halvdan) |
Halikarnassos oldtidsby i Karia |
Hallfred Vandrædaskald (63) (900-tallet) islandsk skald |
Hallstatt by i Østerrike |
Hallstattkulturen jernalderkultur i Mellom- og Vest-Europa |
Hallvard (1000-tallet) norsk helgen |
Hallvard Gråtopp (1400-tallet) norsk opprørsleder |
Hallvardskirken/Hallvardskyrkja i Bergen og Oslo |
Halvdan nordiske sagnkonger |
Halvdan Hvitbein/Kvitbein norsk sagnkonge |
Halvdan Svarte (800-tallet) norsk småkonge |
Halvdanshaugen gravhauger i Norge |
Halys elv i Lilleasia, nå Kisil-Irmak |
Hamar domkirke/domkyrkje brent under den nordiske sjuårskrigen |
Hamilton skotsk adelsslekt |
Hammurapi babylonsk konge 1792–49 f.Kr. |
Han kinesisk dynasti 206 f.Kr.–220 e.Kr.; se også se(i)nere Han, vestreHan og østre Han |
handfesting (nyno.), hånd- el. handfestning (bm.) dokument som de dansk-norske valgkongene måtte skrive under på |
Hannibal (247–183 f.Kr.) kartagisk hærfører |
Hannibalfeiden grensekrigen mellom Norge og Sverige 1644-45 |
Hanno 1 (400-tallet f.Kr.) kartagisk oppdager; 2 (200-tallet f.Kr.) kartagisk politiker |
Hans (1455–1513) dansk-norsk-svensk konge |
Hansa nordtysk handelsforbund i middelalderen; hanseat, hanseatisk, hansaby |
Hanuman (hinduisk apegud) |
Harald Blåtann (900-tallet) dansk konge |
Harald Gille (1103–36) norsk konge |
Harald Godvinsson (1000-tallet) engelsk konge |
Harald Grenske (900-tallet) norsk småkonge |
Harald Gråfell (900-tallet) norsk konge |
Harald Hardråde (1015–66) norsk konge |
Harald Hildetann dansk sagnkonge |
Harald Hårfagre (ca. 865–ca. 933) norsk konge, også kalt Harald Luva |
Harald Luva = Harald Hårfagre |
Haraldshaugen gravhaug i Rogaland |
(Harappakulturen, se Induskulturen) |
Harar by i Etiopia, gammelt islamsk kultursentrum |
Harare hovedstaden i Zimbabwe, før Salisbury i Sør-Rhodesia |
Hardeknut danske konger |
Hare Krishna-bevegelsen / Hare Krishna-rørsla hinduisk bevegelse grunnlagt 1965 |
Hargreaves, James britisk vever, fant opp spinnemaskinen Spinne-Jenny (Spinning Jenny) ca. 1765 |
Harmageddon stedet for den avgjørende sluttstrid (NT) |
(Harrar, se Harar) |
Harsha (606–648) indisk fyrste |
Harun al-Rasjid (766–809) kalif i Bagdad |
Harvey, William (1578–1657) engelsk lege |
Hasdrubal kartagiske hærførere |
Hatti hettittenes land i Lilleasia og Syria; hettittriket, bokmål også hettitterriket |
Hattusa oldtidsby i Lilleasia, hovedstad i hettittriket |
Hattusili hettittiske konger |
Hauge, Hans Nielsen (1771–1824) norsk lekpredikant; haugianer/haugianar, haugianisme, haugiansk |
hauld odelsbonde i sagatiden |
Havn = København |
Hebridene/Hebridane i norrøn tid Suderøyene/Suderøyane |
(Hector, se Hektor) |
Hedeby vikingby i Danmark, nå i Schleswig-Holstein |
Hedvig (1374–99) polsk dronning |
Hedvig Eleonora (1636–1715) svensk dronning |
Hefaistos ildguden i gresk mytologi |
Hegra festning i Nord-Trøndelag |
Heidmork heiner/heinar, heinene/heinane |
Heidrun geit i norrøn mytologi |
Heilag-Olav (nyno.), = Olav den heilage |
Heimdall norrøn gud |
Heinason, Magnus (1548–89) norsk-færøysk sjøfarer |
(Heinessøn, se Heinason) |
(Heinrich tyske konger og fyrster, se Henrik) |
Heksehammeren/Heksehammaren teologisk skrift fra 1400-tallet |
Hektor gresk sagnhelt |
Hel 1 dødsriket i norrøn mytologi; 2 herskerinne i Hel |
Helena el. Helene gresk gudinne |
Helheim moderne litterært navn på dødsriket |
Helikon fjell i Hellas |
Heliopolis 1 oldtidsby i Egypt; 2 = Baalbek |
Helios solguden i gresk mytologi |
hellenismen betegnelse på en historisk epoke og dens kulturform |
Hellespont(en) forbinder Egeerhavet og Marmarahavet |
Hellig Trefoldighets-kirken/ Heilag Treeinings-kyrkja i Kristiania og Bragernes |
Hellig-Olav/Heilag-Olav el. Olav den hellige/heilage (olavskirke/olavskyrkje, olavskloster, Olavsskrinet (Hellig-Olavs likkiste); olsok |
Helluland kyststrekning vest for Grønland, kanskje Baffinøya |
helot slave i Sparta |
Helvetia latinsk navn på Sveits; helvetier/helvetiar (person av keltisk stamme), helvetisk |
Heming norsk sagnfigur |
(Henri franske konger, se Henrik) |
Henrik europeiske fyrster, konger og keisere |
Henrik Fuglefangeren/Fuglefangaren tysk konge og keiser |
Henrik Løve hertug av Sachsen og Bayern |
Henrik Sjøfareren/Sjøfararen portugisisk fyrste |
(Henry engelske konger, se Henrik) |
(Hephaistos, se Hefaistos) |
Hera himmeldronningen i gresk mytologi |
Herakleion by på Kreta, nå Iráklio |
Herakles el. Herkules mytologisk heltesk ikkelse |
Heraklit (ca. 544–475 f.Kr.) gresk filosof |
Hercegovina landskap på Balkan, tidligere hertugdømme, nå del av staten Bosnia-Hercegovina |
Herculaneum oldtidsby i Italia |
(Hercules, se Herakles) |
Herjedalen før 1645, ellers Härjedalen |
Herjolvsnes kirkested på Grønland |
Herkules el. Herakles mytologisk helteskikkelse |
Hermes gresk gud |
(Hernando spanske konger, se Ferdinand) |
Hero gresk sagnfigur |
Herodes halvjødisk fyrsteslekt i Palestina |
Herodes Agrippa konge i Palestina |
Herodes Antipas fyrste i Galilea og Perea |
Herodias kvinne gift med Herodes Antipas |
Herodot (400-tallet f.Kr.) gresk historiker |
Herostratos (fra/frå Efesos) tente på Artemis-tempelet i Efesos (356 f.Kr.); herostratisk |
herredag type domstolsmøter i Danmark, Norge og Sverige |
herse tittel i norrøn tid |
Hesiod (ca. 700 f.Kr.) gresk dikter |
Hessen tysk fyrstedømme; hesser/hessar, hessisk |
Hestia gresk arnegudinne |
hetman 1 polsk embetsmannstittel; 2 kosakkleder |
hettitt person av oldtidsfolk i Lilleasia; hettittisk, hettittriket, bm. også hettitterriket |
Hibernia romersk navn på Irland |
Hildebrand den senere pave Gregor 7. |
Himmelfredsplassen bokmål også Den himmelske freds plass plass i Beijing |
Hipparkos 1 (død 514 f.Kr.) tyrann i Aten; 2 (ca. 190–125 f.Kr.) gresk astronom |
Hippokrates (400-tallet f.Kr.) gresk matematiker |
Hippokrates(fra/frå Kos) (ca. 460–377 f.Kr.) gresk lege |
Hipponaks (fra/frå Efesos) (500-tallet f.Kr.) gresk dikter |
hirden organisasjon under Nasjonal Samling |
Hiroshima by i Japan, atombombet i 1945 |
Hispania romersk navn på Pyrenéhalvøya |
Hjaltland nå Shetland; hjaltlending, hjaltlandsk |
Hjelpesteinen = Eben-Eser, stein reist av profeten Samuel |
Hjørungavåg slagsted på Sunnmøre 986 |
(Hl- norske og islandske navn, se L-) |
Ho Chi Minh-byen by i Sør-Vietnam, før Saigon |
Hod sønn av Odin |
Hofburg slott i Wien |
Hofer, Andreas (1767–1810) tyrolsk frihetshelt |
Hohenheim, Theophrastus Bombastus von (1493–1541) sveitsisk lege og naturforsker, = Paracelsus |
Hohenlinden landsby i Tyskland, slagsted 1800 |
Hohenstaufen tysk fyrstehus |
Hohenzollern tysk fyrstehus |
Holar bispesete på Island |
Holger Danske dansk sagnhelt |
Holland tidligere grevskap, kongerike under Napoleon, nå navn på to provinser i Nederland; hollender/hollendar, hollandsk |
Holmgard norrønt navn på Novgorod |
Homer gresk dikter; homerisk |
Homo/homo: antropologiske betegnelser som Homo erectus, Homo habilis, Homo sapiens skal skrives slik, ikke-antropologiske betegnelser som homo ludens, homo novus, homo religiosus skal skrives slik |
Hong Xiuquan (1814–64) kinesisk opprørsleder |
Hongkong tidligere britisk koloni, nå del av Kina |
Honorius (384–423) vestromersk keiser |
hoplitt fotsoldat i det gamle Hellas |
Horats el. Quintus Horatius Flaccus (68–5 f.Kr.) romersk dikter |
Hordafylke gammelt vestnorsk fylke |
Hordaland; horder/hordar, hordene/hordane |
Hortense dronning av Holland, mor til Napoleon 3. |
Hosea jødisk profet |
(Hoseas, se Hosea) |
hov hedenske kultsteder i Norge |
Hovedforsamlinga el. -en/Hovudforsamlinga i FN |
(Hr- norske og islandske navn, se R-) |
Hugin en av Odins ravner |
Hugo Capet (900-tallet) fransk konge; kapetinger/kapetingar person av Capetslekten |
Huitfeldt, Arild (1546–1609) dansk historieskriver |
Huitfeldt, Iver (1665–1710) norsk sjøoffiser |
Hulagu Khan (1200-tallet) mongolsk fyrste og erobrer |
Humayun (1508–56) indisk stormogul |
hundreårskrigen krigen 1337–1453 mellom Frankrike og England |
hunerne/hunarane krigerfolk fra Sentral-Asia som kom til Europa på 300-tallet |
(Hung Hsiu-chüan, se Hon Xiuquan) |
Hunyadi,János (1407–56) ungarsk nasjonalhelt |
Hus, Jan (ca. 1371–1415) tsjekkisk reformator |
Huygens, Christiaan (1629–95) nederlandsk matematiker og astronom |
Hven før 1658, senere Ven; øy i Øresund som ble svensk ved Roskildefreden |
Hvergjelme/Kvergjelme brønn i Nivlheim |
hvite hus, Det / kvite huset, Det presidentpalasset i Washington D.C. |
Hvitekrist/Kvitekrist navn på Kristus |
Hvitmannaland/Kvitmannaland sagnland vest for Irland |
Hyakintos gresk sagnhelt |
(Hygea, se Hygiea) |
Hygiea gresk gudinne for sunnhet; hygiene, hygienisk |
(Hülegü, se Hulagu Khan) |
Hyme jotun |
Hymen el. Hymenaios bryllupsgud i gresk og romersk mytologi |
Hyrkania oldtidslandskap, tilsvarer deler av Nordøst-Iran; hyrkaner/hyrkanar, hyrkansk |
Härjedalen etter 1645; ellers Herjedalen |
Hætta, Aslak Jakobsen (1824–54) samisk opprørsleder |
Hætta, Lars Jakobsen (1834–96) samisk opprører og bibeloversetter |
Höchstädt by i Tyskland, slagsted 1703 |
Høiland, Ole Pedersen (1797–1848) norsk stortyv |
høykultur el. høgkultur/høgkultur samfunn på et høyt organisatorisk nivå |
Håkon norske konger til og med Håkon 6. |
Haakon 7. norsk konge 1905–1957 |
Håkon den gode el. Håkon Adalsteinsfostre (900-tallet) norsk konge |
Håkon (Lade)jarl norske høvdinger |
Håkonshallen på Bergenhus festning |
Håkonshella Håkon den godes fødested |
Håkonsvern marinebase i Bergen |
Hålogaland Nord-Norge fra og med Nordland til og med Midt-Troms; håløyg, håløygsk |
Håløygjafylke gammelt nordnorsk fylke |
håndfestning el. hand-/handfesting dokument som de dansk-norske valgkongene måtte skrive under på |
Hår = Odin |
Hårek danske konger |
Hårek fra/frå Tjøtta (ca. 965–1036) norsk stormann |
Iaşi rumensk by, = Jassy |
(Iason, se Jason) |
Iberia Pyrenéhalvøya; iberer/iberar, iberisk |
Ibn Battuta (1300-tallet) arabisk oppdagelsesreisende |
Ibn Fadlan, Ahmad (900-tallet) arabisk lærd |
Ibn Ishak (700-tallet) Muhammeds biograf |
Ibn Junis (940–1008) arabisk astronom |
Ibn Khaldun (1332–1406) arabisk historiker |
Ibn Rasjid arabisk dynasti |
Ibn Saud arabisk dynasti |
Idavollen gudenes møtested i norrøn mytologi |
Idomenevs gresk sagnkonge på Kreta |
Idre tidligere norsk bygd, nå i Sverige |
Idris arabiske herskere i Nord-Afrika; idrisidene/idrisidane, idrisidisk |
(Idris arabisk geograf, se al-Idris) |
Idunn norrøn gudinne; idunnseple gav evig ungdom |
Ifigeneia datter av Agamemnon |
Igor russiske fyrster av svensk ætt |
Igorkvadet russisk historisk kildeskrift |
Ilevollene/Ilevollane slagsted ved Nidaros 1180 |
Ilia kongsdatter i romersk mytologi, = Rea Silvia |
Iliaden gresk epos tillagt Homer |
Ilios = Troja, by i Troas |
ilkhanene/ilkhanane mongolsk dynasti i Persia; ilkhansk |
Illyria oldtidslandskap på Balkan; illyrer/illyrar,illyrisk |
Illyricum romersk provins på Balkanhalvøya |
illyriske provinser, De / Dei illyriske provinsane provinser på Balkan under Napoleon |
Indira Gandhi (1917–84) indisk politiker |
Indokina nå statene Kambodsja, Laos og Vietnam; indokineser/indokinesar, indokinesisk |
Indra hinduisk gudekonge |
Induskulturen førhistorisk høykultur i Indusdalen ca. 2500–1500 f.Kr. |
industrielle revolusjon/revolusjonen, den |
Inge norske konger |
Inge Krokrygg (1135–61) norsk konge |
Ingeborg (1176–1237) fransk dronning, datter av Valdemar den store |
Ingjerd Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, også kalt fru Inger til Austrått |
Ingermanland landskap mellom Peipus og Ladoga |
Ingjald Illråde svensk sagnkonge |
Ingjald Starkadsfostre dansk sagnkonge |
(Ingolv Arnason, IngolvArnesson, se Ingolv Ørnsson) |
Ingolv Ørnsson (800-tallet) norsk landnåmsmann |
inkariket rike i Sør-Amerika fra 1200- til 1500-tallet |
Inkerman slagsted på Krim 1854 |
innfødsretten type borgerrettigheter |
Innocens paver |
internasjonale domstolen i Haag, Den el. Haagdomstolen |
investitur innsetting i embete |
(Ionia, se Jonia) |
(Iphigenia, se Ifigeneia) |
Iran før Persia |
Ireneus teolog på 100-tallet e.Kr. |
Isabella europeiske dronninger |
Isabella Bruce (ca. 1280–1358) norsk dronning |
(Ischariot, se Iskariot) |
Isidor (fra/frå Sevilla) (ca. 560–636) spansk erkebiskop |
Isjtar mesopotamisk gudinne |
Isjtarporten port i Babylon |
Iskariot, Judas forrådte Jesus |
islam religion oppstått på 600-tallet; islamsk |
islandske navn etter 1500 skrives på islandsk |
Isleiv Gissursson (1006–80) islandsk biskop |
Ismael bibelske personer |
Ismail visekonge i Egypt 1863–79 |
ismannen (Ötzi) el. alpemannen (Ötzi) mumifisert lik fra yngre steinalder funnet 1991 i Ötztaler-Alpene |
Israel 1 Jakobs tilnavn; 2 navn på jødefolket; 3 jødisk oldtidsrike; 4 nå stat i Midtøsten; israelitt (oldtiden), israelittisk (oldtiden), israeler/israelar (nå), israelsk (nå) |
(Issakar, se Jissakar) |
Istanbul by i Tyrkia, tidligere Konstantinopel og før det Bysants |
(Istar, se Isjtar) |
István ungarske konger |
István Báthory (1533–86) fyrste av Transilvania og konge av Polen, = Stefan Batory |
Itaka gresk øy |
italiker/italikar opprinnelig indoeuropeisk innbygger av Italia; italisk |
(Ithaka, se Itaka) |
(Iu- romerske navn, se Ju-) |
Ivan russiske fyrster og tsarer |
Ivan den grusomme/fælslege (1530–84) russisk tsar |
Ivan Kalita el. Ivan Pengepungen (død 1340) russisk storfyrste |
Izanagi skapergud i japansk mytologi |
Izanami skapergudinne i japansk mytologi |
(Jacob patriark, profet, se Jakob) |
Jagello polsk-litauisk fyrstehus |
Jagiello, se Jagello) |
Jahangir (1569–1627) indisk stormogul |
Jahve Bibelens Gud |
(Jaime fyrster av Aragón, se Jakob) |
Jakob bibelske personer |
Jakob europeiske fyrster og konger |
jakobiner/jakobinar ytterliggående revolusjonær under den franske revolusjonen 1789–94; jakobinerklubben/jakobinarklubben, jakobinsk |
jakobitt tilhenger av Jakob 2. av England |
Jaltakonferansen i 1945 |
Jalvi, Pedar (1888–1916) samisk dikter |
(James engelske og skotske konger, se Jakob) |
Jamt(a)land i norrøn tid, seinere Jemtland og Jämtland |
(Jan, polske konger, se Johan) |
(János Zápolya, se Zápolya) |
Janus romersk gud |
Jarlsberg og Larviks amt nå Vestfold fylke |
Jaroslav den vise el. Jaroslav Mudryj (død 1054) storfyrste i Kiev |
Jason gresk sagnhelt |
Jassy (tysk, rumensk Iaşi) tidligere hovedstad i Moldova 2, fredsslutning 1792 |
Jatgeir Torvason (1200-tallet) islandsk skald |
(Jean franske fyrster og konger, se Johan) |
Jeanne d'Arc (1412–31) fransk nasjonalhelt, også kalt jomfruen fra Orléans |
(Jeanne dronninger av Napoli, se Johanna) |
Jefferson, Thomas president i USA 1801–09 |
(Jehova, se Jahve) |
(Jekaterina, se Katarina) |
Jekaterinburg by i Russland, sovjetisk navn Sverdlovsk |
(Jelisaveta, se Elisabet) |
Jemtland etter norrøn tid (da Jamt(a)land) og fram til 1645; senere Jämtland |
Jeremia jødisk profet |
(Jeremias, se Jeremia) |
Jeriko oldtidsby nord for Dødehavet |
jernkansleren/jarnkanslaren el. jernkanslaren = Otto von Bismarck |
Jeroboam jødiske konger |
Jerusalem jødisk by, nå hovedstad i Israel |
Jesaja jødisk profet |
jesuittordenen religiøs orden |
Jesus Kristus (genitiv Jesu Kristi) |
Jevdokija russisk storfyrstinne |
Jiang Jieshi el. Chiang Kai-shek (1887–1975) kinesisk politiker |
Jiang Qing (1914–91) kinesisk politiker, gift med Mao Zedong |
Jin kinesisk dynasti 1115–1234; se også se(i)nere, vestre og østre Jin |
Joakim kurfyrster av Brandenburg |
(João portugisiske konger, se Johan) |
(Joas, se Joasj) |
Joasj jødiske konger |
Job bibelsk person |
Joel jødisk profet |
(Jogaila, se Jagello) |
Johan europeiske fyrster og konger |
Johan uten land / Johan utan land el. Johan Landlaus (1167–1216) engelsk konge |
(Johann tyske og østerrikske konger og fyrster, se Johan) |
Johanna europeiske dronninger |
Johannes evangelist, også andre bibelske personer; paver |
Johannes døperen/døyparen el. døperen/døyparen Johannes døper og profet |
(John engelske konger, se Johan) |
(John Lackland, se Johan uten land) |
jom kippur-krigen fjerde arabisk-israelske krig 1973 |
jomfrua, bm. også jomfruen, av el. fra/frå Orléans = Jeanne d'Arc |
jomfrudronninga, bm. også jomfrudronningen = Elisabet 1. av England |
Jomsborg vikingborg i dagens Polen; jomsviking |
Jon Loftsson (1124–97) islandsk høvding |
Jon Raude norsk erkebiskop 1268-82 |
Jón Arason (1484–1550) islandsk biskop |
Jona bibelsk person |
(Jonas, se Jona) |
Jonatan bibelsk person |
Jonia gresk oldtidslandskap i Lilleasia; joner/jonar, jonisk |
Jordan land og elv i Midtøsten; jordaner/jordanar, jordansk |
Jorsal norrønt navn på Jerusalem |
jorsalferd ferd til Jerusalem |
Jorsalland norrønt navn på Jødeland |
Jorvik norrønt navn på York i England |
(Josafat, se Josjafat) |
Josef bibelske personer |
Josef tyske fyrster, tysk-romerske keisere |
Josefine fransk keiserinne, Napoleon 1.s hustru |
(Joseph tyske fyrster, tysk-romerske keisere, se Josef) |
(Josia(s), se Josjia) |
Josip Broz (1892–1980) jugoslavisk politiker, = Tito |
Josjafat jødisk konge |
Josjia jødisk konge |
Jostedalsrypa sagnfigur fra Sogn |
Josva bibelsk person |
Jotunheim jotnenes bolig i norrøn mytologi |
Jovian romersk keiser 363–364 |
(Jovis, se Jupiter) |
(Juana spansk dronning, se Johanna) |
Juda 1 bibelsk person; 2 oldtidsrike; judaisme (= jødedom) |
Judariket = Juda 2 |
Judas Iskariot forrådte Jesus; judas forræder |
Judas Makkabeeren/Makkabearen jødisk hærfører; makkabeer/makkabear medlem av jødisk dynasti; Makkabeerbøkene/Makkabearbøkene el. m- apokryfer |
Judas Taddeus apostel |
Judea landskap i Jødeland, romersk provins; judeer/judear, judeisk |
Judit jødisk heltinne |
Jugoslavia tidligere stat i Europa som bestod av delrepublikkene Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia, Slovenia;jugoslav, jugoslavisk |
Juksáhkká gudinne i samisk mytologi |
Julia 1 datter av Cæsar; 2 datter av Augustus |
Julian den frafalne/fråfalne (331-363) romersk keiser |
julikongedømmet/julikongedøm(m)et kongedømmet i Frankrike fra 1830 til 1848 |
julirevolusjonen i Frankrike 1830 |
Julius paver |
Julius Agrippa = Herodes Agrippa, konger i Palestina |
Juno romersk gudinne |
Jupiter romersk hovedgud |
Jupitertempelet tempel i Roma |
Justinian østromerske keisere |
Justinus østromerske keisere |
Justitia romersk gudinne for rettsvesenet |
Juvenal (ca. 67–127) romersk dikter |
Juventas romersk ungdomsgudinne |
Jämtland etter 1645; ellers først Jamt(a)land og så Jemtland |
Jødeland jødenes oldtidsland; jøde, jødisk, jødedom |
(K- romerske navn, se også C-) |
Kaba islamsk helligdom i Mekka |
Kabrias (300-tallet f.Kr.) gresk hærfører |
(Kadhafi, se Gaddafi) |
Kaganovitsj, Lazar (1893–1991) sovjetisk politiker |
Kaironeia oldtidsby i Hellas |
(Kaisareia, se Cæsarea) |
Kaldea oldtidsland i Mesopotamia; kaldeer/kaldear, kaldeisk |
Kaleva kjempe i finsk mytologi; Kalevala Kalevas land, også finsk epos |
Kali hinduisk gudinne |
Kalidasa (ca. 400 e.Kr.) indisk dikter |
Kalinin sovjetisk navn på byen Tver |
Kalinin, Mikhail (1875–1946) sovjetisk politiker |
Kaliningrad russisk by, før den tyske byen Königsberg |
Kalkas spåmann i gresk mytologi |
Kalkis oldtidsby og kongerike i Midtøsten |
Kalkedon gresk by i Bitynia, nå i Tyrkia |
Kallimakos 1 (400 f.Kr.) gresk billedhogger; 2 (ca. 305–240 f.Kr.) gresk dikter og filolog |
Kallipolis oldtidsby i Italia (nå Gallipoli) og i dagens Tyrkia (Gallipoli, deretter tyrkisk Gelibolu) |
Kallistenes (300-tallet f.Kr.) gresk historiker |
Kálmán ungarsk konge 1095–1116 |
Kalmarkrigen krigen 1611–13 mellom Danmark-Norge og Sverige |
Kalmarunionen union mellom Danmark, Norge og Sverige |
Kalv Arnesson (ca. 990–1051) norsk stormann |
Kalvskinnet slagsted ved Nidaros 1179 |
Kama hinduisk gud |
Kana by i Jødeland |
Kankan Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Musa |
Kanaan oldtidsland i Midtøsten; kanaaneer/kanaanear el. kanaanitt, kanaaneisk el. kanaanittisk |
Kaos i gresk mytologi tomrommet som alt stammer fra |
kapetinger/kapetingar person av et fransk dynasti |
Kapitol høyde i Roma med tempel og borg; kapitolinsk |
Kappadokia oldtidslandskap i Lilleasia; kappadok(i)er/kappadok(i)ar, kappadokisk |
Kara-Georg (1762–1817) serbisk frihetshelt |
(Karakoram, se Karakorum) |
Karakorum mongolenes gamle hovedstad, i dagens Mongolia |
Karantania historisk fyrstedømme i dagens Kärnten i Østerrike |
Karia oldtidslandskap i Lilleasia; kar(i)er/kar(i)ar, karisk |
Karibhavet el. Det karibiske hav/havet |
Karibia = Vestindia; karibier/karibiar, karibisk |
Karl europeiske fyrster, konger og keisere |
Karl den store (747–814) frankisk konge og romersk keiser |
Karl Johan (1763–1844) svensk-norsk konge |
Karl Martell (ca. 690–741) frankisk hersker |
karlist 1 tilhenger av det franske kongehus av den eldre linjen Bourbon, dvs. Karl 10. og hans etterkommere; 2 tilhenger av den linjen av det spanske kongehus som stammet fra don Carlos (1788–1855), bror av Ferdinand 7. |
Karljohansvern marinebase i Horten |
Karlowitz fredsslutning 1699 i nåværende Karlovci, by i Serbia |
Karlsten festning i Båhuslen |
karoliner/karolinar soldat i Karl 12.s hær |
karolinger/karolingar person av Karl den stores frankiske slekt; karolingisk, karolingerriket/karolingarriket |
Karon ferjemann over dødens elv i gresk mytologi |
Kartago oldtidsby i Nord-Afrika; kartager/kartagar,kartagisk |
Karybdis farlig virvelstrøm i gresk mytologi |
Kasimir polske konger |
Katarina europeiske keiserinner, dronninger og fyrstinner |
Katarina Jagellonica (1526–83) svensk dronning |
Katynskogen sted der polske offiserer ble henrettet under 2. verdenskrig |
Kaukasus fjellområdet mellom Svartehavet og Kaspihavet |
kaupang norrøn kjøpstad; kauplending |
Kazan by i Russland |
(Kazimierz, se Kasimir) |
Kefevs greske sagnskikkelser |
Kefren egyptisk farao, pyramidebygger |
Kemal (pasja), Mustafa (1881–1938) tyrkisk hersker, = Kemal Atatürk |
Keops egyptisk farao, pyramidebygger; Keopspyramiden |
(Kepheus, se Kefevs) |
Kerberos gresk sagnuhyre |
KGB (Komitet Gosudarstvennoj Besopastnosti), se Tsjeka |
(Kh- , se også K-) |
(Khafre, se Kefren) |
Khaibarpasset fjellpass mellom Afghanistan og Pakistan |
(Khaldea, se Kaldea) |
(Khalkis, se Kalkis) |
(Khattusas, se Hattusa) |
(Khattushilis, se Hattusili) |
(Khefren, se Kefren) |
(Kheops, se Keops) |
Khomeini, ayatolla (1900–89) iransk religiøs leder |
Khrusjtsjov, Nikita (1894–1971) sovjetisk politiker |
(Khubilai-khan, se Kublai Khan) |
(Khufu, se Keops) |
(Khushal-khan, se Kusjal Khan) |
(Khyberpasset, se Khaibarpasset) |
Kielfreden resultatet av Kieltraktaten |
Kieltraktaten avtale mellom Danmark og Sverige i 1814 |
(Kiev, se Kyiv) |
(Kiev-Russland, se Kyivriket) |
(Kijev, se Kyiv) |
Kilikia oldtidslandskap i Lilleasia; kilikisk |
Kimaira gresk sagnuhyre; kimære, kimærisk |
kinesiske mur/muren, Den = Den store mur/muren |
Kirkjubø bispesete på Færøyene |
Kirkjuvåg bispesete på Orknøyene |
Klaipeda by i Litauen, tysk navn Memel |
Klara av el. fra/frå Assisi katolsk helgen; = Klara den hellige/heilage |
Kleantes (fra/frå Assos) (ca. 331–232 f.Kr.) gresk filosof |
Klearkos (400-tallet f.Kr.) gresk hærfører i persisk tjeneste |
(Kleio, se Klio) |
Kleistenes (500-tallet f.Kr.) gresk statsmann |
Klemenskirken/Klemenskyrkja i Bergen, Nidaros og Oslo |
Kleopatra (69–30 f.Kr.) egyptisk dronning |
Klio gresk gudinne og muse |
Klodvig franske konger |
Kloto gresk skjebnegudinne |
Klytaimestra gresk sagnkvinne |
Knesset nasjonalforsamlingen i dagens Israel |
Knidos oldtidsby i Lilleasia |
Knossos oldtidsby på Kreta |
(Knud danske konger, se Knut) |
Knut danske og svenske konger |
Knut den mektige (ca. 995–1035) dansk-engelsk-norsk konge, også kalt Knut den store |
Knutstårnet på Akershus festning |
Kolossæ by i Frygia; kolosser/kolossar |
Kommisjonen i EU |
Komorowski, Tadeusz = General Bór, polsk general under 2. verdenskrig |
Komsakulturen steinalderkultur i Finnmark og på Kola |
(Konfucius, se Konfutse) |
Konfutse el. Confucius (551–479 f.Kr.) kinesisk filosof; konfutsianisme, konfutsiansk |
Konføderasjonen i borgerkrigen i USA; konføderasjonshæren |
kongen av Roma sønn av Napoleon 1. og Maria Louise, = Napoleon 2. |
Kongen som institusjon, statsorgan (= Kongen i statsråd); kongen (som privatperson) |
Konghelle by i Båhuslen, nær dagens Kungälv |
Kongo historisk kongerike i Afrika |
Kongress-Polen opprettet 1818, personalunion med Russland |
Kongstenfestning i Østfold |
Konrad tyske konger og keisere |
Konstantin europeiske fyrster, konger og keisere |
Konstantin den store (ca. 275–337) romersk keiser |
Konstantinopel Konstantin den store gjorde Bysants til Romerrikets hovedstad under navnet K., fram til 1930 var K. navn på dagens Istanbul |
Konstantinsbuen/Konstantinsbogen triumfbue i Roma |
konvensjonen på Moss el. Mossekonvensjonen avtale 1814 mellom Karl Johan og den norske regjeringen |
konventikkelplakaten forordning av 1741 om religiøse forsamlinger |
(kopang, se kaupang) |
Koptos oldtidsby i Egypt; kopter/koptar medlem av den koptiske kirke, koptisk |
Koranen islams hellige bok |
Koreakrigen |
Korint by i Hellas; korinter/korintar, korintisk |
Kormak (900-tallet) islandsk skald |
Korskirken/Krosskyrkja i Bergen, Nidaros og Oslo |
(Kosova, se Kosovo) |
Kosovo stat i Europa; kosover/kosovar, kosovisk |
Kosovosletta, bokmål også Kosovosletten, slagsted 1389 |
Kovalevskaja, Sonja (eg. Sofija) (1850–91) russisk matematiker og forfatter |
Krain landskap i Slovenia, hørte til den romerske provinsen Pannonia |
Krakau tysk navn på Kraków i Polen |
Kraków by i Polen, tysk navn Krakau |
(Krapotkin, se Kropotkin) |
Kreml borg i russisk byer, særlig Moskva |
Kreta gresk øy; kreter/kretar, kretisk |
Kreusa gresk sagnkvinne |
krigskommunismen den økonomiske politikken under borgerkrigen 1918-21 i Russland |
Krim, Abd al- (1882–1963) marokkansk uavhengighetsleder |
Krimkrigen 1853–56 |
Kringen slagsted i Gudbrandsdalen 1612 |
Krishna hinduisk gud |
Krishnamurti, Jiddu (1895–1986) indisk forkynner |
(Krisjna, se Krishna) |
(Krisjnamurti, se Krishnamurti) |
Kristian danske og dansk-norske konger |
Kristian Fredrik (1786–1848) norsk konge i 1814 |
Kristiania fra 1624 til 1924, ellers Oslo |
Kristians amt nå Oppland fylke |
(Kristiansborg, se Christiansborg) |
Kristiansten festning i Trondheim |
Kristina svenske dronninger |
Kristkirken/Kristkyrkja i Bergen og Nidaros |
Kristoffer danske konger |
Kristoffer av Bayern (1418–48) dansk-norsk-svensk konge |
Kristoffer Columbus (1451–1506) sjøfarer; førkolumbisk el. prekolumbisk |
Kristus (genitiv Kristi) |
Kroatia tidligere kongedømme, tidligere delrepublikk i Jugoslavia, nå egen stat; kroat, kroatisk |
(Krogen, se Kronborg) |
(Kroisos, se Krøsus) |
Kronborg festning og slott i Danmark, også kalt Krogen |
Kronstadt flåtebase ved St. Petersburg |
Kropotkin, Pjotr (1842–1921) russisk anarkist og naturforsker |
Kruja albansk by, residens for Skanderbeg |
Krummedike dansk adelsslekt |
(Krustsjov, se Khrusjtsjov) |
Krydderøyene/Krydderøyane tidligere navn på Molukkene |
Kryseis gresk sagnkvinne |
Krysippos (200-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Krøsus (500-tallet f.Kr.) lydisk konge; krøsus rik mann |
Kublai Khan (1200-tallet) mongolsk fyrste og erobrer |
Kufa ruinby i Irak |
Kur-Pfalz tysk kurfyrstedømme |
Kur-Sachsen tysk kurfyrstedømme |
Kurland historisk landskap i Latvia, kurlending el. kurlender/kurlendar, kurlandsk |
Kusj (oldtidsland, tilsvarer deler av Egypt, Etiopia og Sudan |
Kusjal Khan (1631–91) afghansk kriger og dikter |
Kutuzov, Mikhail (1745–1813) russisk feltmarskalk |
Kvergjelme (nyno.) brønn i Nivlheim |
Kvirinalhøgda, bm. også -høyden høyde i Roma |
kvite huset, Det (nyno.) presidentplasset i Washington D.C, |
Kvitekrist (nyno.) navn på Kristus |
Kvitmannaland (nyno.) sagnland vest for Irland |
Kyiv historisk fyrstedømme, nå hovedstaden i Ukraina |
Kyivriket historisk rike (= Kyiv-Rus) |
Kyme (gresk) el. Cumæ (latin) gresk koloni sør for dagens Napoli |
Kypris gresk kjærlighetsgudinne, = Afrodite |
Kypros øy i Middelhavet; kypriot, kypriotisk |
Kyrenaika landskap i Libya |
Kyrene 1 gresk oldtidsby i Kyrenaika; 2 gresk gudinne; kyreneiker/kyreneikar filosof av Kyreneskolen, kyreneisk |
Kyreneskolen, nyno. også -skulen, filosofisk skole |
Kyrillos (800-tallet) slavisk apostel, bror av Metodios |
Kyros persiske konger |
Kärnten tidligere hertugdømme, nå forbundsland i Østerrike |
Københavnfreden el. freden i København |
Königgrätz tsjekkisk Hradec Králové; slagsted 1866 |
Königsberg før tysk by, nå Kaliningrad i Russland |
L'Anse aux Meadows sted på Newfoundland med funn som tyder på norrøn bosetning |
La Plata-statene/-statane Argentina, Uruguay og Paraguay |
La Tène-kulturen jernalderkultur, etterfulgte Hallstatt- kulturen |
(Ladislaus, se László) |
Ladoga innsjø i Russland |
(Laelius, se Lælius) |
Lagasj by i Sumer |
Lagtinget 1 del av Stortinget; 2 Færøyenes nasjonalforsamling |
(Lajos, se Ludvig) |
(Lajta, se Leitha) |
Lakedaimon 1 = Lakonia; 2 = Sparta |
Lakesis gresk skjebnegudinne |
Lakonia landskap i Hellas under herredømme av Sparta; lakonier/lakoniar, lakonisk |
Lakshmi hinduisk gudinne |
Lancaster eng. jarle- og hertugtittel |
(Lao-tse, se Laozi) |
Laokoon gresk sagnfigur |
Laozi (500-tallet f.Kr.) kinesisk filosof |
Lasarus bibelske personer |
László ungarske konger |
Latium landskap i Italia, nå Lazio; latiner/latinar, latinsk |
(Laurion, se Lavrion) |
Laurvigen grevskap grevskap i Vestfold |
Lavranskirken/Lavranskyrkja i Bergen og Tunsberg |
Lavrion gresk by |
Lawrence, Thomas Edward (1888–1935) britisk offiser, eventyrer og forfatter, = Lawrence av Arabia |
(Lazarus, se Lasarus) |
Leeuwenhoek, Anton van (1632–1723) nederlandsk naturforsker |
Leitha (ungarsk Lajta) grenseelv mellom Østerrike og Ungarn i det tidligere Østerrike-Ungarn |
Leiv Eiriksson (død før 1025) islandsk oppdager |
(Lemberg, se Lviv) |
lendmann i sagatiden mann som hadde fått jord av kongen |
Leningrad sovjetisk navn på St. Petersburg |
Leo paver, bysantinske keisere |
Leo Africanus (1500-tallet) arabisk oppdager |
Leonardo da Vinci (1452–1519) italiensk maler og vitenskapsmann |
Leonidas (død 480 f.Kr.) konge i Sparta |
Leopold europeiske fyrster, konger og keisere |
Lepidus, Marcus Æmilius (ca. 89–12 f.Kr.) romersk statsmann |
Lesbos gresk øy (nå Lésvos); lesb(i)er/lesb(i)ar, lesbisk |
Lete glemselens elv i gresk mytologi |
Lettland, svensk og tysk navn på Latvia |
(Leukippos, se Levkippos) |
(Leukotea, se Levkotea) |
(Leuktra, se Levktra) |
Leuthen (tysk) el. Lutynia (polsk) slagsted 1757 i nåværende Polen |
Levi bibelske personer; levitt, levittisk |
Leviatan bibelsk uhyre |
Levkippos (400-tallet f.Kr.) gresk filosof |
Levkotea gresk gudinne |
Levktra slagsted i Hellas 371 f.Kr. |
lex Flaminia romersk lov |
Liang kinesisk dynasti 502–557; se også se(i)nere Liang |
Liao kinesisk dynasti 907–1125 |
Libya 1 land i Nord-Afrika; 2 gresk navn på Afrika; libyer/libyar, libysk |
Lidskjalv Odins høysete |
Lille-Polen/Vesle-Polen eldre navn på den sørøstre delen av Polen |
Lilleasia/Litleasia el. Vesleasia |
Lillerussland/Veslerussland eldre navn på Ukraina |
Lin Biao (1907–71) kinesisk politiker |
(Lin Piao, se Lin Biao) |
Lister og Mandals amt nå Vest-Agder fylke |
Litle dansk adelsslekt, kom til Norge på 1500-tallet |
(Liu Shao-chi, se Liu Shaoqi) |
Liu Shaoqi (1898–1969) kinesisk politiker |
Liu Song kinesisk dynasti 420–479 |
Livius romerske skribenter |
Livland historisk landskap i Estland og Latvia; livlending el. livlender/livlendar el. liver/livar; livisk |
Locarnotraktaten av 1925 |
Locke, John (1632–1704) engelsk filosof |
Lofthus, Kristian (1750–97) norsk bondeleder |
Loke gudevesen i norrøn mytologi |
Lombardia landskap i Italia |
Lorraine landskap i Øst-Frankrike, tysk navn Lothringen |
Lot bibelsk person |
Lothar europeiske konger og keisere |
Lothringen 1 tysk navn på Lorraine i Frankrike; 2 europeisk fyrstehus |
(Louis franske konger, se Ludvig) |
Louise europeiske fyrstinner og dronninger |
Lovisa Ulrika (1720–82) svensk dronning |
lovsigemann/lovseiemann ombudsmann på Island |
Lucanus, Marcus Annæus (39–65 e.Kr.) romersk dikter |
(Lucitania romersk provins, se Lusitania) |
Lucius paver |
(Lucretius se Lukrets) |
Lucullus, Lucius Licinius (ca. 117–56 f.Kr.) romersk hærfører og politiker; lukullisk |
Ludvig 14. av Frankrike, = solkongen |
Ludvig europeiske fyrster, konger og keisere |
Lug(u)dunum romersk navn på det nåværende Lyon |
Lukas evangelist |
Lukianos (ca. 120–180 e.Kr.) gresk forfatter og taler |
Lukrets (ca. 96–55 f.Kr.) romersk dikter |
Luna romersk månegudinne |
Lundun(aborg) norrønt navn på London |
Lusitania romersk provins, tilsvarer omtrent dagens Portugal |
Luther, Martin (1483–1546) tysk kirkereformator; lutheraner/lutheranar, lutheransk, lutherdom, luthersk |
Lutynia (polsk) el. Leuthen (tysk) slagsted 1757 i nåværende Polen |
Luxemburg tysk fyrsteslekt |
Luxemburg, Rosa (1870–1919) polsk-tysk politiker |
Lviv by i Ukraina, russisk navn Lvov, tysk navn Lemberg, polsk navn Lwów |
(Lvov, se Lviv) |
(Lwów, se Lviv) |
Lydia oldtidslandskap i Lilleasia; lydier/lydiar, lydisk, lydierriket/lydiarriket |
Lykia (oldtidslandskap i Lilleasia; lyk(i)er/lyk(i)ar, lykisk |
Lykurg gresk lovgiver |
Lynkevs to greske sagnhelter |
Lyrskog hede slagsted 1043 ved Slesvig |
Lysander el. Lysandros (ca. 455–395 f.Kr.) gresk hærfører |
Lyse kloster kloster i Os ved Bergen |
Lützen by i Tyskland, slagsted 1632 |
Lælius, Gaius (100-tallet f.Kr.) romersk forfatter og konsul |
Løvenskiold dansk-norsk slekt |
Løveporten port i ruinene etter Mykene |
Maastrichttraktaten el. Maastricht-traktaten EU-traktat |
Macao tidligere portugisisk provins i Kina |
Macbeth skotsk konge 1040–57 |
Machiavelli, Niccolo (1469–1527) italiensk politiker |
Machu Picchu indiansk ruinby i Peru |
madame Chiang Kai-shek (1897–2003) kinesisk politiker, = Song Meiling |
(Maecenas, se Mæcenas) |
(Magalhães, se Magellan) |
Magellan, Fernando de (1480–1521) portugisisk sjøfarer |
Maghrib 1 arabisk navn på Marokko; 2 arabisk navn på Nord-Afrika, dvs. Marokko, Algerie, Tunis og eventuelt Libya |
magister Absalon = Absalon Pedersson Beyer |
Magna Charta engelsk frihetsbrev av 1215 |
Magna Græcia de greske koloniene i Italia |
Magna mater romersk navn på frygisk fruktbarhetsgudinne |
Magnus danske, norske og svenske konger |
Magnus Berrføtt (1073–1103) norsk konge |
Magnus Ladulås (1240–90) svensk konge |
Magnus Lagabøte (1238–80) norsk konge |
Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene |
Mahabharata hinduisk heltedikt |
Mahatma Gandhi (1869–1948) indisk politiker |
(Mahmud tyrkiske sultaner, se Mahmut) |
Mahmut tyrkiske sultaner |
(Maiandros, se Meander) |
Makedonia landskap på Balkan, historisk kongerike; tidligere delrepublikk i Jugoslavia, (nå egen stat som Nord-Makedonia) makedon(i)er/makedon(i)ar, makedonsk |
makkabeer/makkabear person av jødisk preste- og herskerslekt, makkabeisk, Makkabeerbøkene/Makkabearbøkene el. m- |
(Makkabeus, se Judas Makkabeeren) |
Malaki bibelsk profet |
(Malakias, se Malaki) |
Malakka tidligere navn på den malayiske halvøya og på byen Melaka i det nåværende Malaysia |
Malawi nå stat i Afrika, tidligere britisk protektorat og så Nyasaland som britisk koloni |
Malbork by i Polen, før den tyske byen Marienburg |
Malcolm skotske konger |
Malthus, Thomas (1766–1834) engelsk sosialøkonom |
mamelukk livvaktsoldat hos egyptiske sultaner; mamelukkisk |
Man øy i Irskesjøen; mansk som gjelder Man, manx navn på språk |
Manasse bibelske personer |
(Manchuria se Mandsjuria) |
Mandsju-dynastiet kinesisk dynasti 1644–1912 av mandsjurisk opprinnelse, = Qing |
Mandsjuria del av Kina; mandsjurier/mandsjuriar,mandsjurisk |
Manfred (1232–66) konge av Sicilia |
Manhattan øy solgt av indianerne til nederlenderne i 1626, nå del av byen New York |
Mani (216–277) iransk religionsstifter; manikeisme gnostisk religiøs retning, manikeer/manikear tilhenger av manikeismen, manikeisk |
mann(e)dauden annet navn på svartedauden |
Mansa Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Musa |
(Mansur, se al-Mansor) |
Manuel portugisiske konger, bysantinske keisere |
(Mao Tse-tung, se Mao Zedong) |
Mao Zedong (1893–1976) kinesisk politiker; maoisme, maoist, maoistisk |
Marat, Jean-Paul (1744–93) fransk revolusjonær |
Maraton oldtidsby i Hellas, nå Marathónas |
(Marcia Aqua, se Aqua Marcia) |
Marco Polo (1254–1324) venetiansk oppdagelsesreisende |
Marcus Aurelius el. Mark Aurel (121–180 e.Kr.) romersk keiser |
Marcussøylen/Marcussøyla søyle i Roma |
(Margaret, Margareta, se Margrete) |
Margrete europeiske fyrstinner og dronninger |
Margrete Valdemarsdotter (1353–1412) dansk-norsk-svensk dronning, også kalt Margrete den store |
(Margrethe, se Margrete) |
(Marguerite, se Margrete) |
Maria Jesu mor |
Maria europeiske fyrstinner og dronninger |
Maria den blodige (1516–58) engelsk dronning, = Maria Tudor |
Maria Fjodorovna (1847–1928) russisk keiserinne, = Dagmar |
Maria Stuart (1542–87) skotsk dronning |
Maria Teresia (1717–80) tysk-romersk keiserinne |
Maria Tudor (1516–58) engelsk dronning, = Maria den blodige |
Mariakirken/Mariakyrkja i Bergen, Nidaros, Oslo, Sarpsborg og Tunsberg |
(Marie franske dronninger, se Maria) |
Marie-Antoinette (1755–93) fransk dronning |
Marienburg tysk by, nå Malbork i Polen |
Marius, Gaius (ca. 157–86 f.Kr.) romersk hærfører og politiker |
Mark Aurel el. Marcus Aurelius (121–180 e.Kr.) romersk keiser |
Markland norrønt navn på kyststrekning vest for Grønland, kanskje Labrador |
Markus evangelist |
Marmarahavet innhav mellom Europa og Lilleasia |
Mars romersk krigsgud; martialsk |
Marsmarka, bm. også -marken plass, senere bydel, i Roma |
(Martell, se Karl Martell) |
(Mary engelske og skotske dronninger, se Maria) |
Masada fjell ved Dødehavet |
(Masaddiq, se Mossadek) |
(Masepa, se Mazepa) |
Massalia (gresk) el. Massilia (latin) nå Marseille |
(Masudi, se al-Masudi) |
masuriske sjøer, De / Dei masuriske sjøane innsjøer i Polen |
(Matheus evangelist, se Matteus) |
(Mathias apostel, se Mattias) |
(Mathilde, se Matilde) |
Matilde tyske dronninger |
Matilde av Toscana el. Matilde av Canossa (1046–1115) markgrevinne Matteus evangelist |
Mattias apostel som etterfulgte Judas Iskariot |
Mattias (1557–1619) tysk-romersk keiser, konge av Ungarn og av Böhmen |
Mattias Corvinus (1443–90) konge av Ungarn |
Mauritania 1 oldtidsland tilsvarende dagens Marokko og Vest- Algerie; 2 nåtidig stat i Afrika |
Mausoleion gravmonument i Halikarnassos over Mausolos |
Mausolos (død 353 f.Kr.) hersker i Karia |
Maximilian tyske fyrster og keisere; keiser av Mexico |
maya person av indianerstamme; mayakulturen,mayariket førkolumbisk rike i Mellom-Amerika |
Mazepa, Ivan (1644–1709) kosakkhøvding |
Meander elv i Lilleasia; meander elvebuktninger, geometrisk ornament |
Medea gresk sagnkvinne |
(Medeia, se Medea) |
Media oldtidsland, tilsvarer Nordvest-Iran; meder/medar, medisk, mederriket/medarriket |
Medici italiensk fyrsteslekt; mediceerne/medicearane |
Medina islamsk hellig by i Saudi-Arabia |
Medusa kvinnelig uhyre i gresk mytologi |
Mefistofeles tysk sagnfigur |
Megara 1 by i Hellas, 2 gresk sagnkvinne; megariker/ megarikar filosof av Megaraskolen, megarisk |
Megaraskolen, nyno. også -skulen, filosofisk skole |
Mehmet tyrkiske sultaner |
Mekka islamsk hellig by i Saudi-Arabia |
Melanchthon, Philipp (1497–1560) tysk humanist og kirkereformator |
(Melek, se Molok) |
Mellom-Amerika 1 landområde; 2 føderal republikk i 1820- og 30-åra |
Memel 1 tidligere tysk by, nå Klaipeda i Litauen; 2 tysk navn på elva Nemunas |
Memelområdet del av Øst-Preussen; nå del av Litauen |
Memfis oldtidsby i Egypt |
(Memphis, se Memfis) |
Menaikmos (300-tallet f.Kr.) gresk matematiker |
Menander el. Menandros (300-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Mencius el. Mengzi (372–289 f.Kr.) kinesisk filosof |
Menelaos gresk sagnfigur |
Menelik 2. etiopisk keiser 1889–1913 |
(Meng-tse, se Mencius el. Mengzi) |
Mengzi el. Mencius (372–289 f.Kr.) kinesisk filosof |
Menneskesønnen/Menneskesonen Jesu betegnelse på seg selv |
mensjevik motstander av Lenin under striden i RSDAP |
Menstadslaget sammenstøt 1931 på Menstad (nå i Skien) mellom demonstrerende arbeidere på den ene siden og politi og militær på den andre |
(Mercur(ius), se Merkur) |
Merkur romersk handelsgud; merkurstav symbol for handelen |
Meroe oldtidsby i Nubia; meroittisk |
merovinger/merovingar person av frankisk ætt, merovingisk |
Mesopotamia oldtidslandområde, tilsvarer Irak og deler av Syria; mesopotamisk |
mester Absalon = Absalon Pedersson Beyer |
mestis avkom av hvit og indianer |
Metodios (800-tallet) slavisk apostel, bror til Kyrillos |
Meyerhold, Vsevolod (1874–1942) russisk teaterinstruktør |
Michelangelo (1475–1564) italiensk maler og billedhogger |
Mid(t)austen (nyno.) |
Midas frygiske konger |
Midgard menneskenes rike i norrøn mytologi |
Midgardsormen uhyre i norrøn mytologi |
Midtens rike / Mid(t)riket betegnelse på Kina |
Midtvesten/Mid(t)vesten stater i USA |
Midtøsten/Mid(t)austen |
Mika to bibelske profeter |
mikado historisk betegnelse på keiseren i Japan |
Mikael erkeengel |
Mikael rumensk konge, bysantinske keisere |
Mikaelskirken/Mikaelskyrkja i Bergen og Tunsberg |
MikhailRomanov (1596–1645) russisk tsar |
Miklagard norrønt navn på Konstantinopel |
Milet by i Jonia |
Mill, John Stuart (1806–73) britisk filosof og sosialøkonom |
Miltiades (ca. 550–489 f.Kr.) gresk hærfører |
Milvius = Pons Milvius, bru ved Roma |
Mime jotun |
Minamoto japansk adelsslekt |
Mindaugas (død 1263) litauisk konge |
Minerva romersk gudinne |
Ming kinesisk dynasti 1368–1644 |
Minos sagnkonge på Kreta; minoer/minoar, minoisk |
Minotauros menneskeokse i gresk mytologi |
(Miriam, se Mirjam) |
Mirjam kvinnelig profet |
(Mithra, se Mitra) |
(Mit(h)radates, se Mitridates) |
Mitra iransk gudeskikkelse |
(Mitras, se Mitra) |
Mitridates 1 konger i Pontos; 2 iranske storkonger; mitridatisk |
Mjolne Tors hammer |
(Mjølner, se Mjolne) |
Moab land øst for Dødehavet; moabitt, moabittisk |
(Moctezuma, se Montezuma) |
(Moesia, se Møsia) |
Mogontiacum romersk navn på dagens Mainz |
mogul el. stormogul tittel på indiske herskere 1526–1858 |
Moldau tysk) el. Vltava (tsjekkisk) elv i Tsjekkia |
Moldau tysk for Moldavia og Moldova |
(Moldava, se Moldova 2) |
Moldavia republikk i Sovjetunionen, nå Moldova 1 |
(Moldavia, se Moldova 2) |
Moldova 1 stat i Europa; 2 landskap og historisk rike i Romania; moldover/moldovar, moldovsk |
Molok bibelsk skikkelse; molok blodtørstig avgud |
mongoler/mongolar folkegruppe i Sentral-Asia |
Montenegro (serbisk Crna gora 'Svartfjell') historisk fyrstedømme og kongerike, nå delrepublikk i Jugoslavia; montenegriner/montenegrinar, montenegrinsk |
Montesquieu fransk adelsslekt |
Montesquieu, Charles de Secondat (1689–1755) fransk filosof og litterat |
Montezuma aztekiske hærførere |
Morava (tsjekkisk) el. Mähren (tysk) se Mähren 2 |
Morfevs gresk søvngud; i Morfei armer 'i søvn' |
(Morpheus, se Morfevs) |
Moses bibelsk person; Mosebøkene el. m-, Moseloven/Moselova el. Moseloven |
(Mossadegh, se Mossadek) |
Mossadek, Muhammed (1880–1967) iransk politiker |
Mossekonvensjonen el. konvensjonen på Moss (avtale 1814 mellom Karl Johan og den norske regjeringen |
(Motecuhzoma, se Montezuma) |
(Moteuczoma, se Montezuma) |
Mucius romersk slekt med tilnavnet Scævola |
Muhammed religionsstifter på 600-tallet |
(Muhammed tyrkiske sultaner, se Mehmet) |
Munin en av Odins ravner |
Munkeliv kloster i Bergen |
Munkholmen øy ved Trondheim, tidligere kalt Nidarholm |
Murmankysten på Kolahalvøya |
Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Mansa Musa og Kankan Musa |
Museion (kultsteder for musene, bl.a. i Alexandria |
Muspelheim den hete heimen sør for Ginnungagap |
Mustafa tyrkiske sultaner |
Mustafa Kemal pasja tyrkisk hersker, = Atatürk, Kemal |
Mutsuhito (1852–1912) japansk keiser |
MVD (Ministerstvo vnutrennikh del), se Tsjeka |
My Lai åsted for massakre under Vietnamkrigen |
Mykene oldtidsby i Hellas; mykensk, Mykenekulturen, Mykeneriket |
Myron (400-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
Mysia oldtidslandskap i Lilleasia; myser/mysar, mysisk |
Mæcenas (ca. 70–8 f.Kr.) romersk kunstnervenn; mesen |
Mähren (tysk) 1 historisk rike; 2 landskap i Tsjekkia = Morava |
Møsia romersk provins, omtrent lik dagens Bulgaria + Serbia |
Naddodd (800-tallet) norsk viking som kom tidlig til Island |
(Naevius, se Nævius) |
Nagasaki by i Japan, atombombet i 1945 |
Naglfar skip i norrøn mytologi |
Nahum bibelsk profet |
Napoleon (1.) (1769–1821) fransk keiser |
Napoleon 2. (1811–32) = kongen av Roma |
Napoleon 3. (1808–73) fransk keiser |
(Narcissus, se Narkissos) |
Narkissos yngling i gresk mytologi |
Nasaret jødisk by; nasareer/nasarear |
Nasjonal Samling parti i Norge 1933–45 |
Nasser, Gamal Abd al- (1918–70) egyptisk politiker |
Natan bibelsk profet |
Natanael bibelsk person |
Naumdølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
navigasjonsakten/navigasjonsakta engelsk sjøfartslov fra 1651 |
(Nazareth, se Nasaret) |
Neandertal sted i Tyskland; neandertaler/neandertalar |
Nebukadnesar babylonske konger |
Nedenes amt nå Aust-Agder fylke |
Nederlandene/Nederlanda provinser som rev seg løs fra habsburgriket |
Nederlandsk Guyana nederlandsk koloni i Sør-Amerika, nå Surinam |
Nefertiti (1364–46 f.Kr.) egyptisk dronning |
(Nehemias, se Nehemja) |
Nehemja bibelsk person |
Nehru, Jawaharlal (1889–1964) indisk politiker |
Nemesis gresk gudinne |
nemndarmann medlem av nemnd i norrøn tid |
Nemunas elv i Litauen, tysk navn Memel |
NEP ny økonomisk politikk, etterfulgte krigskommunismen |
Neptun havets gud i romersk mytologi |
Nerevs gresk havguddom; nereide datter av Nerevs |
Nero romersk keiser 54–68 |
Nerva romersk keiser 96–98 |
Nestor gresk sagnkonge; nestor eldstemann; nestorianisme oldkristen retning, nestorianer/nestorianar, nestoriansk |
Nestorkrøniken/Nestorkrønika russisk historisk kildeskrift |
Neustria del av frankerriket |
Neva elv i Russland |
Nevo eldre russisk navn for Ladoga |
Newcomen, Thomas (1663–1729) engelsk ingeniør |
Newfoundland (øy i Canada) |
Ngo Dinh Diem (1901–63) vietnamesisk politiker |
Nguyen vietnamesisk dynasti 1500-1900 |
Nibelungenlied tysk heltedikt; nibelungenstrofe |
(Nicodemus, se Nikodemus) |
(Nicomedia, se Nikomedia) |
(Nicæa, se Nikea) |
Nidarholm øy ved Trondheim, senere kalt Munkholmen |
Nidaros nå Trondheim |
Nidarosdomen i Trondheim |
(Niels dansk konge, se Nils) |
Nietzsche, Friedrich Wilhelm (1844–1900) tysk filosof |
(Nikaia, se Nikea) |
Nike gresk seiersgudinne |
Nikea by i Bitynia, nå i Tyrkia |
Nikodemus skriftlærd jøde, NT |
Nikolaj russiske tsarer |
Nikolas Arnesson (ca. 1150–1225) biskop i Oslo |
Nikolaus paver |
Nikomedes konger i Bitynia |
Nikomedia by i Bitynia, nå i Tyrkia |
Nils dansk konge 1104–34 |
Nilsson, Jens (1539–1600) norsk geistlig |
Ninive by i Assyria |
Nippon = Japan |
Nivlheim den kalde heimen nord for Ginnungagap; nivlung = gjukung |
Nizjnij Novgorod by i Russland, sovjetisk navn Gorkij |
Njord norrøn gud |
(Njård, se Njord) |
NKVD (Narodnyj Komissariat Vnutrennikh Del), se Tsjeka |
Noah bibelsk person |
(Nofertete, se Nefertiti) |
Nólsoyar-Páll (1766–1809?) færøysk dikter og nasjonalhelt |
(Nolsøe, Poul, se Nólsoyar-Páll) |
Nonneseter kloster i Bergen og Oslo |
Nord-Rhodesia tidligere britisk koloni, nå staten Zambia |
Nordisk råd nordisk samarbeidsorgan |
Nordmørafylke gammelt vestnorsk fylke |
nordre Qi kinesisk dynasti 550–577 |
nordre Song kinesisk dynasti 960–1127 |
nordre Wei kinesisk dynasti 386–534 |
nordre Zhou kinesisk dynasti 557–581 |
Nordre Bergenhus amt nå Sogn og Fjordane fylke |
Nordre Trondhjems amt nå Nord-Trøndelag fylke |
Nordsjøkonvensjonen konvensjon mellom nordsjøstater om fiskeoppsyn |
Nordstatene/Nordstatane i borgerkrigen i USA; nordstatstroppene/nordstatstroppane |
Noricum romersk provins, i dagens Østerrike og Slovenia |
Norske Selskab litterær klubb stiftet 1772 i København |
Northumberland angelsaksisk kongerike, senere jarledømme |
notabelmøtet stormannsmøte i 1814 |
Novgorod russisk by, norrønt navn Holmgard |
NS forkorting for Nasjonal Samling |
Nubia landområde i Nordøst-Afrika; nubier/nubiar, nubisk |
Numidia oldtidsland i Nord-Afrika; numider/numidar, numidisk |
Nürnbergprosessen rettssak i Nürnberg etter 2. verdenskrig |
Ny-Amsterdam hovedstad i kolonien Ny-Nederland, nå byen New York |
Ny-Nederland nederlandsk koloni i Amerika |
Nyasaland tidligere britisk koloni, nå staten Malawi |
Nyks nattens gudinne i gresk mytologi |
nære østen/austen, Det = Midtøsten |
Nævius, Gnæus (ca. 270–201 f.Kr.) romersk dikter |
Nöteborg, se Oresjek |
(Obadias, se Obadja) |
Obadja bibelsk profet |
(Oceanus, se Okeanos) |
Octavia romerske kvinner |
(Octavianus, se Oktavian) |
Odelstinget del av Stortinget |
Odin norrøn gud |
Odovakar (400-tallet) germansk konge |
Odysseen gresk epos |
Odysseus el. Odyssevs gresk sagnkonge |
(Oidipus, se Ødipus) |
Okeanos verdenshavet i gresk mytologi, gift med sin søster Tetys, sammen var de opphav til okeanidene, dvs. elvene |
Okse, Peder (1520–75) dansk rikshovmester |
Oksidenten Vesten; oksidental(sk) |
Oktavian Augustus' navn før år 27 f.Kr. |
oktoberrevolusjonen i Russland 1917 |
Olav danske og norske konger |
Olav den hellige/heilage el. Hellig-Olav/Heilag-Olav norsk konge og helgen, også kalt Olav Digre, olavskirke/olavskyrkje, olavskloster, Olavsskrinet (= Hellig-Olavs likkiste), olsok |
Olav Engelbrektsson (ca. 1480-1538) norsk erkebiskop |
Olav Haraldsson = Olav den hellige |
Olav Håkonsson (1370–87) norsk-dansk konge |
Olav Kyrre (ca. 1050–93) norsk konge |
Olav Tryggvason (968–1000) norsk konge |
Olavskirken/Olavskyrkja i Bergen, Nidaros og Tunsberg |
Olavsklost(e)ret bl.a. i Bergen og Oslo |
Oldenburg by og storhertugdømme i Tyskland; oldenborger/oldenborgar medlem av fyrstehus, oldenborgsk |
Oleana norsk nybyggerkoloni i Amerika |
Oleg (død 913) storfyrste i Kiev |
(Olg(i)erd, se Algirdas) |
Olof Skötkonung (1000-tallet) svensk konge |
Olsen, Isak norsk samemisjonær |
(Oluf danske konger, se Olav) |
Olymp(en) gudenes bolig i gresk mytologi; olympisk |
Olympia landskap på Peloponnes (nå Olymbia); olympisk |
Olympos fjell i Hellas (nå Ólymbos); olympisk |
omajadene/omajadane kalifer i Damaskus, omajadisk |
(omayyadene, se omajadene) |
Omd nå Andøya |
opiumskrigen krigen mellom Storbritannia og Kina 1839–42 |
Opplandene/Opplanda distriktene nord for Oslo |
Opplandenes amt nå Hedmark og Oppland fylker |
opplysningstida bm. også opplysningstiden betegnelse på perioden 1600–1700 |
optimat romersk politiker som holdt på senatets autoritet |
Orange historisk fyrstedømme, nå by i Sør-Frankrike |
Oranien europeisk fyrstehus |
Oransjeordenen orden i Nord-Irland |
Oresjek det opprinnelige navnet på byen Petrokrepost i Russland, under svensketiden 1611–1702 Nöteborg, deretter kalt Sjlisselburg (tysk Schlüsselburg), omdøpt til Petrokrepost i 1944 |
Orfeus el. Orfevs gresk sanggud |
Orkdølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Orknøyene/Orknøyane orknøysk, orknøying |
orleanist (tilhenger av de franske kongehus av linjen Orléans |
Orléans 1 by i Frankrike; 2 fransk fyrstehus |
Orlov russisk adelsslekt |
Ormazd iransk gud |
Ormen Lange Olav Tryggvasons skip |
(Orpheus, se Orfevs) |
(Oscar svensk-norske konger, se Oskar) |
Oscarsborg festning ved Drøbak |
Osebergskipet vikingskip funnet i Vestfold |
Osiris egyptisk dødsgud |
Oskar svensk-norske konger |
Oslo før 1624 og etter 1924, ellers Kristiania |
Osloavtalen el. Oslo-avtalen avtale inngått i Oslo 1993 mellom Israel og PLO |
Osman tyrkiske sultaner; osman, osmansk |
(Osrhoene, se Osroene) |
Osroene oldtidslandskap i Mesopotamia og Syria |
Ostmark 1 markgrevskap; 2 det nazistiske navnet på Østerrike da landet var innlemmet i Tyskland |
(ostrogoter, se østgotere) |
Ostrolenka slagsted i Polen 1807 og 1831 |
(Othman tyrkiske sultaner, se Osman) |
Ottar fra/frå Hålogaland (800-tallet) norsk høvding og sjøfarer |
Otto tysk-romerske keisere; ottonsk |
Ottokar bøhmiske konger |
Overhuset del av Parlamentet i England/Storbritannia |
Ovid el. Publius Ovidius Naso (43 f.Kr.–17 el.18 e.Kr.) romersk dikter |
(Oxe, Peder, se Okse) |
Padus det latinske navnet på elva Po |
Paflagonia oldtidslandskap i Lilleasia |
Pafos by på Kypros |
Pahlavi, Muhammad Riza (1919–80) iransk sjah |
Palatinerhøgda el. Palatinerhøyden/Palatinhøgda høyde i Roma |
Palatium = Palatinerhøyden |
Paleet bygning i Kristiania |
Palestina landområde i Midtøsten; palestiner/palestinar, palestinsk |
Pan gresk gud |
Pandora gresk sagnkvinne |
Panmunjom forhandlingssted i Korea |
Pannonia romersk provins, omfattet deler av dagens Ungarn, Serbia og Østerrike; pannonsk |
Pantheon tempel i Roma |
Papa Doc (1907–71) haitisk diktator, = Duvalier, François |
(Paphos, se Pafos) |
Paracelsus (1493–1541) sveitsisk lege og naturforsker, = Theophrastus Bombastus von Hohenheim |
Paris trojansk prins i gresk mytologi |
Parlamentet 1 nasjonalforsamlingen i Storbritannia; 2 forsamling i EU |
Parnassos fjell i Hellas; parnass, parnassisk |
Paros gresk øy; parisk |
Partenon tempel på Akropolis, Aten |
Partia oldtidsland, tilsvarer Nordøst-Iran; parter/partar, partisk, parterriket/partarriket |
Parvati hinduisk gudinne |
Passarowitz sted for fredsslutning 1718, nå Požarevac, by i Serbia |
Patroklos gresk sagnskikkelse |
Paul paver; russisk tsar |
Paulus apostel; paulinsk |
(Pavel, se Paul) |
pax Romana |
Pax romersk fredsgudinne |
Peder Clausson Friis (1545–1614) norsk prest og forfatter |
Pedersson Beyer, Absalon (1528–75) norsk forfatter og skolemann |
Pedersson, Gjeble (ca. 1490–1557) norsk biskop og kirkereformator |
Pedro brasilianske keisere |
Pegasos vingehest i gresk mytologi; pegasus symbol på diktekunsten |
(Pehlevi, se Pahlavi) |
(Peiraieus, se Pireus) |
Peisistratos (500-tallet f.Kr.) tyrann i Aten |
Peloponnes halvøy i Hellas; peloponneser/peloponnesar, peloponnesisk, Peloponneskrigen |
Per Gynt sagnfigur fra Gudbrandsdalen (Peer Gynt hos Ibsen) |
Perea jødisk provins i romersk tid |
Pergamon by i Mysia |
Perikles (400-tallet f.Kr.) gresk statsmann; perikleisk |
Persefone datter av Zevs |
Persepolis oldtidsby i Iran |
Persevs 1 gresk sagnhelt; 2 makedonsk konge |
Persia oldtidsrike; perser/persar, persisk, perserriket/persarriket, perserkrigene/persarkrigane |
Pesjkov, Aleksej (1868–1936) russisk forfatter, = Maksim Gorkij |
(Petar, se Peter) |
Peter apostel; peterspenge avgift til pavestolen i middelalderen |
Peter europeiske fyrster og konger, russiske tsarer |
Peter den store (1672–1725) russisk tsar |
Peter Njegosj montenegrinske fyrster |
Peter Paul-festningen festning i St. Petersburg |
Peterskirken/Peterskyrkja i Bergen, Nidaros og Tunsberg |
Petra oldtidsby sør for Dødehavet |
Petrarca, Francesco (1304–74) italiensk dikter |
Petrograd 1914–24 navn på St. Petersburg |
Petrokrepost festning og by ved Nevas utløp fra Ladoga, tidligere navn Oresjek, Nöteborg og Schlüsselburg |
Petsamo før finsk by, nå den russiske byen Petsjenga |
Petsjenga russisk by, før den finske byen Petsamo |
Pfalz fyrstedømme i Tyskland; pfalzgreve |
(Ph- bibelske og greske navn, se F-) |
(Philipp europeiske fyrster, se Filip) |
(Philippe franske konger og fyrster, se Filip) |
Pilatus, Pontius romersk landshøvding i Judea |
Pilsen (tysk) el. Plzeň (tsjekkisk) by i Tsjekkia |
Pindar (522/518–ca. 440 f.Kr.) gresk dikter; pindar(i)sk |
(Pinehas, se Pinhas) |
Pinhas bibelske personer |
Pipin den lille/litle sønn av Karl Martell, far til Karl den store |
Pireus by i Hellas, nå Pireás |
Pisjpek tidligere navn på Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan, sovjetisk navn Frunze |
Pius paver |
Pizarro, Francisco (1476–1541) spansk erobrer i Amerika |
(Pjotr, se Peter) |
Plataiai oldtidsby i Hellas |
Platon (427–347 f.Kr.) gresk filosof |
Plautus, Titus Maccius (ca. 250–184 f.Kr.) romersk dikter |
Plinius to romerske forfattere |
Plutark (ca. 45–125 e.Kr.) gresk filosof og historiker |
Pluton underverdenens gud i gresk mytologi |
Plutos rikdommens gud i gresk mytologi |
Plzeň (tsjekkisk) el. Pilsen (tysk) by i Tsjekkia |
polanere/polanarar vestslavisk stamme |
poljanere/poljanarar østslavisk stamme |
Polo, Marco (1254–1324) venetiansk oppdagelsesreisende |
polske korridor/korridoren, Den landstrekning som gav Polen adgang til Østersjøen |
Poltava slagsted i Ukraina 1709 |
Polybios (100-tallet f.Kr.) gresk historiker |
Polyhymnia muse i gresk mytologi |
pomak islamisert bulgarer |
Pommern landskap ved Østersjøen, historisk fyrstedømme; pommeraner/pommeranar, pommeransk el. pommersk |
pomor russer som drev (bytte)handel i Finnmark ca. 1700–1917; pomorhandel |
Pompeii oldtidsby i Italia; pompeiansk el. pompeiisk |
Pompeius Magnus, Gnæus (106–48 f.Kr.) romersk hærfører og statsmann |
Pons Milvius bru ved Roma |
pontifex maximus leder for prestekollegium i Roma |
Pontoppidan dansk slekt |
Pontos oldtidsrike i Lilleasia; pontisk |
Poppæa Sabina (ca. 30–65) romersk keiserinne |
populares romerske politikere som utfordret senatets autoritet, = folkepartiet |
Poseidon havets gud i gresk mytologi |
Potemkin (tradisjonell form) russisk krysser kjent fra opprør i 1905 og film av Sergej Eisenstein |
Potemkin, Grigorij (1739–81) russisk fyrste |
(Potjomkin, se Potemkin) |
Praksiteles (300-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
Pressburg tysk navn på Bratislava, hovedstaden i Slovakia |
Preussen historisk kongerike; prøysser/prøyssar, prøyssisk |
Priamos gresk sagnkonge |
Prillar-Guri varslet bøndene ved Kringen om skottetoget |
Princip, Gavrilo (1894–1918) bosnisk attentatmann, utløste 1. verdenskrig |
prinsipatet navn på det romerske keiserdømmet i tiden mellom Augustus og Diokletian |
Prometeus el. Prometevs ildens gud i gresk mytologi |
Prusa by i Bitynia, nå Bursa i Tyrkia |
Prytaneion rådhus og byråd i greske byer |
Psammetik egyptiske konger |
Psyke gresk sagnskikkelse |
Ptah egyptisk gud |
Ptolemaios, Klaudios (100-tallet e.Kr.) gresk astronom og matematiker; ptolemeiker/ptolemeikar tilhenger av Ptolemaios' lære, ptolemeisk |
Ptolemaios konger i Egypt |
Pugatsjov, Jemeljan (død 1775) russisk bondeopprører |
Pyrrhos (319–272 f.Kr.) konge i Epeiros; pyrrhisk, pyrrhosseier/pyrrhossiger |
Pytagoras gresk matematiker; pytagoreer/pytagorear, pytagoreisk |
Pyteas (300-tallet f.Kr.) gresk sjøfarer |
Pytia prestinne ved oraklet i Delfi |
Pyton drake i gresk mytologi |
(Qadhafi, se Gaddafi) |
Qi kinesisk dynasti 479–502 |
Qin kinesisk dynasti 221–206 f.Kr.; navnet Kina kommer fra dette dynastiet |
Qin Shihuangdi kinesisk keiser 221–210 f.Kr. |
Qing kinesisk dynasti 1644–1911, = Mandsju-dynastiet |
Querini, Pietro (1400-tallet) italiensk sjøfarer som strandet på Røst |
Quetzalcóatl aztekisk gud |
Quintilian (ca. 35–100 e.Kr.) romersk retorikklærer |
Quintus Horatius Flaccus el. Horats (68-5 f.Kr.) romersk dikter |
(Quirinalis, se Kvirinalhøgda) |
Quirinus romersk krigsgud |
Ra egyptisk solgud |
Radamantys gresk sagnkonge |
(Raetia, se Rætia) |
Rafael (1483–1520) italiensk maler, = Raffaello Santi |
Ragnar Lodbrok dansk sagnkonge, Lodbrokssønnene/Lodbrokssønene |
ragnarok verdens undergang i norrøn mytologi; et ragnarok |
Ragnhild norske dronninger |
Ragnvald (Møre)jarl (800-tallet) norsk høvding |
Ragusa italiensk navn på Dubrovnik, historisk republikk, by i Kroatia |
Rakel bibelsk person |
Raknehaugen stor, kunstig haug på Romerike |
Rama hinduisk gud |
Ramakrishna (1834–86) hinduisk prest |
Ramn Høngsson (nyno.) lovsigemann på Island |
Ramses egyptiske faraoer |
Ranrike = Båhuslen |
Rapalloavtalen 1 i 1920 mellom Italia og Jugoslavia; 2 i 1922 mellom Russland og Tyskland |
Ras Tafari Makonnen (1892–1975) etiopisk keiser, = Haile Selassie; rastafari, rastafarisk |
Raumarike nå Romerike; raumer/raumar, raumene/raumane |
Raumsdølafylke gammelt vestnorsk fylke |
Ravn/Ramn Høngsson (ca. 878–950) lovsigemann på Island |
(Re egyptisk solgud, se Ra) |
Re slagsted i Vestfold 1163 og 1177 |
Rea gresk sagnkvinne |
Rea Silvia kongsdatter i romersk mytologi |
reformasjonen betegnelse på den kirkelige omveltningen i Europa på 1500-tallet |
Reidgotaland kongerike i nordisk sagn, trolig Jylland |
Reinskloster kloster, seinere storgård i Trøndelag |
Rembrandt (1606–69) nederlandsk maler, = Rembrandt Harmenszoon van Rijn |
Remus grunnlegger av Roma sammen med Romulus |
Rentekammeret dansk institusjon for innkreving av statsinntekter, se også Skattkammerkollegiet |
Reval tysk og tidligere svensk navn på Tallinn |
Reykjaholt Snorre Sturlasons gård på Island |
(Rh- greske navn, se R-) |
(Rhamses, se Ramses) |
Rhenus romersk navn på Rhinen |
(Rhodos, se Rodos) |
(Richard engelske konger, se Rikard) |
Rigveda religiøs indisk litteratur, del av Veda |
Rijeka by i Kroatia, italiensk navn Fiume |
Rikard engelske konger |
riksakten/riksakta traktat av 1815 mellom Norge og Sverige |
Riksdagen (dansk, finsk, svensk); en/ein riksdag |
riksforsamlinga, bm. også -en på Eidsvoll |
Rimfakse hest i norrøn mytologi |
Ringarike nå Ringerike; ringer/ringar, ringene/ringane |
Robespierre, Maximilien (1758–94) fransk revolusjonær |
Robin Hood i engelsk middelalderdiktning leder for en gruppe fredløse |
Rodos gresk øy |
Rollo vikinghøvding, senere hertug av Normandie, kanskje = Gange-Rolv |
Rolv Krake dansk sagnkonge |
Romanov russisk tsardynasti |
romantikken retning innenfor kunst og litteratur på 1800-tallet |
Romatraktaten av 1957 |
Romerikstårnet på Akershus |
Romerriket/Romarriket |
Romsdals amt nå Møre og Romsdal fylke |
Romulus grunnlegger av Roma sammen med Remus |
rosekrigene/rosekrigane kriger 1455-85 mellom engelske kongeslekter |
Rosenborg slott i København |
Rosendal baroni i Hardanger |
Rosenkrantztårnet i Bergen, tidligere navn Valkendorftårnet |
Roskildefreden fredsslutning 1658 mellom Sverige og Danmark-Norge |
Rothschild internasjonal bankierfamilie |
RSDAP Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti; før 1925, deretter SUKP(b) |
RSFSR forkorting for Russland som republikk i Sovjetunionen |
Rubicon elv i Italia |
Rudolf europeiske fyrster, konger og keisere |
Rumelia tidligere navn på tyrkisk territorium i Europa |
Rundetårn i København |
Rurik grunnlegger av Novgorod-staten |
rus i Nestorkrøniken navn på skandinaver som ble tilkalt for å herske i Gardarike |
Rus 1 historisk rike (= Kyivriket) 2 navn brukt historisk om ulike stater i det østslaviske området |
Russland 1 navn brukt historisk om ulike stater i det østslaviske området, blant annet Rus 2 stat med sentrum i Moskva som først vokste fram på 1200-tallet |
Rygjafylke gammelt vestnorsk fylke; ryger, rygene (bm. og nyno.) |
Rygjarbit skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen, nå Gjernestangen nær Risør |
Rætia romersk provins, omfattet deler av dagens Sveits, Tyskland og Østerrike |
røde armé, Den / Den raude armeen populært navn på hæren i Sovjetunionen |
Rømer, Ingjerd Ottesdotter (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, også kalt fru Inger til Austrått |
(Røykholt, se Reykjaholt) |
Råbyggelaget/Råbyggjelaget = indre Agder |
Rådet i EU, = Unionsrådet |
Saba oldtidsrike i Arabia |
Saba, Isak (1875–1921) samisk politiker |
sabiner/sabinar person av italisk (se italiker) stamme |
Sachsen historisk landskap i Tyskland; sakser/saksar, saksisk |
Sadok øversteprest; saddukeisme retning innenfor jødedommen, saddukeer/saddukear tilhenger av saddukeismen |
safavidene/safavidane iransk dynasti, safavidisk |
saffaridene/saffaridane iransk dynasti, saffaridisk |
Saigon by i Sør-Vietnam, nå Ho Chi Minh-byen |
(Sakarias, se Sakarja) |
Sakarja jødisk profet |
Saksland norrønt navn på Sachsen |
Saladin (1137–93) sultan av Egypt og Syria, sønn av Ajub |
Salamis 1 gresk øy (nå Salamína); 2 gresk oldtidsby på Kypros |
Salisbury (før by i Sør-Rhodesia, nå Harare i Zimbabwe |
Salle, Robert de la fransk kolonisator i Nord-Amerika, 1600- tallet |
Sallust (86–34 f.Kr.) romersk historiker |
Salomo (jødisk konge; salomonisk el. salomo(n)sk |
(Saloniki, se Tessaloniki) |
samanidene/samanidane iransk dynasti, samanidisk |
Samaria by og landskap i Jødeland; samaritan innbygger i Samaria; barmhjertig person, samaritansk |
sambandsbrør (nyno.), se forbundsfeller |
Sameland el. Sápmi områder på Nordkalotten der det bor samer |
Samnium oldtidslandskap i Italia; samnitt, samnittisk |
Samos gresk øy; samisk |
Samson jødisk dommer og helt |
Samuel jødisk dommer og profet; Samuelsbøkene el. s- |
samurai japansk adelig kriger |
Samveldet av uavhengige stater/statar sambandet av tidligere sovjetrepublikker, = SUS |
Sankt (St.) Croix dansk koloni i Vestindia |
Sankt (St.) Jan dansk koloni i Vestindia |
Sankt (St.) Thomas dansk koloni i Vestindia |
Sankt Hallvard = Hallvard den hellige |
Sankt Olav = Olav den hellige, Hellig-Olav |
(Sankta Clara, se Klara av Assisi) |
Sapfo (ca. 600 f.Kr.) gresk dikter; sapfisk |
Sápmi el. Sameland områder på Nordkalotten der det bor samer |
Sáráhkká gudinne i samisk mytologi |
Sardes by i Lydia |
Sardinia historisk kongerike |
Sarepta by i Fønikia, nå Sarafand i Libya |
sasanidene/sasanidane iransk dynasti 226–651; sasanidisk |
Saturn romersk jordbruksgud; saturnalier/saturnaliar fest til ære for Saturn |
Saul jødisk konge |
Saulus Paulus' opprinnelige navn |
Savery, Thomas (1650–1715) engelsk ingeniør |
Savio, John Andreas (1902–38) samisk billedkunstner |
Savoie hertugdømme i nåværende Frankrike og Italia; savoier/savoiar, savoi(i)sk |
Saxo Grammaticus (1100–1200-tallet) dansk historieskriver |
(Scaevola, se Scævola) |
(Scandia, se Skandia) |
Schlesien tidligere tysk landskap, nå Śląsk i Polen; schlesier/schlesiar, schlesisk |
Schleswig (tysk) el. Slesvig (dansk) by i Tyskland |
Schlüsselburg se Oresjek |
schmalkaldiske forbund/forbundet, Det tysk protestantisk forbund |
Schwaben historisk landskap i Tyskland; schwaber/schwabar (jamfør sveber), schwabisk |
Schøning, Gerhard (1722–80) norsk historiker |
Scipio Africanus (235–183 f.Kr.) romersk hærfører; = Scipio den eldre |
Scipio den yngre (185–129 f.Kr.) romersk hærfører |
Scævola tilnavn til det romerske slektsnavnet Mucius |
se(i)nere/seinare Han kinesisk dynasti 947–950 |
se(i)nere/seinare Jin kinesisk dynasti 936–947 |
se(i)nere/seinare Liang kinesisk dynasti 907–923 |
se(i)nere/seinare Tang kinesisk dynasti 923–936 |
se(i)nere/seinare Zhou kinesisk dynasti 951–960 |
(Seba, se Saba) |
Sebedeus far til apostlene Jakob og Johannes |
(Sedekias, se Sidkia) |
(Sefanias, se Sefanja) |
Sefanja jødisk profet |
(sefevider, se safavider) |
Sehested, Hannibal (1609–66) dansk-norsk statsmann |
seksdagerskrigen/seksdagarskrigen tredje arabisk-israelske krig 1967 |
Seldsjuk tyrkisk høvding, seldsjukkene/seldsjukkane (tyrkisk dynasti), seldsjukkisk |
Selevkia oldtidsbyer, bl.a. i Syria og Lilleasia |
Selje øy, kloster og bispesete i Nordfjord |
Selevkos (1.) Nikator hærfører hos Aleksander den store, syrisk konge; selevkid person av syrisk dynasti 364–21 f.Kr., selevkidisk, selevkidriket |
Seneca, Lucius Annæus to romerske talere |
Serbia tidligere rike med vekslende grenser, nå egen stat |
Serna norsk bygd, nå Särna i Sverige |
severe/sevarar slavisk stamme |
Seymour, Jane (1509–37) engelsk dronning |
(Sh-, se også Sj-) |
(Shahpur, se Sjahpur) |
Shaka (ca. 1787–1828) zuluhøvding |
Shang kinesisk dynasti 16.–11. årh. f.Kr. |
(Sheba, se Saba) |
Shetland Hjaltland som norrønt navn; shetlandsk, shetlending |
shintoisme japansk religion; shintoist, shintoistisk |
Shiva hinduisk gud |
shogun japansk embetstittel |
Shu Han kinesisk kongedømme 221–263 |
Siam tidligere navn på Thailand |
Sibylla spåkvinne i romersk mytologi; sibyllinsk |
Sidkia jødisk konge |
Sidon by i Fønikia, nå Sayda i Libanon |
Siebenbürgen tysk navn på Transilvania, landskap i Romania |
Sigismund polske konger, tysk-romersk keiser |
Sigismund Vasa (1566–1632) svensk-polsk konge |
Sigurd norske konger |
Sigurd Fåvnesbane germansk sagnhelt |
Sigurd Jorsalfare (ca. 1090–1130) norsk konge |
Sigurd (Lade)jarl (ca. 890–960) norsk høvding |
Sigurd Munn (1134–55) norsk konge |
Sigurd Ribbung (1204–26) norsk kongsemne; ribbung tilhenger av Sigurd Ribbung |
Sigurd Ring nordisk sagnkonge, far til Ragnar Lodbrok |
Sigurd Slembe (død 1139) norsk kongsemne |
Sigurd Syr (ca. 960–1020) norsk småkonge |
Sigvalde jarl en jomsviking |
Sigvat Tordsson (1000-tallet) islandsk skald, kalt Sigvat skald |
Sikkerhetsrådet (bm.) el. Tryggingsrådet (samform) i FN |
(Silo, se Sjilo) |
Simeon 1 bibelske personer; 2 bulgarske herskere |
Sindbad Sjøfareren/Sjøfararen skikkelse i Tusen og en natt |
Sinope by i Pontos, nå Sinop i Tyrkia |
(Sinovjev, se Zinovjev) |
Sisyfos gresk sagnskikkelse; sisyfosarbeid |
sixtinske kapell, Det / sixtinske kapellet, Det kapell i Vatikanpalasset i Roma |
(Sj-, se også Sh-) |
(sjahen av Persia, se Pahlavi) |
Sjahpur iranske konger av sasanidenes dynasti |
sjaman prest, særlig hos nord- og sentralasiatiske folkeslag; sjamanisme |
(Sjdanov, se Zjdanov) |
Sjeherasad eventyrfortellerske i Tusen og en natt |
Sjevardnadze, Eduard (1928–) sovjetisk politiker, så president i Georgia |
Sjilo by i Jødeland |
(Sjiva, se Shiva) |
(Sjivkov, se Zjivkov) |
(Sjlisselburg, se Oresjek) |
(Sjukov, se Zjukov) |
sjuårskrigen den nordiske 1563–70, den prøyssiske 1756–63 |
Skamandros elv i Lilleasia kjent fra Iliaden |
Skanderbeg (1405–68) albansk nasjonalhelt, = Georg Kastriota |
Skandia oldtidsnavn på Skandinavia |
Skattkammerkollegiet i en periode annet navn på Rentekammeret |
Skidbladne Frøys skip; men: Skibladner (ferje på Mjøsa) |
Skinfakse hest i norrøn mytologi |
Skiringssal handelssted i Vestfold |
Skirne Frøys tjener |
Skuld norne |
Skylla sjøuhyre i gresk mytologi |
Skytia oldtidsland nord for Svartehavet; skyter/skytar, skytisk |
Skøynafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Skålholt gård og bispesete på Island |
Slavonia historisk landskap i dagens Kroatia; slavon, slavonsk |
Sleipne Odins hest |
Slesvig (dansk) el. Schleswig (tysk) by i Tyskland |
Slottsloven på Akershus kommisjon 1704–21 med myndighet til å styre Norge |
Slovakia stat i Europa, tidligere del av Tsjekkoslovakia; slovak, slovakisk |
Slovenia stat i Europa, tidligere delrepublikk i Jugoslavia; slovener/slovenar, slovensk |
Smith, Adam (1723–90) skotsk sosialøkonom |
(Smutnoje vremja, se Den store urotida) |
Smyrna by i Jonia, nå Izmir i Tyrkia |
Smålenenes amt nå Østfold fylke |
Snorre Sturlason el. Sturluson (1178/79–1241) islandsk høvding og historieskriver |
(socii, se forbundsfeller) |
Sofie nordiske dronninger |
sofist veltalenhetslærer i det gamle Aten; sofisme, sofistisk |
Sofokles (400-tallet f.Kr.) gresk dikter; sofokleisk |
Sogdiana oldtidsland, tilsvarer deler av Usbekistan; sogder/sogdar, sogdisk |
Sokrates (400-tallet f.Kr.) gresk filosof; sokratisk, sokratikk sokratisk metode, sokratiker/sokratikar tilhenger av sokratikken |
(Soliman, se Suleiman) |
solkongen = Ludvig 14. av Frankrike |
Solon (500-tallet f.Kr.) gresk dikter og statsmann; solon(i)sk |
Somby, Mons Aslaksen (1825–54) samisk opprørsleder |
son, -søn, -sønn; -son er obligatorisk form til ca. 1600. En bør således skrive Absalon Pedersson og Peder Clausson |
Song kinesisk dynasti 960–1279, se også nordre og søre Song |
Song Meiling (1897–2003) kinesisk politiker, = madame Chiang Kai-shek |
Songhai historisk rike i Vest-Afrika |
(Sophie nordiske dronninger, se Sofie) |
Sovetsk russisk by, før den tyske byen Tilsit |
Sovjetunionen tidligere stat i Europa og Asia; sovjeter/sovjetar, sovjetisk |
Spalato italiensk navn på Split, by i Kroatia |
spanske mark/marka, Den provins i Karl den stores rike |
Sparbyggjafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Sparta by i Hellas (nå Spárti); spartaner/spartanar, spartansk |
Spartacus (død 71 f.Kr.) leder for slaveopprør i Romerriket |
Spener, Philipp Jakob (1635–1705) tysk prest |
Spinne-Jenny el. Spinning Jenny spinnemaskin oppfunnet av James Hargreaves ca. 1765 |
Split by i Kroatia, italiensk navn Spalato |
SSSR forkortelse for Sovjetunionen |
St. Petersburg by i Russland, Petrograd 1914–24, sovjetisk navn Leningrad |
Stalingrad sovjetisk navn på det tidligere Tsaritsyn, nå Volgograd |
Staraja Ladoga by i Russland, norrønt navn Aldeigjuborg |
Stavanger amt nå Rogaland fylke |
stavnsband, bm. også stavnsbånd forpliktelse til å bli på sitt hjemsted |
Stefan paver; serbiske konger |
Stefan Batory (1533–86) fyrste av Transilvania og konge av Polen, = István Báthory (ungarsk) |
Stefan Dusjan (1308–55) serbisk konge |
Steiermark historisk hertugdømme; nå forbundsland i Østerrike |
Steinviksholm festning ved Trondheim |
stendermøte møte der deltakerne er samlet i stender |
Stenka Razin russisk bondeopprører i 1670 |
Steno kvinnelig uhyre i gresk mytologi, en gorgon |
Stephenson, George (1781–1848) britisk lokomotivkonstruktør |
Stettin tidligere tysk by; nå Szczecin i Polen |
(Stheno, se Steno) |
Stiklestad slagsted i Trøndelag 1030 |
Stjordølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Stolbovo russisk landsby, fredsslutning 1617 |
store mur/muren, Den = Den kinesiske mur/muren |
store urotida, Den, bokmål også urotiden, = Smutnoje vremja, periode i russisk historie, 1598–1613 |
Store Svitjod Snorres navn på Russland |
stormogul el. mogul tittel på indiske herskere 1526–1858 |
Storrussland i motsetning til Lillerussland og Hviterussland |
Stortinget, et/eit storting |
Strindafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Sturla Tordsson islandske høvdinger |
sturlungtid periode i Islands historie |
Styks elv i Hellas (renner ned i dødsriket Hades); stygisk |
Suderheim storgård på Romerike |
Suderøyene/Suderøyane norrønt navn på Hebridene |
Sudetene/Sudetane fjellkjede på grensa mellom Tsjekkia og Polen |
Sudetland del av Tsjekkoslovakia innlemmet i Tyskland 1938-45; sudettysker/sudettyskar, sudettysk |
Suetonius Tranquillus, Gaius (76–138 e.Kr.) romersk historiker |
Sui kinesisk dynasti 581–618 |
SUKP(b) (senere SUKP) Sovjetunionens kommunistiske parti (bolsjevikene); etterfulgte RSDAP |
Suleiman tyrkiske sultaner |
(Süleyman, se Suleiman) |
Sulla, Lucius Cornelius (138–78 f.Kr.) romersk hærfører og politiker |
Sumer oldtidsland i Mesopotamia; sumerer/sumerar, sumerisk |
(Sun Chung-shan, se Sun Yat-sen) |
(Sun I-Hsien, se Sun Yat-sen) |
Sun Yat-sen el. Sun Yixian (1866–1925) kinesisk politiker |
(Sun Zhongshan, se Sun Yat-sen) |
sunna overleveringer om Muhammeds liv; sunnisme ortodoks islamisme, sunnitt, sunnimuslim |
Sunniva norsk helgen fra 900-tallet |
Sunnmørafylke gammelt fylke på Nord-Vestlandet |
Suomenlinna (finsk) el. Sveaborg (svensk) festning i Finland |
SUS forkorting for Samveldet av uavhengige stater/statar |
Susa by i Elam |
svartedauden epidemi på 1300-tallet |
svea- sveakongen o.l. |
Sveaborg (svensk) el. Suomenlinna (finsk) festning i Finland |
Svealand den midterste delen av Sverige; svear, svearne/sveane |
svebere/svebarar germansk folkestamme, jf. Schwaben; svebisk |
Svein danske, norske og svenske konger |
Svein (Lade)jarl (død 1016) styrte Norge sammen med broren Eirik |
Svein Alfivason (død 1036?) norsk konge, også kalt Svein Knutsson |
Svein Estridsson (ca. 1020–74) dansk konge |
Svein Knutsson = Svein Alfivason |
Svein Tjugeskjegg (død 1014) dansk konge |
(Sven, Svend svenske og danske konger, se Svein) |
Sverdlovsk sovjetisk navn på Jekaterinburg |
Sverdrup norsk slekt med mange fremtredende personer, bl.a. Georg Sverdrup, eidsvollsmann |
Sverker svenske konger |
Sverre Sigurdsson (ca. 1150–1202) norsk konge |
Sverresborg to av kong Sverres befestning, ved Bergen og Nidaros |
(Sveton(ius), se Suetonius) |
svibruk jorddyrking der en svir av vegetasjon og sår i asken |
Svitjod norrønt navn på Sverige |
Svjatopolk (1000-tallet) fyrste i Kiev |
Svjatoslav (død 972) storfyrste i Kiev |
Svolder slagsted ca. 1000, trolig i Nord-Tyskland |
Sybaris gresk oldtidsby i Sør-Italia; sybaritt, sybarittisk |
Sygnafylke gammelt vestnorsk fylke |
Syrakus gresk by på Sicilia, nå Siracusa |
Szczecin polsk by, før den tyske byen Stettin |
Sæmund Frode (1056–1133) islandsk historieskriver |
Særimne galte i norrøn mytologi |
sættargjerda i Tunsberg overenskomst 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge |
sølibat seksuell avholdenhet, ugift stand |
(-søn, -sønn, -son, se -son) |
Søndre Bergenhus amt nå Hordaland fylke |
Søndre Trondhjems amt nå Sør-Trøndelag fylke |
Sør-Kina-havet |
Sør-Rhodesia tidligere britisk koloni, nå staten Zimbabwe |
søre Song kinesisk dynasti 1127–1279 |
Sørstatene/Sørstatane i borgerkrigen i USA; sørstatsgeneral |
(Ta-Tsing, se Qing) |
Tacitus, Cornelius (død etter 115 e.Kr.) romersk historiker |
Taiwan øy og stat i Sør-Kina-havet, tidligere kalt Formosa |
Tales (fra/frå Milet) (ca. 640–550 f.Kr.) gresk filosof |
(Talia, se Thalia) |
Tallinn hovedstaden i Estland, tysk navn Reval |
Tamerlan el. Timur Lenk (1336–1405) sentralasiatisk fyrste og erobrer; timuridene/timuridane islamsk dynasti, timuridisk |
Tanatos dødsgud i gresk mytologi |
Tang kinesisk dynasti 618–907 |
Tantalos gresk sagnkonge; tantalisk |
Taras (gresk) el. Tarent(um) (latin) by i Italia, nå Taranto |
Tarik (død ca. 715) arabisk hærfører |
tarpeiske klippe/knausen, Den del av Kapitol, oppkalt etter Tarpeia, en ung kvinne |
Tarquinius romerske konger |
Tarsos (gresk) el. Tarsus (latin) by i Kilikia, nå Tarsos i Tyrkia |
Tartaros sted i underverdenen i gresk mytologi |
Tartu by i Estland, tysk og svensk navn Dorpat |
Tasso, Torquato (1549–95) italiensk dikter |
Tausen, Hans (1494–1561) dansk kirkereformator |
Teben oldtidsby i Egypt |
Teben oldtidsby i Hellas |
Telamork nå Telemark; teler, telene (bm. og nyno.) |
Telemakos gresk sagnskikkelse |
Tell, Wilhelm sveitsisk sagnhelt, skal ha levd på 1300-tallet |
Tellus romersk gudinne |
Temis gresk gudinne |
Temistokles (ca. 528–462 f.Kr.) gresk hærfører og statsmann |
(Teng Hsiao-ping, se Deng Xiaoping) |
Tenochtitlán aztekernes hovedstad i Mexico |
Teoderik den store østgotisk konge 475–526 |
(Teodosius, se Theodosius) |
Teofrastos(fra/frå Lesbos) (ca. 372–287 f.Kr.) gresk filosof |
Teognis (fra/frå Megara) (600-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Teokrit (200-tallet f.Kr.) gresk dikter |
Teopompos gresk historiker |
Termopylene/Termopylane slagsted i Hellas 480 f.Kr. |
Terpsikore dansekunstens muse i gresk mytologi |
Tertullian (ca. 160–220) romersk forfatter |
teselskapet i Boston el. The Boston Tea Party betegnelse på det som skjedde på havnen i Boston i 1776 |
Teseus el. Tesevs gresk sagnhelt |
Tespis (500-tallet f.Kr.) gresk dikter; tespiskjerre omreisende teatertrupp |
(Tessalia, se Thessalia) |
(Tessaloniki, se Thessaloniki) |
testakten/testakta engelsk lov av 1673 om kongens overhøyhet over kirken |
Tetis havgudinne i gresk mytologi, mor til Akilles |
Tetys gresk sagnskikkelse, gift med sin bror Okeanos, mor til okeanidene |
Tetzel, Johann (ca. 1465–1519) tysk dominikanermunk |
Teusina sted i Estland, fredsslutning 1595 |
Teutoburgerskogen slagsted i Tyskland 9 e.Kr. |
(Th-, se også T-) |
Thailand stat i Asia, tidligere navn Siam |
(Thaleia, se Thalia) |
Thalia komediens skytsgudinne i gresk mytologi |
The Great Charter, se Magna Charta) |
(Theben, se Teben) |
(Theoderik, se Teoderik) |
Theodosius romerske keisere |
Theophrastus Bombastus von Hohenheim (1493–1541) sveitsisk lege og naturforsker, = Paracelsus |
Theotocopoulos, Domenico (1541–1614) spansk maler, = El Greco |
Theresienstadt konsentrasjonsleir i nazitida |
Thessalia landskap i Hellas; thessaler/thessaler, thessalisk |
Thessaloniki by i Hellas; thessaloniker/thessalonikar, thessalonikisk |
Thomas Aquinas (63) (1225–74) italiensk filosof og teolog |
(Thomas, se Tomas) |
(Thot, se Tot) |
Thrakia romersk provins, landskap mellom Makedonia og Svartehavet; thraker/thrakar, thrakisk |
Thrane, Marcus (1870–90) norsk arbeiderleder |
Thranerørsla, bm. også Thranebevegelsen radikal arbeiderbevegelse med utgangspunkt i Marcus Thranes virksomhet |
Thule gresk oldtidsnavn på land langt mot nord, = Ultima Thule |
(Tiananmen, se Himmelfredsplassen) |
Tiberias by i Jødeland; nå i Israel |
(Tiberiassjøen se Genesaretsjøen) |
Tiberius 42 f.Kr.–37 e.Kr.) romersk keiser |
tiende/tiend avgift til kirken på en tidel av avlingen |
(Tighina, rumensk, se Bender) |
Tilsit tidligere tysk by, nå den russiske byen Sovetsk |
Timoteus medarbeider av Paulus |
Timur Lenk el. Tamerlan (1336–1405) sentralasiatisk fyrste og erobrer; timuridene/timuridane islamsk dynasti, timuridisk |
Tingvollene/Tingvollane på Island |
Tito (1892–1980) jugoslavisk politiker, = Josip Broz |
Titus romersk keiser 79–81 |
(Titus Lucretius Carus, se Lukrets) |
Titusbuen/Titusbogen triumfbue i Roma |
Tjalve Tors følgesvenn på ferden til Utgard |
Tjodolv (900-tallet) norsk skald |
Tokugawa (1600–1800-tallet) japansk adelsslekt |
Tolstoj, Leo el. Lev (1828–1910) russisk forfatter |
toltekere/toltekarar historisk folkeslag i Mexico; toltekisk |
tolvtavleloven/tolvtavlelova el. -loven romersk lovsamling |
Tomas apostel |
(Tomas Aquinas, se Thomas Aquinas) |
Tomaskirken/Tomaskyrkja i Tunsberg og på Fillefjell |
Tor sønn av Odin |
Torarin Lovtunge (1000-tallet) islandsk skald |
Torbjørn Hornklove (900-tallet) norsk skald |
Tordenskjold (1690–1720) norsk sjøhelt |
Tore Hund (1000-tallet) norsk stormann |
Torfinn Karlsevne (1000-tallet) islandsk oppdager |
Torfæus, Tormod (1636–1719) islandsk historieskriver |
Torget handelssteder i Norge, bl.a. på Helgeland |
Torlak Torhallsson (1133–93) islandsk biskop og helgen |
Tormod Kolbrunarskald (død 1030) islandsk skald |
Tormod Torfæus (1636–1719) islandsk historieskriver |
Tot egyptisk månegud |
Trajan romersk keiser 98–117 |
Trajans forum torg i Roma |
Trajansøylen/Trajansøyla søyle i Roma |
(Trakia, se Thrakia) |
Trankebar dansk koloni i India |
Transilvania landskap i Romania, tysk navn Siebenbürgen |
Transleithania uoffisielt navn på den ungarske delen av Østerrike-Ungarn |
trettiårskrigen krig i Tyskland 1618–48 |
Trevitchik, Richard britisk lokomotivkonstruktør, 1804 |
Trianontraktaten mellom de allierte og Ungarn i 1920 |
tridjung tredjepart |
Trientkonsilet romersk-katolsk kirkemøte på 1800-tallet |
Triton gresk havgud; triton skapning med fiskehale i havgudenes følge |
Troas oldtidslandskap i Lilleasia; troer/troar, troisk |
Troja by i Troas; trojaner/trojanar, trojansk, trojanerkrigen/trojanarkrigen |
Trolle, Gustav (1488–1535) svensk erkebiskop og politiker |
Trotskij, Leo el. Lev (1879–1940) russisk politiker; trotskist, trotskistisk |
trubadurer/trubadurar omvandrende diktere og sangere i middelalderen |
Trudvang Tors bolig |
Tryggingsrådet, bm. også Sikkerhetsrådet i FN |
Trym jotunkonge |
Tsaritsyn russisk by, sovjetisk navn Stalingrad, nå Volgograd |
(Tshaka, se Shaka) |
Tsjeka(en),GPU, NKVD, MVD, KGB skiftende betegnelser på det hemmelige politiet i Sovjetunionen |
Tsjekkia stat i Europa, tidligere del av Tsjekkoslovakia; tsjekker/tsjekkar, tsjekkisk |
Tsjekkoslovakia tidligere stat i Europa (nå delt i Tsjekkia og Slovakia), tsjekkoslovak, tsjekkoslovakisk |
tsjetnik opprinnelig om serber som sloss mot tyrkerne, under 2. verdenskrig om serber som først sloss mot tyskerne og deretter mot kommunistene |
Tudor engelsk kongehus 1485–1603; tudor stilart |
Tukydid (400-tallet f.Kr.) gresk historiker |
(Tule, se Thule) |
Tunsberg nå Tønsberg |
Tunsberghus festning |
Turi, Johan (1854–1936) samisk forfatter |
Tusculum oldtidsby i Italia |
Tusen og en natt / Tusen og ei natt arabisk samling av fortellinger og eventyr |
Tutankamen el. Tutankhamon egyptisk farao |
Tver by i Russland, sovjetisk navn Kalinin |
Ty norrøn gud |
Tycho Brahe (1546–1601) dansk astronom |
Tyke gresk sagnkvinne |
(Tyr norrøn gud, se Ty) |
Tyrol landskap i Østerrike og Italia; tyroler/tyrolar, tyrolsk |
Tyros el. Tyrus oldtidsby i det nåværende Libanon |
tyske orden/ordenen, Den ridderorden og statsdannelse i Baltikum |
Tyskebryggen = tidligere navn på Bryggen i Bergen |
Uksáhkká gudinne i samisk mytologi |
(Ulászló, se László) |
Ulfeldt, Corfitz (1606–64) dansk rikshovmester |
Ull sønn av Siv og stesønn av Tor |
Ulpianus, Domitius (ca. 170–228) romersk jurist |
Ulrika Eleonora svenske dronninger |
Ultima Thule oldtidsnavn på land langt mot nord, = Tule |
(umayyader, se omajader) |
Umbria landskap i Italia; umbrer/umbrar, umbrisk |
Underhuset del av Parlamentet i England/Storbritannia |
Unionen i borgerkrigen i USA; unionsstyrkene/unionsstyrkane |
Unionen kortnavn for Den europeiske union/unionen |
Unionsrådet i EU |
Ur by i Sumer |
Urania astronomiens muse |
Uranos gresk himmelgud |
Urban paver |
Urd norne |
Uria en av kong Davids krigere |
(Urias, se Uria; men: uriaspost) |
Uruk by i Sumer, = Bibelens Erek |
Uspenskijkatedralen katedral i Moskva og i Helsingfors |
Ustasja kroatisk terroristorganisasjon |
Utgard jotnenes bolig |
Utgard-Loke hersker i Utgard |
(Uthman tyrkiske sultaner, se Osman) |
Utstein kloster i Rogaland |
Valakia historisk fyrstedømme, landskap i Romania; valaker/valakar, valakisk |
Valdemar Atterdag (1300-tallet) dansk konge |
Valdemar Seier/Siger (1170–1241) dansk konge |
Valhall sted i norrøn mytologi |
Valkendorf, Erik (ca. 1465–1522) erkebiskop i Nidaros |
Valkendorf, Kristoffer (1525–1601) lensherre på Bergenhus |
Valkendorftårnet tidligere navn på Rosenkrantztårnet i Bergen |
Vardøhus festning i Finnmark |
Vardøhus amt nå Finnmark fylke |
varjager/varjagar, (russisk) = væringer |
Varuna hinduisk gud |
Vasa, Gustav (1496–1560) svensk konge |
Vasco da Gama (død 1524) portugisisk sjøfarer |
Vasilij russiske storfyrster og tsarer |
Vasilijkatedralen kirke i Moskva |
Veda gamle hellige indiske skrifter |
Vedrafjord vikingby i Irland, nå Waterford |
Veigsfjord vikingby i Irland, nå Wexford |
Ven etter 1658, før Hven, øy i Øresund som ble svensk ved Roskildefreden |
Vendland norrønt navn på de slaviske områdene sør for Østersjøen |
Venedig, tysk navn på Venezia |
Venezia tidligere egen stat, nå by i Italia, tysk navn Venedig; venetianer/venetianar, venetiansk |
Venus romersk kjærlighetsgudinne |
vepsere/vepsarar finsk-ugrisk stamme |
Vercingetorix (død 46 f.Kr.) gallisk høvding |
Verdande norne |
Verdølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
Vergil el. Publius Vergilius Maro (70–19 f.Kr.) romersk dikter |
Versailles by i Frankrike |
Versaillestraktaten traktat 1919 mellom Tyskland og de allierte |
Vespasia Polla mor til Vespasian |
Vespasian romersk keiser 69–79 |
Vespucci, Amerigo (1451–1512) italiensk geograf, Amerika har navn etter ham |
Vest-Preussen historisk landskap omkring den nedre delen av elven Weichsel, nå del av Polen |
Vesta romersk gudinne; vestalinne prestinne for Vesta |
Vestbygda norrøn bosetning på Grønland |
Vesten |
vestgotere/vestgotarar den vestlige grenen av goterne; vestgotisk |
Vestindia øyene i Karibhavet; vestindier/vestindiar, vestindisk |
vestre Han kinesisk dynasti 206 f.Kr.–8 e.Kr. |
vestre Jin kinesisk dynasti 265–316 |
vestre Zhou kinesisk dynasti 11. årh. – 770 f.Kr. |
Vestromerriket/Vestromarriket |
Via Appia vei sørover fra Roma |
Via dolorosa veien Jesus gikk til Golgata |
Via Flaminia vei nordover fra Roma |
Viborg svensk borg i Finland, nå Vyborg i Russland |
Victoria engelsk dronning 1837–1901; viktorianer/viktorianar, viktoriansk |
Victoria romersk seiersgudinne |
Vietcong (nedsettende) betegnelse på de styrkene i Sør-Vietnam som sloss mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA under Vietnamkrigen |
Vietnamkrigen |
Viken/Vika landskapene omkring Oslofjorden og Skagerrak |
Viktor Emanuel konger av Sardinia og Italia |
(Viktoria, se Victoria) |
Vilhelm europeiske fyrster, konger og keisere |
Vilhelm av Akvitania (1071–1127) fransk hertug og trubadur |
Vilhelm av Oranien nederlandske stattholdere |
Vilhelm Erobreren/Erobraren (1027–87) engelsk konge |
Vilhelmina (1880–1962) nederlandsk dronning |
Villani, Giovanni (1275–1348) kjøpmann og historiker i Firenze |
Vinci, Leonardo da (1452–1519) italiensk maler og vitenskapsmann |
Vindobona romersk militærkoloni, nå Wien |
Vingulmork tilsvarer Østfold og landet omkring Oslo |
Vinland kyststrekning vest for Grønland, kanskje Newfoundland |
Vinterpalasset tsarresidens i St. Petersburg |
Vishnu hinduisk gud |
(Vittorio Emmanuele, se Viktor Emanuel) |
Vlad fyrster i Valakia |
Vlad Tepesj el. Vlad 3. (1400-tallet) fyrste i Valakia, også kalt Dracula |
Vladimir storfyrster i Kiev |
Vladimir Monomakh (1053–1125) storfyrste i Kiev |
Vladimir-Suzdal historisk fyrstedømme i Russland |
Vladimir-Volynskij hovedstad i fyrstedømmet Volynia |
Vladislav polske konger |
Vladislav 2. (Jagello) konge av Polen, storfyrste av Litauen |
Vo Nguyen Giap (1910–) vietnamesisk general og politiker |
voivod egentlig 'hærfører', slavisk fyrste- og embetsmannstittel |
Vojvodina provins i Serbia |
Volgograd by i Russland, tidligere Tsaritsyn, deretter Stalingrad |
volsung person av Sigurd Fåvnesbanes slekt; Volsungsagaen |
Voltaire, François Marie Arouet de (1694–1778) fransk litterat |
Volynia historisk fyrstedømme i dagens Ukraina |
vornedskap stavnsbånd i gammel dansk rett |
Vulcanus romersk ildgud |
(Vulkan, se Vulcanus) |
Vytautas (1350–1430) litauisk storfyrste |
væringer/væringar nordiske menn som i vikingtiden drog til Russland og Bysants |
Vår Frelsers kirke / Vår Frelsars kyrkje (i Kristiania/Oslo = Domkirken) |
Vår Frues kirke/kyrkje i Trondheim |
(Walkendorf, se Valkendorf) |
Washington, George (1732–99) USAs første president |
Waterloo slagsted i Belgia 1815 |
Watt, James (1736–1819) skotsk dampmaskinkonstruktør |
Wedel Jarlsberg norsk adelsslekt |
Wei kinesisk kongedømme 220–265 |
Wei kinesiske dynastier, se nordre, vestre og østre Wei |
Wessel, PeterTordenskjolds opprinnelige navn |
Westfalfreden el. freden i Westfalen avsluttet trettiårskrigen |
Wienkongressen 1814–15 |
(Wilhelm tyske fyrster og keisere, se Vilhelm) |
Wilhelm Tell sveitsisk sagnhelt, skal ha levd på 1300-tallet |
(Willem nederlandske konger og stattholdere, se Vilhelm) |
(William engelske konger, se Vilhelm) |
(Wladyslaw, se Vladislav) |
Wrocław by i Polen, før den tyske byen Breslau |
Wu kinesisk kongedømme 222–280 |
Wyclif, John (1300-tallet) engelsk reformator |
Xantippe gift med Sokrates |
Xenofon (ca. 580–485 f.Kr.) gresk forfatter |
Xerxes persiske konger |
Xia kinesisk dynasti 21.–16. århundre f.Kr. |
(Xianggang, se Hongkong) |
Xin kinesisk dynasti 206 f.Kr.–8 e.Kr. |
Yggdrasil verdenstreet i norrøn mytologi |
Yme jotun |
Yuan kinesisk dynasti 1271–1368 |
(Z- , se også S-) |
Zambia stat i Afrika, tidligere den britiske kolonien Nord- Rhodesia |
Zapata, Emiliano (1879–1919) meksikansk bondeleder |
Zápolya, János (1457–1540) ungarsk konge |
Zarathustra (kanskje rundt 600 f.Kr.) iransk religionsstifter |
(Zend-Avesta, se Avesta) |
Zenon (fra/frå Elea) (490–430 f.Kr.) gresk filosof |
Zevksis (ca. 400 f.Kr.) gresk maler |
Zeus el. Zevs gresk gud |
Zhou kinesisk dynasti 11. årh. – 221 f.Kr.; se også nordre Zhou, se(i)nere Zhou, vestre Zhou, østre Zhou |
ZhouEnlai (1898–1976) kinesisk politiker |
Zhu De (1886–1976) kinesisk militær og politiker |
Zhu Xi (1130–1200) kinesisk filosof og historiker |
Zimbabwe 1 stat i Afrika, tidligere den britiske kolonien Sør- Rhodesia; 2 ruinby i staten Zimbabwe |
Zinovjev, Grigorij (1883–1936) sovjetisk politiker |
Ziuganov, Gennadij (1945–) russisk politiker |
Zjdanov, Andrej (1896–1948) sovjetisk politiker |
Zjivkov, Todor (1911–) bulgarsk politiker |
Zjukov, Georgij (1896–1974) sovjetisk offiser |
(Zoroaster, se Zarathustra) |
Zwingli, Ulrich (1484–1531) sveitsisk reformator; zwinglianer/zwinglianar, zwingliansk |
(Æ- greske navn, se også Ai-) |
Älvsborg festninger i Sverige |
Æmilia landskap i Italia, nå Emilia |
Æmilius (død 160 f.Kr.) romersk konsul |
Æneas el. Aineias sagnhelt i gresk og romersk mytologi |
Æneiden romersk epos |
Æskulap el. Asklepios legekunstens gud i romersk og gresk mytologi; æskulapstav kunsthistorisk motiv, symbol for legekunsten |
Æsop el. Esop (500-tallet f.Kr.) gresk fabeldikter |
(Æthelred, se Ethelred) |
Åsa Haraldsdotter (800-tallet) norsk dronning |
Aasen, Ivar (1813–96) norsk språkforsker |
Åsgard gudenes bolig i norrøn mytologi |