Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Suksess med språkgrupper


Det langsiktige arbeidet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) har ført til både klarspråkspris og full skår i språklovstilsynet. Ulike tverrfaglige grupper har hatt ansvaret for å følge opp språkarbeidet, noe som har gitt gode resultater.

Britt Kristin Ese er kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og koordinerer språkarbeidet i virksomheten. I mai kunne hun og kollegaene høste frukter av arbeidet da de tok imot klarspråksprisen for staten fra digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Hva føler du nå?

– Vi ble svært glade. Det var stor stas å få prisen. Vi har arbeidd mye for å komme så langt som vi har gjort, men det er også mye som gjenstår. Det er kjekt og motiverende å få klapp på skuldra.

Språkinteresserte jurister gjør susen

Lederforankring har vært viktig for å få lov til å prioritere språkarbeidet. Ansvaret har blitt plassert hos de ansatte, og det har blitt etablert en klarspråksgruppe med folk fra alle avdelinger. Dermed har mange følt eierskap til arbeidet. Ese roser juristene, som i høyeste grad har bidratt med interesse, kunnskap og engasjement.

– I tillegg til klarspråksgruppa har vi nynorskgrupper og grupper som arbeider med maler og standardtekster. Vi har mange språkinteresserte og dyktige jurister og saksbehandlere som har vært med i disse gruppene, det har vært helt avgjørende for resultatet.

De to viktigste oppgavene for saksbehandlerne i nynorskgruppene er å språkvaske tekster og å svare på spørsmål.

– Hjelpen fra nynorskgruppene senker terskelen for folk som skal skrive nynorsk. Mange tror at de er dårligere i nynorsk enn de egentlig er. Og ingen liker å sende ut tekster de er usikre på selv. Det er nødvendig at noen har ansvar for nynorskarbeidet, at noen tar det på alvor og synes det er viktig. Det er et lovkrav, men den viktigste motivasjonen er at nynorskbrukerne skal få lese sitt eget språk.

Vil gjerne følge med på egne tall

Ese er fornøyd med at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten bruker bokmål og nynorsk i tråd med språkloven. Fra Språkrådet ønsker hun seg én ting som kan lette arbeidet:

– Vi får ikke selv sjekka tallene for bruken av bokmål og nynorsk på nettsidene våre. Vi visste at vi hadde publisert mer på nynorsk i fjor enn året før, men vi visste ikke hvordan vi lå an. Dersom det hadde vært mulig å sjekke status for språket på nettsidene for eksempel i september, ville det ha vært lettere å arbeide målretta for å oppfylle lovkravene.

Margrethe Kvarenes, som er avdelingsdirektør med ansvar for Språkrådets tilsynsvirksomhet, sier at det er mange andre som ønsker seg det samme som Ese.

– Også Språkrådet ønsker å få til en løsning som gjør at statsorganene kan følge mer jevnlig med på tallene sine. Vi jobber med saken. Hvis vi får til en slik løsning, vil den nok ligge et stykke fram i tid.

Samarbeid og nerding

Ese tror ikke det er én måte å arbeide på som passer alle virksomheter. Hvilken arbeidsmåte man velger, kommer an på hva slags oppdrag man har, og hva slags tekster man skriver. Men hun har et råd til virksomheter som arbeider mye med regelverk og juridiske tekster:

– Det er viktig med samarbeid mellom ulike faggrupper. Jurister, kommunikasjonsfolk og samfunnsvitere må snakke sammen om språk og tekst. Ellers tror jeg det er lurt å ha det moro med språk. Vi har tillatt oss å være ganske nerdete, og det synes mange er kjekt. Ofte har folk blitt mer interesserte jo mer avgrenset og detaljert tematikken har vært. Selv om vi må se det store bildet, kan det skape engasjement og motivasjon å fore den lille språknerden som bor i de aller, aller fleste av oss.

Hva skal dere gjøre framover?

– Før jul testa vi et utvalg av vedtakene våre. Vi har gått gjennom tilbakemeldingene, og de ulike gruppene har ansvar for å følge opp arbeidet. Vi bruker tid på å følge opp på en skikkelig måte. Vi kommer sikkert også til å teste tekstene våre enda mer. Vi har over 80 ulike sakstyper, så det er mye tekst å jobbe med. Ellers har vi flere ideer på blokka som det skal bli kjekt å gå i gang med!