Statsforvalteren – stor eller liten forbokstav?

Ja, regelen er den samme som før.

Vi skriver Statsforvalteren (før: Fylkesmannen) med stor forbokstav når vi sikter til et visst statsforvalterembete:

Jeg fikk et brev fra Statsforvalteren i Trøndelag (= fullstendig navn). I vedtaket fra Statsforvalteren heter det at …
Eg fekk eit brev frå Statsforvaltaren i Trøndelag (= fullstendig navn). I vedtaket frå Statsforvaltaren heiter det at …

Det er ikke ofte vi har bruk for kortformen med stor forbokstav, altså Statsforvalteren med referanse til et visst embete, men uten eksplisitt stedsangivelse. Det er heller ikke noen stor feil å bruke liten forbokstav i slike tilfeller.

Når vi viser til personen, bruker vi liten forbokstav:

I går drakk jeg kaffe med statsforvalteren i Trøndelag.

Dette følger dessuten av at titler har liten forbokstav på norsk.

Også når vi viser til forvaltningsorganet generelt, bruker vi liten forbokstav:

Det er statsforvalteren (= statsforvalterne) som har ansvar for forvaltningen av …

Kontakt statsforvalteren i ditt fylke. (Her viser man for så vidt den enkelte borgeren til én spesifikk statsforvalter, men man viser samtidig til alle statsforvalterne.)