ordbøkene.no
SøkKunstig intelligens og ugunstig avhengighet
Artikkelen ble publisert hos Computerworld 13.3.2026
Offentlig sektor har fått beskjed om å ta i bruk kunstig intelligens. Men vi skal ikke bli for avhengige av teknologi fra USA. Hvordan får vi til det første uten å risikere det andre?
Regjeringa har et mål om at alle statlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2030. Samtidig pågår det en overordnet diskusjon om hvordan vi kan utvikle alternativer til tjenester fra de dominerende internasjonale tekgigantene, for å sikre nasjonal suverenitet og nasjonal kontroll over digitaliseringen.
For de fleste virksomheter er det mest aktuelt å bruke tjenester som bygger på store språkmodeller. Derfor er det ekstra viktig at de språkmodellene som brukes, ikke bare effektiviserer virksomhetenes arbeid, men også oppfyller krav til personvern, opphavsrett og bærekraftig språkutvikling.
Norsk KI-avhengighet – må vi på rehab?
Det er forståelig at mange beslutningstakere forholder seg nokså pragmatisk til tilstanden her og nå, der tekgigantene nærmest har markedsmonopol på språkmodeller: ChatGPT og Copilot er de mest brukte KI-verktøyene i offentlig sektor. I en tid da det er mye snakk om exitstrategier, har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring inngått en rammeavtale om skyløsninger for offentlig sektor. Fire av fire leverandører er amerikanske tekgiganter.
Ifølge en undersøkelse fra sveitsiske Proton er det bare Island som er mer avhengig av amerikanske tekselskaper enn det Norge er. Når vi vet at nesten all offentlig KI-bruk er basert på tekgiganters tjenester, kan vi fastslå at det er ganske langt igjen til et mål om nasjonal kontroll og suverenitet på dette feltet. Hvis vi skal nå et slikt mål i fremtiden, trengs det en koordinert satsing på kompetansebygging, infrastruktur og utvikling av modeller som faktisk dekker nasjonale behov.
Nasjonal kontroll over språkmodeller er viktig for digitaliseringen i Norge og for norsk språk. Per i dag finnes det ingen finansieringsordning for en nasjonal, koordinert innsats som kan samle og styrke forskning på store norske språkmodeller. Da KI-milliarden ble fordelt, og Forskningsrådet besluttet å opprette seks KI-sentre, ble ikke språkteknologiforskning tildelt noen midler. Dermed risikerer Norge å sakke enda lenger akterut på det området innenfor KI som berører flest, nemlig utvikling av kompetanse og teknologi som gjelder språkmodeller.
Språkmodellenes økosystem
Bak en ferdig språkmodell ligger det en lang verdikjede. Dersom vi skal basere oss på at norske modeller skal danne grunnlaget for nasjonal sikkerhet og selvstendighet, må vi ha kontroll på hele den verdikjeden.
Skal vi i Norge kunne bruke en norskprodusert språkmodell, for eksempel en generativ praterobot, trenger vi norske språkdata, regnekraft og språkteknologer som kan utvikle, finjustere og implementere modellene i systemer slik at folk faktisk skal kunne bruke dem. Det er for eksempel ikke nok å trene en modell og legge den ut på en utviklerplattform som Hugging Face. Noen må videretrene modellen til tiltenkt og spesifikk bruk, noen må teste om den virker tilstrekkelig godt til det tiltenkte formålet, og noen må integrere modellene i et brukergrensesnitt. Alle leddene i verdikjeden er nødvendige om vi skal nå målet om uavhengige språkmodeller.
Vi trenger hele økosystemet for at vi i Norge skal møte gode modeller i de grensesnittene vi bruker i hverdagen. Men det slutter ikke der: Vi ønsker oss forklarbare, åpne modeller, bygd på kjente, kuraterte og sikre data, slik at vi kan vite hvorfor en modell oppfører seg som den gjør. Vi ønsker oss også forskere som kan få de modellene som trenes, til å gjenspeile verdiene, holdningene og språkene i det norske samfunnet. Da trenger vi sterke fag- og forskningsmiljøer som kan utvikle og forstå modellene, og som i tillegg kan utdanne de folka som skal virke i hele det fremtidige teknologiske økosystemet.
Språklige feil og falske språkråd
Flere av praterobotene fra tekgigantene veileder brukerne feil i spørsmål om norsk språk, samtidig som de oppgir Språkrådets nettsider som kilde. For Språkrådet er dette en stor utfordring. Folk får feil veiledning, og det fører til at Språkrådet taper autoritet og anseelse i befolkningen. Vi tror ikke vi er den eneste virksomheten som opplever å bli tatt til inntekt for feilinformasjon. Det er bekymringsverdig at folk får feil informasjon i KI-genererte sammendrag når de søker etter noe på internett. I neste omgang kan det bli et demokrati- og tillitsproblem dersom befolkningen slutter å stole på informasjon som kommer fra myndighetene.
I 2025 testet vi kontorstøtteprogrammenes innebygde stavekontroller som brukes i skolen. Dessuten vurderte vi kvaliteten på språket i tekster fra fire generative modeller. Testen av stavekontrollene viste at ingen av de tre internasjonale gigantene som produserer slik programvare til skolebruk, hadde forstått eller tatt hensyn til norsk språklovgivning, og feilmengden var overveldende stor. Av de fire generative modellene vi testet, kunne den norskproduserte modellen som var trent oppå en flerspråklig modell med åpen kildekode, fint konkurrere på språklig kvalitet i utputt. Det er altså mulig å lage norske modeller her til lands. Samtidig viser stavekontrolleksempelet at ingen «andre» kommer til å sikre den språklige kvaliteten på tjenester som brukes i Norge. Den kvalitetssikringen må vi selv ta ansvaret for, og det koster penger.
Nasjonal kontroll og suverenitet
Flere sterke, norske fagmiljøer arbeider med forskning på og utvikling av språkmodeller, men arbeidet har vært fragmentert, og det har foregått med begrensede ressurser. Viljen til samarbeid er imidlertid stor. NCLM (National Centre for Language Models) ble ikke inkludert i tildelingene til KI-milliarden, til tross for positiv vurdering av søknaden. Men de tre ledende norske forskningsmiljøene innenfor språkmodellutvikling – Nasjonalbiblioteket, NTNU og UiO – har nå gått sammen om å etablere en forskerklynge for språkmodeller, med regnekraftleverandøren Sigma2 og Språkrådet som observatører.
Det er ikke tilfeldig at Språkrådet deltar som observatør i språkmodellklynga. Språkrådet er ikke bare opptatt av god språklig kvalitet i språkmodellene her og nå, men også av hvordan språkmodellene påvirker den norske språkpolitikken og former språket vårt på lang sikt. Skal vi få kontroll på hele det økosystemet som kreves for å utvikle norske modeller, trengs det ikke bare ord, men også penger til styrking av norsk digital suverenitet og til nødvendig forskning. Språkrådet følger med!