Klarspråksverdenen vil standardiseres – dette skjer nå
Det internasjonale arbeidet med klarspråk har nådd en ny milepæl.
Det internasjonale arbeidet med klarspråk har nådd en ny milepæl.
AV TORUNN REKSTEN
(Publisert: 5.10.25)
26. august publiserte den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO standarden 24495-2 Legal communication. Standarden gir retningslinjer til skribenter som vil skrive klare juridiske tekster. Standarden er den andre delen i ISO 24495-serien, og den bygger videre på prinsippa i del 1, NS ISO 24495-1 Klarspråk – styringsprinsipp og retningslinjer, som kom i 2023.
Standarden skal fungere for alle skriftspråk og for ulike typer juridiske dokument. Så langt det lar seg gjøre, tar standarden også høyde for forskjeller i rettssystem.
– I generasjoner har jurister hevda at juridiske dokument krever en grad av nøyaktighet og presisjon som kommer i konflikt med klart språk. Men stadig flere jurister i dag erkjenner at klart språk – når det brukes riktig – er like nøyaktig og presist som tradisjonelt juridisk språk. I mange tilfeller ser vi også at klart språk bidrar til å oppklare misforståelser og avdekke uønska tvetydighet, forklarer Julie Clement.
Clement er professor emerita ved Western Michigan University Cooley Law School i USA og leder den internasjonale klarspråksorganisasjonen Clarity, som arbeider for å fremme klart juridisk språk og design.
Les mer: Kan ein eigen ISO-standard gi betre juridiske tekstar? - Språkrådet
Over 20 land har oversatt eller tatt i bruk ISO 24495-1. Her i Norge er standarden publisert på både bokmål og nynorsk.
Initiativtakeren til standarden, International Plain Language Federation (IPLF), oppretta i 2021 en komité som jobber med tilpassing og implementering. Komiteen har medlemmer fra 25 land, og den støtter arbeidet med oversettelser, lokal tilpassing og nasjonal implementering av standarden. Komitemedlemmene møtes jevnlig for å dele erfaringer og rapportere om framdrift i de ulike landa.
Komiteen utvikler dessuten ulike ressurser, som veiledninger og ei flerspråklig ordliste for klarspråksterminologi. Den kjente, internasjonalt omforente definisjonen som standarden bygger på, forvaltes også av denne komiteen.
– Det er virkelig inspirerende å se hvor viktig ISO-standarden for klarspråk har blitt over hele verden. For land og organisasjoner som har arbeidd med klarspråk i mange år, gir standarden ny giv og støtte i argumentasjonen. For dem som nettopp har begynt på denne reisa, er den et felles, autoritativt og praktisk utgangspunkt. Dette sier Lodewijk van Noort, som leder den internasjonale klarspråksorganisasjonen PLAIN.
Sertifisering på veg
Etter publiseringa av ISO 24495-1 har interessen for sertifisering i klarspråk økt kraftig. IPLF har derfor også oppretta en sertifiseringskomité som arbeider med å utvikle ordninger for sertifisering av organisasjoner, individer og dokument. Komiteen arbeider med fire områder:
Komiteen har utvikla et vurderingsverktøy for dokumenter og kartlagt hvilke krav som bør stilles til organisasjoner og enkeltpersoner. Komiteen vurderer også om sertifisering bør foregå gjennom ISO eller gjennom egne system.
For organisasjoner er det avgjort at det er best å bruke ISO-systemet. Derfor utvikles nå ISO 24495-4 – Implementing the Plain Language Principles in Organizations. Standarden (del 4) skal etter planen publiseres i 2026.
Flere nye delstandarder er på veg. Felles for dem er at de bygger på prinsippa og retningslinjene i del 1 og viser hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.
Denne standarden kommer i 2026 og vil gi retningslinjer for formidling av vitenskap på en måte som er tilgjengelig og nyttig for ulike målgrupper. Retningslinjene bygger på forskning om hvordan folk leser og forstår tekst, og målet er å gjøre vitenskap tilgjengelig for enda flere og å øke den vitenskapelige kompetansen, tilliten til forskninga og engasjementet i samfunnsdebatten.
Standarden viser hvordan skribenter kan bruke prinsippa og retningslinjene fra del 1 til å
De siste par åra har ei gruppe arbeidd med et utkast til en delstandard om brukervennlig utforming av informasjon. Nå er søknaden om å utvikle denne standarden sendt inn til ISO, og det er opp til ISOs medlemsland å avgjøre om man kan gå videre med den. Tidlig i desember 2025 får vi vite resultatet.
Del 1 inneholder noen korte anbefalinger for bruk av informasjonsdesign for å tydeliggjøre informasjon og gjøre den brukervennlig. Den foreslåtte del 5 vil utdype disse anbefalingene ved å spesifisere hvordan informasjonsdesign støtter opp under klarspråk i komplekse dokument.
I 2026 kommer også en standard som gir retningslinjer for utforming av diagrammer, tabeller og tekst slik at man får ensarta visuell utforming i forretningsrapporter, presentasjoner og lignende.
Standarden er basert på et notasjonssystem utvikla av International Business Communication Standards (IBCS). En felles notasjon, eller et tegnsystem, gjør det enklere for leserne å forstå ulike design, særlig diagrammer og tabeller, og kjenne igjen mønstre.