Hopp til hovedinnhold

Publiserte Språknytt

Arkiv


Nummer 5/2024

  • Norsk tapar terreng i barn og unges mediekvardag
  • Det gjekk på engelsk – og norsk?
  • Hvorfor trenger vi å fornorske ord som kolera og sjampanje? Kan vi ikke bare skrive ordene slik de skrives på f.eks. engelsk?

Nummer 4/2024

  • Nordmenn kjøper færre fagbøker på norsk. Forlagene er bekymret.
  • Heter sykdommen monkeypox apekopper på norsk? Eller skal vi nå skrive mpox?

Nummer 3/2024

  • Sjefredaktørane i både VG og Sogn Avis synest det er viktig å arbeide for nynorsk som avisspråk, men dei har ulik måte å gjera det på.
  • Språkrådet avdekket trafikale problemer og har bygd om språkrådet.no. Målet er at flere skal få løst oppgavene sine raskere.
  • Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst – i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?

Nummer 2/2024

  • Elise Margrethe Johansen har fått jobb fordi hun snakker kvensk. Ane Huru Thorseng viser oss et samfunn som er i ferd med å forsvinne. Og Nora Marie Ollila Sandmo tror nøkkelen til å gjenopplive kvensk ligger i lærerutdanninga.
  • Ny teknologi kan hjelpe deg med både referatskriving, diktat, undertekstar og intervju. TV 2 Skole og politiet har testa teknologien og har så langt gode erfaringar.
  • Til eksamen i vår vil elever og studenter kunne bruke Bokmålsordboka og Nynorskordboka på et lukket eksamensnett eller i en versjon som fungerer uten nett.

Nummer 1/2024

  • Betyr generativ kunstig intelligens slutten på skrivetreninga slik vi kjenner den, eller kan prateroboter være et pedagogisk hjelpemiddel?
  • Eit innsamlingsprosjekt i Frøya kommune har hittil resultert i over fire tusen registreringar av stadnamn som ikkje har stått på noko kart.
  • KI-teknologien må ikkje bli eit trugsmål mot språkmangfaldet og mot eigarskapen vår til norsk som fellesspråk, skriv styreleiaren og direktøren i Språkrådet.

Nummer 5/2023

  • Bør jeg bruke KI på jobben?
  • Tegnspråklig i skolen: – Det kan være ensomt å være integrert
  • Forenkling av rammeplanar for lærarutdanninga: Endå ei svekking av nynorsken

Nummer 4/2023

  • Klarspråk ble årets valgvinner
  • Nye språkkrav i akademia
  • Norsk – eit kosespråk til heimebruk?

Nummer 3/2023

  • Stadig mer engelsk i offentlig forvaltning
  • Rom for tolkning
  • Språkarbeid i forvaltninga: Du treng ein plan

Nummer 2/2023

  • Offentlig forvaltning: Hvor kommer det vanskelige språket fra?
  • Staten og nynorsken i den digitale verda
  • Det trengst eit krafttak for norsk fagspråk i akademia

Nummer 1/2023

  • Skriveopplæringa: Fagfolk vil ha styrking av lærernes rammer i den digitale skolen
  • Allvêrsjakke, antiskrens og aioli: om nyord i norsk
  • Framtidsutsikter for norsk språk: Språkdirektøren ser inn i det nye året – og enda lenger

Språkdagen 2022 i opptak

  • Her får du alle debattene fra Språkdagen i opptak, tekstet og tegnspråktolket.

Språkdagen 2022

  • Språk på anbud – språkteknologi og innkjøpsmakt
  • Har oss gjort kva gjerast skulle? – bruk av nynorsk i det offentlege
  • Fritt fram for engelsk?

Nummer 2/2022

  • Digitaliseringen forsterker den språklige forskjellsbehandlingen i skolen
  • Stortinget tingar stor teknologi
  • Språkholdninger i akademia: Du trenger bare engelsk når du blir «stor»

Nummer 1/2022

  • Er all digitalisering bra digitalisering?
  • Har du spørsmål om språkloven?
    • Språkdirektør Åse Wetås gir deg svar.
  • Tek universiteta språkansvar?
    • Intervju med Tor Grande, prodekan ved NTNU

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.