Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Publiserte Så klart – språk på jobben

Arkiv


Nummer 2/2024

Nummer 1/2024

  • Både Digitaliseringsdirektoratet og Statens vegvesen set av november til å auke merksemda internt om nynorskarbeid og krava i språklova.
  • Kolon og semikolon har ulike bruksområder. Men det er lett å blande dem sammen. Hva er egentlig forskjellen, og når skal vi bruke de to ulike tegnene?
  • USA har en egen, føderal klarspråkslov. I tillegg finnes det krav til klart språk i svært mange andre lover.
  • Klarspråksparagrafen i språklova seier at det offentlege skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa. Vil det seie at ein kan klage dersom språket i ein tekst frå det offentlege er uklart?

Nummer 5/2023

  • Terminologi spelar ei rolle for personar som har vore utsette for seksualisert vald. Difor har det katalanske terminologisenteret TERMCAT laga ei samtykkeordliste med termar for seksuallovbrot.
  • Det er lett å blande sammen aksenttegn og apostrof. Hva er hva? Når må vi bruke disse tegnene, og når kan vi la være? Her får du svar.
  • Under pandemien fikk Brønnøysundregistrene helt nye oppgaver nærmest over natta. De kunne levere raskt og riktig fordi de allerede hadde god orden i arbeidet med informasjonsforvaltning og begreper.
  • Eit norsk statsorgan skriv ein rapport saman med den svenske systerorganisasjonen. Kan rapporten bli skriven dels på norsk og dels på svensk? Kva seier språklova om bruk av skandinaviske språk?

Nummer 4/2023

  • Da kommunane Stavanger, Finnøy og Rennesøy slo seg saman, vedtok dei at den nye kommunen skulle vera språknøytral. Ved hjelp av eit omsettingsverktøy blir både bokmål og nynorsk synleg i Stavanger kommune.
  • Må vi avfinne eller innfinne oss med resultatet? Vil framtida utarte eller arte seg? Vi har samlet åtte uttrykk som ofte blandes sammen.
  • Kan eit norsk statleg organ skifte til eller velje eit engelsk namn? Er det lovleg å sende saker til høyring utan å ha grunnlagsdokumenta på norsk?
  • Hvert år arrangerer organisasjonen Plain Language Association International (PLAIN) en klarspråkskonferanse. Norges eneste deltaker på årets konferanse i Buenos Aires rapporterer fra de mest aktuelle diskusjonene i klarspråksmiljøet.

Nummer 3/2023

  • – Klarspråk må til om innholdet skal gjøres tilgjengelig for alle. Vi har valgt å sidestille klarspråk og universell utforming, sier Jeanette Christensen, kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse
  • Punktum eller ikke punktum? Mellomrom eller ikke mellomrom? Små eller store bokstaver? Ikke kom til kort med forkortelsene, lær de viktigste reglene her! Her er de viktigste reglene for forkortelser.
  • Kva språklege reglar gjeld når styresmaktene sender ut naudvarsel til mobiltelefonar? Kva seier språklova?
  • Verda har fått sin første internasjonale standard for klarspråk. ISO-standarden gir retningslinjer til skribentar, han er språknøytral og frivillig å ta i bruk.

Nummer 2/2023

  • – Det er utenkelig for oss å ikke ha et språkpolitisk organ. Vi spør oss hele tiden hvordan vi kan styrke språkarbeidet vårt, sier Geir Kåre Resaland, prorektor og leder for språkutvalget ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).
  • Heiter det «i dag» eller «idag»? Heiter det «i blant» eller «iblant»? Når skal vi skrive fleirledda uttrykk i eitt ord, og når skal vi dele dei?
  • Et direktorat ønsker å lyse ut en avdelingsdirektørstilling internasjonalt og på engelsk. Kan en organisasjon som har norsk som hovedspråk, ansette en person som bare kan gjøre seg forstått på engelsk?
  • New Zealands heilt nye klarspråkslov krev at informasjon frå det offentlege skal vere klar og tilgjengeleg for innbyggjarane. – Dette har vi gledd oss til lenge, seier Lynda Harris, som har arbeidd i mange år for å få ei slik lov.

Nummer 1/2023

  • – Språkarbeid sparar tid, både for brukarane og for oss, seier Marie Havnen, kommunikasjons- og strategidirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Sjå korleis dei jobbar med språket.
  • Tankestreken (–) er litt lengre enn bindestreken (-). De to strekene har forskjellig bruksområde, men de blandes ofte sammen. Når er det riktig å bruke hvilken strek?
  • I språkloven står det at offentlige organ skal ta ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene. Hva betyr det?
  • Prosjektet ELIPS har kartlagt språkpolitikk og språktiltak i 24 europeiske land. På nettsidene til prosjektet kan du søkje i resultata og samanlikne tiltak i ulike land.

Fant du det du lette etter?