Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Tydeligere språkkrav til universitetene


Fjoråret var preget av flere store debatter om språk i universitets- og høyskolesektoren. Nå kommer reaksjonen fra Kunnskapsdepartementet: Tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene for 2022 inneholder flere klare språkkrav.

I tildelingsbrevene får universiteter og høyskoler beskjed om hva de skal prioritere i 2022, og hvilke mål de skal rapportere på til departementet. Statsråd for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe har tidligere varslet at han vil skjerpe språkkravene til utdanningsinstitusjonene. Dette varselet følger departementet opp i årets tildelingsbrev.

Språkstrategier, sammendrag og språklov

I tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler for 2022 er det verdt å merke seg disse språklige kravene:

  • Institusjonene skal sørge for at tilsatte som trenger det, får norskopplæring, og at norskkompetansen hos de tilsatte er god nok til at norsk fagspråk blir ivaretatt. Som hovedregel bør institusjonene kreve at tilsatte skal beherske norsk innen to år etter tilsetting.
  • Institusjonene må ha egne språkstrategier som skal være tydelig forankret i overordnede strategier.
  • Alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk, skal ha et sammendrag på norsk.
  • Universiteter og høyskoler skal etterleve språkloven, og institusjonene skal oppfylle kravet om at begge skriftspråk skal være representert med minst 25 prosent.

– Språkrådet har arbeidet langsiktig og målrettet for å hjelpe institusjonene med å gjøre gode og bevisste språkvalg. Vi vet at institusjonene har store oppgaver og må prioritere strengt. Derfor er det svært viktig at det kommer språklige føringer i tildelingsbrevet fra departementet. Det gir et tydelig signal om at språk må prioriteres, og språk må inn i det overordnede strategiarbeidet ved institusjonene, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Tar sektoransvar

1. januar 2022 tok den nye språkloven til å gjelde. Loven skal sikre norsk som et samfunnsbærende språk, det vil si et språk som brukes på alle områder i samfunnet. Utdanningssektoren er en nøkkelsektor siden det norske fagspråket blir utviklet her før det tas i bruk i politikk og arbeidsliv, i media og i andre deler av norsk samfunnsliv. Også universitets- og høyskoleloven § 1-7 (2009) slår fast at universitetene og høyskolene har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.

– Dersom vi mister det norske fagspråket, mister vi også evnen til å diskutere viktige saker i samfunnet vårt. Det er en trussel både mot demokratiet og mot norsk språk i seg selv. Derfor synes jeg det er gledelig at Kunnskapsdepartementet tar et selvstendig språkansvar, sier Wetås.

Se også: