Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Klarspråksprisen: Her er årets vinnere


Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og Tønsberg kommune er årets vinnere av klarspråksprisen. Begge evner å skape tekst og tjeneste som henger sammen. Effekten av klarspråk er dessuten dokumentert i spart tid og sparte kroner.

Digitaliseringsminister Karianne Tung delte ut prisen under onsdagens fagkonferanse «Klarspråk, demokrati og deltakelse» i Oslo. Statsråden berømmer klarspråksvinnerne Tønsberg kommune og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

– Vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy. Klarspråksarbeidet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det. At tekst er klart og tydelig formulert, er en forutsetning for at de digitale tjenestene skal være tilgjengelige for alle, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

To priser

Klarspråksprisene går til aktører i offentlig sektor som gjør en ekstraordinær innsats for å sikre klart språk i tjenesten. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet deler ut to klarspråkspriser i år. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten får «Klarspråksprisen for staten», mens Tønsberg kommune får «Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner».

– Klarspråk er ferskvare

Der mange ser på språkarbeid som en utgift, ser denne kommunen det som en investering, skriver juryen i sin begrunnelse.

Da Tønsberg ble storkommune i 2020, fikk den en egen, hel stilling til klarspråk. Den fikk også et fast nettverk med representanter fra ulike fagområder som samles flere ganger i året. Kommunen samarbeider godt på tvers av fagområder og setter innbyggeren i sentrum, mener juryen.

– Klarspråk er ferskvare, så vi skal ikke gi oss nå. Men det er en gledelig vitamininnsprøytning. At den innsatsen vi har lagt ned, blir lagt merke til, gjør oss stolte, sier kommunalsjef i Tønsberg, Birgitte Tørnby. Hun tok imot prisen sammen med kommunedirektør Mette Vikan Andersen.

Fjernet ordet «hovedstol»

Kommunen har merket og målt effekten av klarspråk. Gjennom en gevinstkalkulator utarbeidet av KS og Menon Analytics så kommunen at språksatsingen gir færre telefonhenvendelser og klagesaker, for å nevne noe. Endring i teksten på faktura fra helse- og omsorgstjenesten ga 2,5 færre henvendelser hver dag. Denne besparelsen er beregnet til 35 000 kroner i året.

– Dette er jo ikke svimlende summer eller tall. Men det betyr at flere forstår det vi sier. Det er en verdi i seg selv. Sentralbordet skal dessuten være et tilbud for innbyggere som ikke kan benytte digitale tjenester. Med færre spørsmål om faktura kan vi i større grad ta oss av disse innbyggerne og gi dem mer tid, sier Tørnby.

Hvilke endringer gjorde dere?

– Vi strøk blant annet ordet «hovedstol». Ordet er uforståelig for noen. Det kan dessuten være skremmende, og det likner til forveksling ordet domstol. Vi skrev «Dette er det du betaler for» og ryddet vekk unødvendige koder og forkortelser, som uansett var mer til internt bruk, forteller Tørnby.

Tønsberg kommune får også ros for å bruke klarspråk både som metode og mål. Kommunen har utviklet et prosessverktøy som følger brukerreisen fra behovet oppstår, og til behovet er møtt.

– Ved å jobbe med hele tjenestereiser ser vi hvor det mangler informasjon og rød tråd på tvers av kanaler og kommunens interne siloer, sier Tørnby.

Klarspråk fra første dag

Entusiasme og en positiv innstilling til klarspråk preger vinneren av klarspråksprisen for staten, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Alle ansatte har ansvar for klarspråk, og språkarbeidet inngår i rapporteringen til toppledelsen. Slik blir arbeidet viktig for hele organisasjonen, skriver juryen i sin begrunnelse. Klarspråk er en del av referansesjekken når jobbsøkere er inne til intervju, og nyansatte får innføring i klarspråk på introduksjonsdagen. Statsorganet har gjort en språklig ryddejobb for å sikre at mottakeren forstår sine rettigheter. Tester viser at tekstene nå holder en moderne, direkte og aktiv stil med korte setninger og avsnitt. Det kommer tydelig frem hva som er vedtatt, og strukturen gjør det lett å finne frem i vedtakene.

Hvorfor har dere lagt så mye arbeid i dette?

– Dersom mottaker ikke forstår hvilke rettigheter eller plikter hen har, kan det få store konsekvenser. Hen mister kanskje muligheten til å anke et vedtak eller ta ut stevning, hvis informasjon om fristen ikke er tydelig nok, sier Anita Giæver Hansen, direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Juryen berømmer også organet for å se klarspråksarbeidet som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag.

Giæver Hansen er stolt av prisen:

– Klarspråksprisen er både en anerkjennelse av jobben vi har gjort hittil, og motivasjon til videre arbeid. Vi er veldig stolte og håper at klarspråksarbeidet vårt kan inspirere andre, sier hun.

Hva er klarspråk?

Klarspråk er korrekt, klar og brukertilpasset kommunikasjon. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne

  • finner det de trenger
  • forstår det de finner
  • kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal

Klarspråk fremmer demokratiet og rettssikkerheten. Klarspråk skaper tillit. Det sparer tid og penger. Det offentlige skal være et forbilde i klarspråkarbeidet.

Klart språk i tekster fra forvaltningen er lovfestet i språkloven og foreslått lovfestet i forvaltningsloven.