Atypisk eller utypisk?

Atypisk er den tradisjonelle formen, men utypisk er også blitt vanlig, og kan gjerne brukes.

Forleddet a- kommer fra gresk, og betyr det samme som forleddet u-. Det er bare i innlånte ord vi finner a-, f.eks. i fagord som atoksisk og atonal. Atypisk føyer seg inn i dette mønsteret.

Forleddet u- er produktivt i norsk. Det vil si at vi spontant kan lage nye ord med u- som blir forstått uten videre. Utypisk er lagd på denne måten, og må regnes som helt kurant i norsk. Vi har flere slike par der det ene ordet har a- og det andre har u-, av og til med ulike betydningsnyanser:

• anormal – unormal
• amoralsk – umoralsk
• ahistorisk – uhistorisk
• asosial – usosial

Når det gjelder atypisk og utypisk, ser det ikke ut til å være noen systematisk betydningsforskjell. Atypisk er den tradisjonelle formen, og står fortsatt sterkt, men data fra Nasjonalbibliotekets samlinger viser at utypisk blir stadig mer brukt:

Figuren viser først og fremst utviklinga i bokheimen. Søk i aviskilder viser at atypisk der ble tatt igjen av utypisk allerede i 2006. Forfatterne og forlagene har altså vært litt mer tilbakeholdne. På den andre sida er det vanskelig å finne noe utypisk i avisene før 1976.