Id eller eid?

Festen som markerer avslutninga på ramadan, heter id al-fitr, ofte forkorta til id. Skrivemåten id gjenspeiler uttalen av ordet på arabisk. Hilsenen som brukes i forbindelse med festen, skrives på norsk id mubarak.

Id betyr ‘fest’ eller ‘høytid’. Ordet brukes ikke bare om fastebrytingsfesten, men også om offerfesten, id al-adha, som feires ved slutten av den årlige pilegrimsferden til Mekka.

Norsk og mange andre språk har lånt inn det arabiske ordet for fastebrytingsfesten. Når vi tar inn ord fra andre språk, tilpasser vi ofte skrivemåten til norsk rettskrivning. Vi må alltid tilpasse arabiske lånord, siden arabisk har sitt eget alfabet. Da tar vi utgangspunkt i uttalen på originalspråket. Uttalen av ordet i klassisk arabisk er /ʕiːd/. Det første tegnet (ʕ) står for en faryngal lyd som ikke finnes i norsk. Tegnet /iː/ står for en vanlig lang i. Dette gir skrivemåten id på norsk.

Mange språk har andre skrivemåter. Festen heter aïd på fransk, aíd på spansk og eid på engelsk. Ifølge engelske ordbøker har skrivemåten eid sammenheng med den persiske uttalen av ordet. Men eid er misvisende på norsk. På engelsk kan <ei> stå for en lang i (som i receive), men på norsk er <ei> som kjent en diftong (som i stein og hei).

Ikke alle bruker det arabiske navnet på høytida. På tyrkisk heter den Ramazan Bayramı ‘ramadanfesten’ eller Şeker Bayramı ‘sukkerfesten’.

Den islamske kalenderen er en månekalender med 354 eller 355 dager i året. Vår vanlige kalender (den gregorianske) har 365 eller 366 dager. Id al-fitr faller derfor ti til tolv dager tidligere for hvert år.