Nyere minoritetsspråk er språk som har kommet til Norge i nyere tid. Disse språkene er ikke nevnt i språkloven, og de har ingen spesiell status. Brukere av nyere minoritetsspråk har likevel noen språklige rettigheter i enkelte sammenhenger.
Nyere minoritetsspråk er språk som har kommet til Norge i nyere tid. Det er mer enn 150 nyere minoritetsspråk i Norge. Blant de mest brukte er polsk, somali, arabisk, litauisk og tysk. Disse språkene er ikke nevnt i språkloven, og de har ingen spesiell status.
Brukere av nyere minoritetsspråk har likevel noen språklige rettigheter i enkelte sammenhenger. Norge er forpliktet gjennom internasjonale konvensjoner til å sørge for at ingen i Norge som tilhører en språklig minoritet, blir fratatt retten til å bruke sitt eget språk.
Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27
«I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»
Elever som har andre morsmål enn norsk og samisk, og som ikke kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa, har rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring omfatter forsterka opplæring i norsk og morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring hvis elevene trenger det.
Morsmålsopplæring innebærer at elevene får opplæring i sitt eget morsmål. Tospråklig opplæring betyr at elevene får opplæring i andre fag, for eksempel matematikk, både på norsk og sitt eget morsmål.
Elever som snakker så godt norsk at de kan følge den ordinære undervisninga, har ikke lenger denne retten.
Skolen og kommunen kan veilede deg om hvordan du går fram for å søke om særskilt språkopplæring, og hvordan du kan klage hvis du får avslag på søknaden.
Som enkeltperson har du ikke rett til å bruke nyere minoritetsspråk i møte med offentlige organ, men du kan ha rett til tolking mellom ditt eget språk og norsk. Denne retten er regulert gjennom flere ulike lover, alt etter hva du trenger tolkehjelp til.
Offentlige organ skal alltid bruke tolk hvis det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp. Denne plikten gjelder for alle språk. Det organet du skal møte, har ansvar for å bestille tolk og plikt til å veilede deg om regelverket.
Søk