Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Tilliten til AS Norge starter i Brønnøysundregistrene


Under pandemien fikk Brønnøysundregistrene helt nye oppgaver. Da var det en stor fordel at de allerede hadde god orden i informasjonsforvaltning og begreper. – Dermed kunne vi levere raskt, men også riktig, sier Marit Holm Torseth, seniorrådgiver i informasjonsforvaltninga.

Marit Holm Torseth– Alt var nytt, fra forretningsmodellen og regelverket til prosessene og veiledningsområdet. Heldigvis hadde vi definert data og begreper godt og ikke tatt noen snarveier, forklarer Torseth.

Registerenheten i Brønnøysund, populært kalt Brønnøysundregistrene, utvikler og driver digitale tjenester som effektiviserer, samordner og forenkler dialogen med det offentlige for privatpersoner og virksomheter.

Hvorfor trenger vi Brønnøysundregistrene?

– Brønnøysundregistrene utvikler og drifter tjenester som gjør kontakten med det offentlige enklere – både for næringsliv, frivillig sektor og privatpersoner. Tjenestene er viktige også innenfor offentlig sektor. Når offentlige instanser bruker registrene våre, bidrar det blant annet til å oppfylle intensjonen i «kun én gang»-prinsippet. Dette prinsippet handler om at forvaltningen skal dele informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om opplysninger de allerede har gitt. Brukerne skal slippe å være brevdue mellom forvaltningsorganer.

Hvorfor er begrepsarbeid en viktig del av dette arbeidet?

– Fordi vi har beskrevet dataene våre i form av begreper. Det gjør at andre kan forstå dem, koble egne data til dem og dermed skape nye byggeklosser til sammenhengende tjenester til innbyggere og næringsliv.

Under pandemien fikk Brønnøysundregistrene oppgaver som gjaldt flere av tiltakspakkene for bedrifter, for eksempel en kompensasjonsordning for tapt omsetning. Hvordan klarte dere å lage disse ordningene så raskt?

– Vi ble tilskuddsmyndighet over natta. Evnen til å levere raskt og riktig bygger på gode rutiner med begreps- og informasjonsforvaltning. Vi hadde allerede godt beskrevne, strukturerte og tilgjengeliggjorte data og lang erfaring med å samarbeide på tvers av offentlige instanser. Fagfolka våre kunne derfor bare sette i gang og følge våre etablerte rammeverk. Det var veldig fint å være vitne til at vi kunne gjøre det som var riktig, selv under tidspress.

Hvor viktig er det at dere og andre offentlige instanser har et godt system for dataene og begrepene deres?

– Det at enhver har mulighet til å se det offentlige i kortene, er et viktig demokratisk prinsipp – hva går egentlig offentlige midler til, og hvem går de til? Særlig media har brukt innsynsløsningen mye.

– Det er også en forutsetning at brukere forstår hvilken informasjon vi ber om når vi skal ha info inn og ut av tjenestene og registrene våre. Registrene er lite verdt dersom ingen kan bruke informasjonen. Vi må være sikre på dataenes betydning, slik at vi gjør vedtak på korrekt grunnlag, og brukerne må forstå dataene slik at de kan gi, dele og bruke dem på riktig måte.

Hva kan skje om dere ikke har orden i de språklige sysakene?

– Da kan det bli følgefeil som gir alvorlige konsekvenser for samfunnet. Vi lever i et digitalisert samfunn, og hos oss har vi flere milliarder oppslag i året. Feil i våre data vil bli spredt til andre instanser. Tilliten til AS Norge starter i Brønnøysundregistrene. Våre data må ha autoritet.

Hvordan kan man arbeide med begreper og terminologi til daglig, slik at man får en språklig beredskap til krisetider?

– Når vi jobber med å beskrive våre data, er det et tverrfaglig samarbeid mellom blant annet fageksperter, informasjonsforvaltere og klarspråkseksperter. Vi har erfart at det er viktig å ha definert tydelige rammer for språkarbeidet, og at arbeidet må foregå kontinuerlig. Det er avgjørende at vi stadig sørger for å sikre kompetansen til de ansatte, verktøy som fungerer, og fagbegreper som er definert og kjent for alle i organisasjonen. Da blir det ikke plutselig et stort ekstraarbeid i en kritisk situasjon. Det finnes en solid grunnmur som trygge ansatte kan bygge på.

– Vi har det siste året samarbeidet med Skatteetaten og Digdir om å gi den interne begrepskatalogen på data.norge.no et stort løft. Vi bruker også den katalogen flittig til å publisere egne begrepsbeskrivelser i Felles datakatalog på data.norge.no.