Sitater på bokmål i nynorsk tekst og omvendt

I utgangspunktet bruker man det samme språket i (muntlige) sitater som i teksten ellers.

Nynorsk og bokmål er forskjellige skriftspråk, i likhet med for eksempel svensk og engelsk. En bokmålsskrivende journalist gjengir vanligvis både dialekt, muntlig nynorsk, engelsk og svensk på bokmål. En nynorskskrivende journalist gjengir vanligvis både dialekt, muntlig bokmål, engelsk og svensk på nynorsk.

Hvis et medium redigeres bare på bokmål eller bare på nynorsk, jevnes alt vanligvis ut til det redaksjonelle språket.

Nå kan det likevel være spesielle grunner til å gjøre unntak fra dette mønsteret. Det kan være at man vil legge på litt ekstra lokalkoloritt, eller at ordrett eller lydrett gjengivelse får fram viktige egenskaper ved intervjuobjektet. Noen ganger motsetter et intervjuobjekt seg å bli gjengitt på nynorsk eller bokmål. Man kan da føye seg etter vedkommende om man vil, som en gest, men man trenger ikke gjøre det.

Hvis man sitererer noe intervjuobjektet har skrevet på bokmål eller nynorsk (i anførselstegn), bør man likevel la det stå uoversatt (eventuelt kan man få vedkommende til å godkjenne oversettelsen).

Det har blitt vanligere enn før å sitere ordrett eller til og med lydrett. Språkrådet mener generelt at det er viktigere å få meningsinnholdet effektivt og tydelig fram enn å gjengi alle «overflatdetaljer» nøyaktig.