Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Forkortelser

Punktum eller ikke punktum? Mellomrom eller ikke mellomrom? Små eller store bokstaver? Her er de viktigste reglene.


Hovedregel

Hovedregelen er at de aller fleste forkortelser skal ha punktum.

Eksempler:

  • nr.
  • jf.
  • ev.
  • ref.
  • tlf.

Viktige unntak

Noen viktige unntak fra hovedregelen er

  • mål, mynt og vekt: km, kr, kg
  • grunnstoff, kjemiske forbindelser og fysiske enheter: Cu, Pb, CO2, kWh
  • initialord: NRK, JD, EU

Men har det ikke vært lov å sløyfe punktum i forkortelser?

Jo, det stemmer. I en periode fra midten av 1970-åra til 2000 var det tillatt å skrive forkortelser uten punktum, men den regelen er endret. Les mer om bakgrunnen for dette i Språkrådets svardatabase.

Fordelen med punktum er at man lettere ser hva som er en forkortelse. Det er for eksempel lettere å skjelne mellom bl.a. og bla enn mellom bl a og bla i løpende tekst.

Ett eller flere punktum?

Mange forkortelser skal dekke mer enn ett ord: for eksempel, blant annet, med flere, og så videre. Hvor mange punktum skal det være i slike forkortelser, som gjerne kalles flerordsforkortelser?

Flerordsforkortelser kan ha

  1. punktum bare til slutt
  2. punktum mellom forkortelsene for hvert ord

Tommelfingerregel

  1. Hovedregelen er at forkortelsen bare skal ha punktum til slutt:
    dvs. (det vil si)
    iht. (i henhold til)
    mfl. (med flere)
    osv. (og så videre)
    pga. (på grunn av)
  2. Mange flerordsforkortelser har likevel flere punktum. Det er forkortelser som ellers vil kunne forveksles med et (eksisterende eller tenkelig) ord:
    bl.a. (blant annet)
    d.å. (dette året)
    e.l. (eller liknende)
    m.a.o. (med andre ord)
    o.l. (og liknende)

Mellomrom eller ikke?

Det skal ikke være mellomrom mellom bokstavene i flerordsforkortelser.

Store eller små bokstaver?

Initialord som er egennavn

De fleste initialord (forbokstavord) som er egennavn, skrives med bare store bokstaver:

NRK
DFØ
EØS
FHI
FN
LO
NHO
UD

Slike initialforkortede egennavn leses bokstav for bokstav.

Initialforkortede egennavn som leses som vanlige ord, kan enten skrives med store bokstaver eller med bare stor forbokstav:

NATO/Nato
UNESCO/Unesco

Initialord som ikke er egennavn

Her er det oftest valgfritt med store eller små bokstaver:

CV eller cv
EKG eller ekg
IT eller it
PC eller pc
TV eller tv

I noen opprinnelige initialord som ikke lenger oppfattes som forkortelser, brukes bare små bokstaver:

aids
hiv
laser
radar

Forkortelser for fysiske og kjemiske enheter

Slike forkortelser skrives i samsvar med internasjonal standard:

kW
MHz
dB
pH

Sammensetninger med forkortelser

Sammensetninger med forkortelser skal som regel skrives med bindestrek:

FN-konvensjon
TV-program/tv-program

Bøyning av forkortelser

Det skal stå bindestrek mellom forkortelsen og bøyningsendelsen:

TV-en/tv-en, TV-er/tv-er
PC-en/pc-en, PC-er/pc-er

Vanlige forkortelser som ofte skrives feil

blant annet
Riktig: bl.a.
Feil: bla og bl a

eventuelt
Riktig: ev.
Feil: evt.

for eksempel
Riktig: f.eks.
Feil: feks og f eks

jamfør
Riktig: jf.
Feil: jfr.

med mer
Riktig: m.m.
Feil: mm (betyr millimeter)

telefon
Riktig: tlf.
Feil: tlf og tel

Fant du det du lette etter?