Godt drikke, god drikke, god drikk

I tradisjonelt bokmål heter det stort sett godt drikke og (en) god drikk. Både drikk og drikke betyr ‘væske til å drikke’, men ordene brukes litt ulikt.

Intetkjønnsordet drikke brukes bare i entall og mest i ubestemt form, akkurat som mat:

drikke (intetkjønn)
god mat og godt drikke, varm mat og kaldt drikke
De gav hestene drikke. Vi har verken fått mat eller drikke.
Uten mat og drikke duger helten ikke.

At det er et intetkjønnsord, ser vi bare der det står et adjektiv foran (varmt, godt).

Hankjønnsordet drikk (bestemt form: den drikken) viser til en viss type drikke, akkurat som en rett viser til en viss variant av mat:

drikk (hankjønn)
Hvilken drikk passer til denne maten/retten?
Kaffe er en daglig drikk i norske hjem. Øl er en leskende drikk. Vann er den beste tørstedrikk.

Drikk kan dessuten bety både ‘alkoholdrikking’ (som kan gå over i fyll) og sjeldnere: ‘porsjon’ (jf. en drink) og ‘slurk’.

Det er -drikk  som brukes mest i sammensetninger.

Du kan trygt holde deg til den arbeidsdelingen som er skissert ovenfor, selv om bildet egentlig er mer sammensatt. Til det komplette bildet hører også

drikke (hankjønn eller hunkjønn)

På bokmål har dette ordet før blitt brukt mest mest om porsjon med drikke, men det kan til en viss grad erstatte både drikk m. og drikke n.

Rundt år 2005 ble godt drikke utkonkurrert av god drikke i avisspaltene. I bokheimen holder skrifttradisjonen seg bedre; her dominerer godt drikke klart fremdeles. Kaldt drikke er imidlertid utkonkurrert av kald drikke i både aviser og bøker. En gammel konkurrent til begge er noe godt/kaldt å drikke.

Språkhistorie for spesielt interesserte

For å forstå bildet ovenfor bedre må vi gå kronologisk til verks. Men det er såpass innfløkt at vi risikerer å bli forvirret på et høyere nivå.

Her er et konsentrat av de relevante artiklene i Johan Fritzners Ordbog over det gamle norske sprog, med de relevante betydningene understreket:

drykkr m. 1) drikking, det å drikke 2) væske til å drikke (trolig tilsvarende både drikk og drikke)
drykkja f. = drykkr
drekka f. væske til å drikke (trolig som drykkr 2)

(Både drekka og drykkja kunnei tillegg bety ‘drikkekar’ og ‘drikkegilde’, mens drykkr også kunne bety ‘slurk’.)

I dialekt og nynorsk finner vi igjen det meste, men til dels i forvandlet form (se Norsk Ordbok). Som i gammelnorsk har ordene overlappende betydninger. På lista nedenfor har vi tatt med noen «nykommere» som er eldgamle i talemålet (drikking, drikkan).

drikk/drykk¹ m. væske til å drikke og type væske (i tillegg: porsjon, slurk; sterk drikk; det å drikke; det å drikke for mye sterk drikk)
drikking det å drikke
drykkje f. ikke i relevante betydninger (derimot om ‘gjestebud’ og ‘svir, fyll’)
drikka (drikkan) og drikkande² n. væske til å drikke og type væske (eit godt drikka = god drykk; men heller kald drikk/drykk enn kaldt drikka)
drikke (av drikka) n. = drikka n.
drikke f. (gno. drekka) = drikka (og annet)

¹ Varianten drykk er mest brukt i sør og vest; i-en er historisk smitte fra verbet.
² Dette er egentlig ulike ord. Drikka n. (og til en viss grad drikke n.) stammer fra et gammelt verbalsubstantiv drikkan, mens drikkande er presens partisipp av drikka.  Men drikkan og drikkand(e) kan være umulige å skille fra hverandre i dialekt. Drikka/-e har også en rot i nyere substantivering av verbet: gi drikke (av gi å drikke/drikka).

I eldre tradisjonell nynorsk vil man ofte finne (ein) god drykk og godt drikka som paralleller til bokmål (en) god drikk og godt drikke.

Det har vært mye vakling i arbeidsdelingen mellom ordene, og drikke har vinglet mellom intetkjønn og andre kjønn.

Danskene deltar i dette kaotiske drikkelaget. Substantivet drikke er i Ordbog over det danske Sprog nevnt som en parallell til det norske drikka n. (gammalnorsk drykkja er nevnt i samme forbindelse, men det er ikke nøyaktig samme ordet). Det danske substantivet drikke har fått ubestemmelig kjønn. Det står i ordboka at det nesten har fortrengt drik (drikk) i betydningen ‘noe å drikke’. (For øvrig brukes nettopp noget at drikke om dette.) Det som står i de danske ordbøkene på ordnet.dk, kan oppsummeres slik:

drikke (intetkjønn > felleskjønn > ubøyd substantiv) væske til å drikke (som i uden mad og drikke); før også om type
drik (felleskjønn) type væske til å drikke; sjelden nå om væske til å drikke

Eldre tilleggsbetydninger av drik er ‘slurk; drikking, særlig av sterk drikk; drikkelag; drukkenskap, drikkfeldighet, fyll’ (som i at være forfalden til drik). På toppen av alt dette holder danskene seg med drikkeri, drikken, drank (foreldet) og druk ‘drikkeri, drikkfeldighet’.

Dansk-norsken og senere riksmålet/bokmålet har skilt seg fra dansken med å holde bedre på drikke som intetkjønnsord (kaldt/godt drikke). Viktige skribenter som har bidratt til å holde t-en i hevd, er P.Chr. Asbjørnsen og Henriette Schønberg Erken.

Norsk har dessuten holdt bedre på substantivet drikke i det hele tatt. Danskene skriver nå helst «god mad og noget godt/koldt at drikke». Imidlertid er det mange nordmenn som vrir seg unna valget mellom god og godt drikke ved hjelp av uttrykket noe godt i glasset, som er blitt litt av en klisjé.