Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Hvor språklovlydig er staten selv?


Språkrådets nyeste rapport om bruk av bokmål og nynorsk i staten er klar. Rapporten gjelder for 2021 og viser at statlig sektor fremdeles har en vei å gå for å etterleve språkloven.

For dem som ikke tar seg tid til å lese hele rapporten, kan vi røpe at det av 177 statsorganer kun er Medietilsynet som oppfyller krava til veksling mellom bokmål og nynorsk i alle tekstkategorier.

Språkrådet fører tilsyn med hvordan staten følger opp sin egen språkpolitikk i praksis. Bokmål og nynorsk er likestilte skriftspråk, og offentlige organer har et særlig ansvar for å bruke og styrke nynorsk som det minst brukte skriftspråket. Det er viktig for regelverkets legitimitet at offentlige organer bruker begge skriftspråka på en måte som synliggjør dem for befolkninga.

I rapporten presenterer Språkrådet tall og analyser som viser hvordan offentlige organer følger opp språkpolitikken. Tallene er dels høsta inn automatisk, dels rapportert inn av departementer og underliggende statsorganer. Statistikken viser at bare noen få organer oppfyller kravet om minst 25 prosent av hvert skriftspråk i tekstene sine. Få organer har alle skjemaer og digitale selvbetjeningsløsninger tilgjengelige på begge skriftspråk. Språkrådet understreker at reglene om veksling mellom bokmål og nynorsk ikke skal etterleves bare på enkeltplattformer. Alle organer har ansvar for å ha teknologiske løsninger og kompetanse som gjør det mulig å oppfylle krava i regelverket.

To departementer og 33 underliggende statsorganer har ikke levert de rapportene Språkrådet har bedt om. Det vitner om at deler av statsapparatet mangler vilje til å oppfylle krava i regelverket.

Som en del av tilsynet pålegger Språkrådet en del departementer og underliggende organer å sende inn språkbruksplaner. I år har sju departementer og 80 underliggende organer fått slike pålegg.