Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Kvenske stedsnavn – språklige kulturminner


I Nord-Norge har samer, kvener og nordmenn bodd side om side i hundrevis av år. Dette har satt sitt preg på landsdelen, og vi ser det særlig godt på stedsnavnene. Det er vanlig at byer, bygder og naturformasjoner har navn på både norsk, samisk og kvensk.

Dette flerspråklige navnemangfoldet ser vi oftest på skilt langs veiene og på offentlige bygg. Men veier og offentlige bygg er bare en liten brøkdel av det hele, for sjøl små bekker, myrer, skjær og fiskegrunner har kvenske og samiske navn, som er gode formidlere av historie, språk og kultur.

Mange vil gjerne lære mer om denne navnerikdommen. Det gjelder særlig folk som sjøl bor i Troms og Finnmark, som har kvenske og/eller samiske røtter, og som vil bli bedre kjent med forfedrenes språk. En fin måte å gjøre dette på er å lære navnene som forfedrene satte på landet rundt seg. Har du vokst opp som norsktalende kven i Børselv, kan du lære mye om forfedrenes verden når du får vite at bygda heter Pyssyjoki på kvensk, åsen Høybakken heter Korkealuokka, og Vintersletta heter Talvisijanlaatas.

I denne sammenhengen skal vi konsentrere oss om de kvenske navnene. Hvor finner man mer informasjon om dem? Det fins to viktige databaser: den ene er Kvensk stedsnavndatabase, som driftes av Språkrådet, og den andre er Sentralt stedsnavnregister (SSR), som driftes av Kartverket.

Kvensk stedsnavndatabase

Målet med den kvenske stedsnavndatabasen er å samle alle kvenske stedsnavn. Selv om mye arbeid gjenstår, inneholder basen allerede store mengder navn. De er samla fra andre kilder, bl.a. fra SSR, men også i stor grad fra papirarkivene til finske navneforskere som gjorde feltarbeid i de kvenske områdene på 70- og 80-tallet. Navneforskerne samla inn mange tusen kvenske stedsnavn ved å intervjue kvensktalende personer. Mange av disse personene er døde nå, og vi skylder de finske forskerne en stor takk for at de fikk dokumentert dette navnemangfoldet før kunnskapen om det forsvant for alltid. Men det finnes fremdeles mange kvensktalende som har god kjennskap til stedsnavn, og mye innsamlingsarbeid har blitt gjort i nyere tid. Resultatet av dette arbeidet er også representert i databasen. Databasen inneholder både offisielt vedtatte navn og ikke-vedtatte navn.

Sentralt stedsnavnregister

Sentralt stedsnavnregister (SSR) er Kartverkets database over alle offentlig brukte stedsnavn i Norge, og registeret dekker derfor både norske og minoritetsspråklige navn. Basen får man tilgang til gjennom søkeportalen www.norgeskart.no, der man kan søke opp navnene gjennom et interaktivt kart. Kartet er et fint redskap for den som bare vil «surfe» i et geografisk område og se hvilke kvenske navn som finnes der. Det kan også brukes hvis man vil sjekke det kvenske navnet på et sted der man kjenner det norske eller det samiske navnet fra før. Når man søker opp et navn i SSR, kan man i faktarubrikken se om stedet også har navn på andre offisielle språk i Norge.

Også SSR har mange av sine kvenske navn fra det materialet som blei samla inn av finske navneforskere. Verken SSR eller den kvenske stedsnavndatabasen inneholder alt dette materialet eller alle dataene fra nyere feltarbeid. Men det arbeides stadig med å oppdatere den kvenske databasen, og i SSR legges nye navn til etter hvert som de blir vedtatt.

Ennå er det mange kvenske stedsnavn som ikke har blitt samla inn. Derfor er det fremdeles viktig å samle inn navn i felten i de kvenske områdene. Språkrådet lyser årlig ut midler til privatpersoner eller organisasjoner som ønsker å samle inn navn. Midlene blir vanligvis lyst ut om høsten. De som ønsker å bidra i dette viktige arbeidet, oppfordres til å følge med på Språkrådets nettsider.

Paljon onnee kväänin kielen päiväle! – Gratulerer med den kvenske språkdagen!