Hopp til hovedinnhold

Jernteppe eller hjerneteppe?

Spørsmål

Får vi jernteppe eller hjerneteppe på eksamen – når vi plutseleg gløymer alt vi veit?


Svar

Det heiter helst å få jernteppe/jarnteppe. Ordet har vore brukt på den måten i heile etterkrigstida.

Frå gammalt av er jarnteppe ein brannsikker skiljevegg av jarn til å senke ned mellom scena og salen i eit teater. Men ordet vart tidleg teke i bruk som metafor, jamfør tittelen på Jonas Lies roman Når jernteppet faller frå 1901, om ei gruppe skipspassasjerar som trur dei snart skal døy; her er det snakk om teppefall etter siste akt.

Dei som voks opp etter andre verdskrigen, knyter jarnteppet fyrst og fremst til skiljet mellom aust og vest i Europa under den kalde krigen. Grunnen til at nemninga vart så sterkt knytt til dette skiljet, er at Winston Churchill brukte iron curtain i ein tale i underhuset i august 1945 og seinare fleire andre stader. Ordet var allereie i bruk på norsk i denne tydinga, altså om tunge stengsel mellom land.

På engelsk heiter det brannsikre teppet iron curtain eller safety curtain, og minnetap ved eksamen og i liknande situasjonar heiter mental block eller blank, ifølgje ordboka.

Å få hjerneteppe med hj- er ikkje nytt, men var uvanleg før. Det var metaforen jernteppe som var den vanlege på 1950-talet, mellom anna brukt om det at skodespelarar gløymde replikkane sine. Allereie i 1958 vart få jernteppe rekna som litt av ein klisjé (sjå nedanfor).

Sidan hjerneteppe i og for seg gjev god meining, oppstår denne varianten stadig på nytt, som mistyding, ordspel («jernteppet er blitt eit hjerneteppe») eller logisk «forbetring».

Råd: Bruk jernteppe eller jarnteppe dersom det ikkje er om å gjera for deg å seia hjerneteppe.

Frå Foreningsledelse og taleteknikk av Jan P. Syse (1950):

Frå Søkelyset mot språkformen, Statens rasjonaliseringsdirektorat (1958):

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.