Har tenkt til å ...

Det er egentlig ikke noe galt med dette uttrykket, men noen regner det som dårlig språk. Skriv heller «har tenkt å» hvis du vil unngå kritikk.

«Tenkt å» uttrykker akkurat det samme med færre ord og er slik sett et hakk bedre.

Mange skriver og spør hvorfor noen sier «tenkt til å». Vi har ikke fasiten, men til gjengjeld minst fire ulike hypoteser. Du må nok sette ned lesehastigheten hvis du har tenkt (til) å sette deg inn i dem.

1 Smitte fra lyst til å

Til kan rett og slett ha smitta over fra har lyst til å (som er like riktig som har lyst å).

Det kan også ha skjedd indirekte: Tenkt deg at noen sier både har lyst å og har tenkt å. Vedkommende ser eller hører så har lyst til å – og «retter» begge deler i den tro at det mangler en preposisjon.

2 Til kommer av t-en i tenkt

Mange steder heter til bare /te/. Det kan være umulig å høre forskjell på

/tenktå/ og /tenkt-(t)e-å/

Tenkt å kan altså rett og slett bli oppfattet som tenkt te å. Dermed er det duket for å «rette» tenkt å til tenkt til å.

På nettet er det nå snart like vanlig å bruke «jeg har tenkt til å» som «jeg har tenkt å» (182 000 mot 335 000 ifølge Google i april 2015). Vi ser også at noen skriver «har/er begynt til å» (istedenfor «har/er begynt å»). Det styrker mistanken om at «til» kan være ei overdreven retting (såkalt hyperkorrigering) av t-en i partisippformer som «tenkt» og «begynt». At «til» brukes mest i perfektum, styrker mistanken ytterligere (færre skriver nok «jeg tenker til å»).

3 Eg tenkjer te (til) = Eg tenkjer å

I mange dialekter har både preposisjonen til og infinitivsmerket å hett te: «Eg tenkjer te gjera det», «Eg har lyst te gjera det». «Eg har tenkt å» uttales dermed akkurat som «Eg har tenkt til»: /eg har tenkt te/.

Seinere har infinitivs-å blitt vanligere i slike dialekter, både i stedet for /te/ og i tillegg til /te/ (/eg tenkjer te å/) Noen te kan ha blitt omtolka fra infintivsmerke til preposisjon i den prosessen. Problemet med denne hypotesen er at den helst gjelder vestnorsk, men mange som skriver tenkt til å, er østlendinger. Det er ikke vanlig på Østlandet å si «tenker til å» eller tenkte til å».

4 Fra «eg er tenkt (til) å» eller «eg har tenkt meg (til) å»

Vi har denne refleksive konstruksjonen:

eg tenkjer meg (til) å – eg tenkte meg (til) å – eg har tenkt meg (til) å

Og vi kan tenke oss denne eldre konstruksjonen:

eg tenkjest (til) å – eg tenktest (til) å – eg har tenkst (til) å

Den siste varianten er sporløst borte, bortsett fra i dialekt, her fra Bergensordboken:

Ellers er det omdannet til vanlig partisipp, som om det var passiv:

eg er tenkt (til) å – eg var tenkt (til) å

Her et utklipp fra Norsk mållæra av trønderen Ivar Høyem (1880), se det andre markerte eksempelet:

I hardingen Olav H. Hauges dagbøker finner vi begge varianter (med og uten «til», som tyder på at begge deler står for /tenkt te/):

• Eg [...] var tenkt å lata vera alt saman.
• Eg er tenkt å kalla det «Revebjøllor i grustaket» [...]
• Og enno hadde eg ikkje byrja med det eg var tenkt til [...]
• Eg har tenkt å skriva um Nygard.

Vi finner dessuten denne beslektede formuleringen:

• [...] temperaturar langt under og yver det gradestokken var tenkt til

Det svarer til det første eksemplet hos Høyem ovenfor. Det er passiv, ikke refleksiv. Her er noe eller noen uttenkt eller eslet til noe av noen (eller så å si av skjebnen). Dette er også gammelt i norsk og fremdeles vanlig.

Hvis man tenker seg selv til å være eller gjøre noe (refleksivt), er man både subjekt (aktivt) og objekt (passivt). Det er ikke utenkelig at jeg tenker meg til å gjøre det kan bli forkortet til jeg tenker til å gjøre det. Men det er mer sannsynlig at hjelpeverbet i var/er tenkt til å rett og slett er skiftet ut med har, gjerne i samspill med det som er beskrevet under hypotese 3.

5 Intet nytt?

Av forklaringene ovenfor er nok den første i kombinasjon med den andre best. Men alle kan være overflødige. Slår vi opp i Ordbog over det danske Sprog, ser vi at «tenke til å» slett ikke er noe nytt, det er tvert om utdødd i dansk! Og hvem er det som bruker uttrykket før det forsvinner? Jo, nordmannen (mer eller mindre) Ludvig Holberg. Det er altså fullt mulig at dette hele tida har eksistert som en understrøm i norsk språk. Tenke seg til!

† tænke til (at gøre noget). alle de, som havde Huuse, Gaarde og Jorde (i Kbh.), skulde tænke til at planke og broelægge samme Stad. Holb.​DH.I.654. Kand et Menneske da ikke selv merke, at det er ikke den rette Vey at gaae paa, naar han opvækkes til Vrede? . . førend han vil tænke til at giøre andre ondt, giør han sig selv det verste Onde. Mossin.​Term.578. † m. inf. styret af til. Faae hand en ulykke, der enten har deponerit eller tænkt til at deponere min Livs Tid. Holb.11J.II.1. Er vel dend stakkels (gamle) Mand klog, at hand vil tenke til at giffte sig med een Pige paa 18 Aar. KomGrønneg. III.245. den gemene Mand, hvorpaa man, for Mængdens skyld, ingen vis Tal kand give, tænker jeg ikke til at ville her opregne. Schousbølle.​Saxo.218.