Hopp til hovedinnhold

Publiserte Språknytt

Arkiv


Nummer 4/2025

  • Nye krav kan føre til at store strøymetenester får fleire filmar og seriar på norsk. Samstundes er nynorsk så godt som usynleg både hos Netflix, Max og Disney og på det store lerretet. Dette bør det gjerast noko med.
  • Kva stil høver best i kommunikasjonen mellom det offentlege og innbyggjarane? Triveleg og trøystande eller kald og kjenslelaus?
  • Hva betyr egentlig neste, for eksempel neste helg eller neste sommer?

Nummer 3/2025

  • Oppdaterte ordbøker: Bokmålsordboka og Nynorskordboka er revidert slik at de speiler norsk i 2020-åra og møter behovene fra en mer sammensatt brukergruppe enn tidligere.
  • Mange aviser melder om «nye toller» fra Trump-administrasjonen. Noen ordbøker sier at man kan bøye toll i flertall på denne måten, mens andre ordbøker sier at det er et entallsord. Hva er riktig?

Nummer 2/2025

  • Hva gjør egentlig praterobotene med språket vårt? spør språkdirektør Åse Wetås i Computerworld.
  • Framtidsutsikter for norsk språk

Nummer 1/2025

  • Ai, ai, ai! En nordisk praterobot?
  • Kva tyder mulm, brask og bram, og kva heiter uttrykk som i mulm og mørke og med brask og bram?
  • Nytt kommakurs

Nummer 7/2024

  • Beredskapsvenn er årets ord. Årets ord 2024 minner oss om at vi står sterkare saman enn kvar for oss.

Nummer 6/2024

  • Norsk tapar terreng i barn og unges mediekvardag
  • Det gjekk på engelsk – og norsk?
  • Hvorfor trenger vi å fornorske ord som kolera og sjampanje? Kan vi ikke bare skrive ordene slik de skrives på f.eks. engelsk?

Nummer 5/2024

  • Kva er skilnaden på gjenbruk og ombruk? Eller gjenvinning og resirkulering? Når ekspertane endeleg er samde om terminologien, blir det lettare for både det offentlege og private å vera berekraftige.
  • Kva er skilnaden på resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk og ombruk, og kva heiter upcycling på norsk?

Nummer 4/2024

  • Nordmenn kjøper færre fagbøker på norsk. Forlagene er bekymret.
  • Heter sykdommen monkeypox apekopper på norsk? Eller skal vi nå skrive mpox?

Nummer 3/2024

  • Sjefredaktørane i både VG og Sogn Avis synest det er viktig å arbeide for nynorsk som avisspråk, men dei har ulik måte å gjera det på.
  • Språkrådet avdekket trafikale problemer og har bygd om språkrådet.no. Målet er at flere skal få løst oppgavene sine raskere.
  • Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst – i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?

Nummer 2/2024

  • Elise Margrethe Johansen har fått jobb fordi hun snakker kvensk. Ane Huru Thorseng viser oss et samfunn som er i ferd med å forsvinne. Og Nora Marie Ollila Sandmo tror nøkkelen til å gjenopplive kvensk ligger i lærerutdanninga.
  • Ny teknologi kan hjelpe deg med både referatskriving, diktat, undertekstar og intervju. TV 2 Skole og politiet har testa teknologien og har så langt gode erfaringar.
  • Til eksamen i vår vil elever og studenter kunne bruke Bokmålsordboka og Nynorskordboka på et lukket eksamensnett eller i en versjon som fungerer uten nett.

Nummer 1/2024

  • Betyr generativ kunstig intelligens slutten på skrivetreninga slik vi kjenner den, eller kan prateroboter være et pedagogisk hjelpemiddel?
  • Eit innsamlingsprosjekt i Frøya kommune har hittil resultert i over fire tusen registreringar av stadnamn som ikkje har stått på noko kart.
  • KI-teknologien må ikkje bli eit trugsmål mot språkmangfaldet og mot eigarskapen vår til norsk som fellesspråk, skriv styreleiaren og direktøren i Språkrådet.

Nummer 5/2023

  • Bør jeg bruke KI på jobben?
  • Tegnspråklig i skolen: – Det kan være ensomt å være integrert
  • Forenkling av rammeplanar for lærarutdanninga: Endå ei svekking av nynorsken

Nummer 4/2023

  • Klarspråk ble årets valgvinner
  • Nye språkkrav i akademia
  • Norsk – eit kosespråk til heimebruk?

Nummer 3/2023

  • Stadig mer engelsk i offentlig forvaltning
  • Rom for tolkning
  • Språkarbeid i forvaltninga: Du treng ein plan

Nummer 2/2023

  • Offentlig forvaltning: Hvor kommer det vanskelige språket fra?
  • Staten og nynorsken i den digitale verda
  • Det trengst eit krafttak for norsk fagspråk i akademia

Nummer 1/2023

  • Skriveopplæringa: Fagfolk vil ha styrking av lærernes rammer i den digitale skolen
  • Allvêrsjakke, antiskrens og aioli: om nyord i norsk
  • Framtidsutsikter for norsk språk: Språkdirektøren ser inn i det nye året – og enda lenger

Språkdagen 2022 i opptak

  • Her får du alle debattene fra Språkdagen i opptak, tekstet og tegnspråktolket.

Språkdagen 2022

  • Språk på anbud – språkteknologi og innkjøpsmakt
  • Har oss gjort kva gjerast skulle? – bruk av nynorsk i det offentlege
  • Fritt fram for engelsk?

Nummer 2/2022

  • Digitaliseringen forsterker den språklige forskjellsbehandlingen i skolen
  • Stortinget tingar stor teknologi
  • Språkholdninger i akademia: Du trenger bare engelsk når du blir «stor»

Nummer 1/2022

  • Er all digitalisering bra digitalisering?
  • Har du spørsmål om språkloven?
    • Språkdirektør Åse Wetås gir deg svar.
  • Tek universiteta språkansvar?
    • Intervju med Tor Grande, prodekan ved NTNU

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.