Rapporter og undersøkelser utført av og for Språkrådet.
I denne rapporten får 15 departementer, 168 underliggende statsorganer og Statsministerens kontor svar på hvordan de følger opp språkpolitikken.
Språkrådet gjennomførte høsten 2023 to undersøkelser knyttet til språkteknologi i Norge. Den ene gikk til offentlige virksomheter, der vi spurte om nåværende og fremtidig bruk av språkteknologi, og hvordan språklige hensyn ivaretas ved innkjøp av språkteknologi. Den andre gikk til utviklere og forskere som jobber med språkteknologi. Den handlet om hva slags produkter de utvikler, hvordan de håndterer språkdata i anbudsprosesser, og om hvilke grunnlagsressurser de har bruk for for å kunne utvikle språkteknologi på bokmål og nynorsk. Utarbeidet av Oslo Economics.
I denne rapporten får 15 departement, 157 underliggjande statsorgan og Statsministerens kontor svar på korleis dei følgjer opp språkpolitikken.
Det er mangelfull kunnskap om hvilke råd og hvilket tilbud som gis til familier med hørselhemmede barn når det kommer til opplæring i og på tegnspråk. Utredningen omhandler disse forholdene. Utarbeidet av Proba.
Formålet med undersøkelsen er å få et bedre bilde av hvordan det jobbes med klarspråk i dag og hvordan Språkrådet kan hjelpe til i årene fremover. Utført av Opinion AS.
Årets rapport bygger på data fra 161 statsorganer, 15 departementer og Statsministerens kontor.
Rapporten er bygd på svara frå 148 statsorgan og 16 departement.
Undersøkelsen kartlegger bruk av og behov for språkteknologiske løsninger (tjenester og produkter) i offentlige virksomheter. Utført av Ipsos for Språkrådet og Difi.
Kartlegge hvordan befolkningen stiller seg til noen aktuelle språkpolitiske spørsmål som navneendringer i staten og reklame på engelsk. Utført av Opinion.
I september 2017 oppnevnte Språkrådets direktør Åse Wetås et eksternt utvalg, framtidsutvalget, som skulle se på oppfølging av den norske språkpolitikken. Denne rapporten er resultatet av utvalgets arbeid.
Undersøkelsen kartlegger praksiser og holdninger blant lærere som underviser i nynorsk, både som hovedmål og sidemål. Utført av Kantar TNS.
Undersøkelsen viser at nynorsken er under press, mens bokmålet ikke er det. Spesielt støter språkbrukerne på utfordringer i arbeidslivet. Samtidig peker undersøkelsen blant statsansatte på at det er mye ubrukt nynorskkompetanse i statsforvaltningen. Utført av TNS Gallup.
Mange opplever at språket i lover og forskrifter er vanskelig. Hvorfor er det slik? Er det mulig å gjøre noe med det? Utført av Difi.
Rapporten presenterer en evaluering av prosjektet «Klart språk i staten». Evalueringen er gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).
Resultatene i denne undersøkelsen viser at de aller fleste statsansatte mener at det er viktig å arbeide med å forbedre språket i tekstene. Utført av IpsosMMI.
Rapporten bygger på en underveisevaluering av prosjektet «Klart språk i staten». Utført av Ideas2evidence.
Føremålet med undersøkinga er å kartleggje dei språklege behova til kommunar der nynorsk er eit sentralt bruksspråk. Utført av Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nynorsk kultursentrum.
Formål: Kartlegge befolkningens forhold til lover og forskrifter og hvordan de forstår disse. Utført av Synovate for Difi.
Undersøkelsen er utført av TNS Gallup for Difi.
Språkrådet ønsket å vite mer om hvilket arbeid som gjøres med å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, og i hvilken grad vitenskapelig ansatte bruker og utvikler norskspråklige termbaser. I tillegg ønsket vi å kartlegge hvordan vitenskapelig ansatte arbeider med det norske fagspråket og norsk terminologi overfor studentene. Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll Management Consulting.
Språkrådet har fått gjennomført en undersøkelse blant ansatte med undervisningsansvar ved universitet og høyskoler om språkbruk i høyere utdanning. Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse.
Språkrådet har fått gjennomført en undersøkelse av språkbruken i eksamensbesvarelser i et emne der både pensum og forelesninger var på engelsk. Studentene kunne velge om de ville besvare oppgaven på engelsk eller på norsk. Undersøkelsen viser hvordan det språklige resultatet ble.
Kartlegging av språkstrategiske dokument i bruk ved statlige utdanningsinstitusjoner.
NIFU har på oppdrag fra Språkrådet undersøkt hvilke faktorer som fremmer og hemmer bruken og videreutviklingen av norsk fagspråk ved læresteder for høyere utdanning og i arbeidslivet.
Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Språkrådet og Norges Handelshøyskole 2015–2017. Hvordan håndterer man møtet mellom engelsk og norsk språk i konkrete situasjoner ved NHH både innen forskning og undervisning og i sosiale sammenhenger?
Statusrapport: Har høyskolene en individuelt tilpasset språkstrategi? Resultatet av en kartlegging.
esultatene vil bli benyttet av Språkrådet i Språkrådets videre arbeid med å styrke det norske språket ved landets høyskoler og universiteter. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup.
Undersøkelsen skal blant annet kartlegge hvordan ansatte med undervisningsansvar vurderer sin egen og studentenes språkkompetanse og hvilke tanker de har om språkvalg og kunnskapsoverføring. Utført av TNS Gallup.
Denne rapporten kartlegger og drøfter årsaker til fordeling av pensum på norsk og på engelsk språk. Rapport utført av Vera Swach, Synnøve S. Brandt og Carmen F. Dalseng, NIFU.
Rapport utført av Anders Johansen, Universitetet i Bergen.
Rapport utført av Vera Schwach og Carmen From Dalseng, NIFU.
Rapport utført av Vera Schwach, NIFU STEP.
Sammenstilling av funn fra spørreundersøkelse om skriveopplæringen i grunnskolen. Utført av Oslo Economics.
Rapporten skal gje eit oversyn over korleis utdanningane som kvalifiserer til læraryrket, og då særleg norskfaglege utdanningar, dokumenterer og korleis dei gjennom vurdering vil sikra at studentane får kompetanse i både nynorsk og bokmål. Utført av Nynorsksenteret.
Eit kunnskapsoversyn over språkbyte frå nynorsk til bokmål. Utført av Nynorsksenteret på oppdrag frå Språkrådet.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan elever og lærere i den norske grunnskolen forholder seg til elevenes flerspråklige praksis og flerspråklige kompetanse i skolehverdagen. Utført av Ipsos.
Hvilke digitale ordbøker for norsk (bokmål og nynorsk) bruker elevene i skolen? Utført av TNS Gallup.
Formålet med undersøkelsen er å belyse både hvordan lærere vurderer de ulike emnene i faget og hvordan de vurderer det å undervise i faget. Utført av Synovate.
Utført av Fafo.
Oppfølging av undersøkelse fra 2010. Utført av Respons Analyse.
Utført av Opinion AS.
Kartlegge bruken av engelsk i bedrifter i de to bransjene industri og bygge- og anleggsvirksomhet, se om tillitsvalgte og ledere har forskjellig syn på slik bruk og hvilke følger bruken av engelsk får for de to bransjene. Utført av TNS Gallup.
Teste hypotesen om at engelsk språk kommer inn i næringslivet via bedriftsstyrene i større eller mindre grad, og at engelsk deretter «siver nedover» i organisasjonen. Utført av TNS Gallup.
Oppfølging av undersøkelse fra 2008 med kortere skjema og færre intervju. Utført av TNS Gallup.
Oppfølging av undersøkelse fra 2008 med en mindre undersøkelse. Utført av TNS Gallup.
Næringslivslederes holdninger til bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring og effekten av bruken av engelsk. Utført av TNS Gallup.
En kartlegging av befolkningens holdninger til engelsk språkbruk i reklame/markedsføring. Utført av TNS Gallup.
En kartlegging av næringslivslederes holdninger til engelsk språkbruk i reklame og markedsføring. Utført av TNS Gallup.
Opinion AS har på oppdrag for Språkrådet gjennomført en undersøkelse blant redaktører i norske aviser om bruk av nynorsk i avisene.
En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. Utført av Medietilsynet.
En kartlegging av norske barns medievaner. Utført av Kantar TNS.
Undersøkelsen tar for seg folks holdninger til og forståelse av språkbruk. Utført av TNS Gallup på oppdrag fra NRK og Språkrådet.
Pilotprosjekt finansiert av Språkrådet til Språkdagen 2009, utført av forskergruppe ved Universitetet i Bergen.
Utført av Synovate.
Formål: Kartlegge befolkningens kunnskap om forskjellige finanstermer. Utført av Ipsos MMI 2014.
Utført av en utredningsgruppe nedsatt av Språkrådets terminologitjeneste.
Undersøkelse utført av Respons Analyse AS.
Rapport fra Nordterm 2007.
Konferanserapport i «Synaps» 18/2006, samprosjekt mellom Norges handelshøyskole og Språkrådet.
Rapport frå ein strategikonferanse.
Kartlegging av nasjonale fagmiljø, infrastruktur og haldningar. Utført av Standard Norge.
Kartlegge hvordan befolkningen oppfatter Språkrådet, herunder måle kjennskap, bruk, opplevelse og tilfredshet med ulike tilbud og tjenester. I tillegg se på utvikling over tid sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2016 og 2018. Utført av Opinion.
Kartlegge folks holdninger til aktuellespråkrelaterte tema som bl.a. navneendringer og engelskspråklig betjening. Utført av Opinion.
Kartlegge hvordan befolkningen og brukerne av Språkrådet oppfatter Språkrådet, herunder måle kjennskap, bruk, opplevelse og tilfredshet med ulike tilbud og tjenester. I tillegg se på utvikling over tid sammenlignet med tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2016. Utført av Opinion.
Kartlegge hvordan befolkningen og brukerne av Språkrådet oppfatter Språkrådet, herunder måle kjennskap, bruk, opplevelse og tilfredshet med ulike tilbud og tjenester. Utført av Opinion.
Utført av Karine Stjernholm på oppdrag frå Språkrådet.
Utført av Språkrådet i samarbeid med NRK.
Rapport utført av Mila Vulchanova m.fl.
En rapport i to deler, av Jostein Gripsrud
Prosjekt finansiert av Språkrådet. Rapport utarbeidd av Kjell Erik Steinbru.
Utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Språkrådet.
På oppdrag fra Språkrådet har Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket testa hvor gode talegjenkjenningssystemer er til å transkribere norsk tale til bokmål og nynorsk. Dialekter og spontan tale var vektlagt i utviklingen av testsettene. Denne rapporten rapporterer resultatene fra testinga.
Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.
Søk