Hopp til hovedinnhold

Norden styrker språkfellesskapet


Norden vil styrke språkene i regionen gjennom en ny deklarasjon om nordisk språkpolitikk, som ble underskrevet av kultur- og utdanningsministrene den 2. mai i Stockholm.

Den første nordiske språkdeklarasjon ble vedtatt i 2006. Det har vært behov for å revidere deklarasjonen for å ta hensyn til utfordringer som digitalisering og globalisering. De nordiske landene ønsker også å fremme et sterkere språklig samhold.

Den nye deklarasjonen legger vekt på betydningen av alle språk i Norden – fra de skandinaviske språkene dansk, svensk og norsk til finsk, islandsk, samisk, færøysk og grønlandsk. I tillegg anerkjenner den tegnspråk, nyere minoritetsspråk og språkene til en rekke minoriteter som har levd lenge i Norden.

– Språkene i de nordiske landene er små i verdenssammenheng. I en mer digital hverdag kan det være en utfordring at teknologien fungerer bedre for store språk enn for små. Med et godt nordisk samarbeid er vi bedre rustet til å lage gode løsninger for både små og store språk. Derfor er det svært gledelig at den nye språkdeklarasjonen har som mål å styrke og utvikle det nordiske språkmangfoldet i den digitale tidsalderen, sier språkdirektør Åse Wetås.

Satser på undervisning, medier og språkteknologi

Deklarasjonen skal suppleres med mer dynamiske, treårige arbeidsprogrammer for at det nordiske språksamarbeidet skal kunne tilpasses skiftende behov og teknologiske fremskritt. Dette signaliserer en mer fleksibel tilnærming til språkpolitikk, noe som har vært etterlyst i takt med at det språklige landskapet i Norden forandrer seg.

De nye initiativene skal styrke forståelsen av og evnen til å kommunisere på de skandinaviske språkene over landegrensene, noe som har vært på tilbakegang, spesielt blant ungdom. Ministrene håper at styrket språkundervisning, økt tilgang til nordiske medier, bevaring av små språk og utvikling av språkteknologi vil bedre denne situasjonen.

– Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk har stor betydning for de nordiske forbindelsene fordi den synliggjør den sentrale rollen språket spiller i vårt nordiske fellesskap. Det nordiske språksamfunnet er viktig for den videre utviklingen av nordisk samarbeid på ulike sektorer og samfunnsområder. Som et nordisk fellesskap ønsker vi å bevare, bruke og utvikle alle språkene våre – tross alt er tilgang til språk et spørsmål om frihet, demokrati og likhet, sier den svenske kulturministeren Parisa Liljestrand.