Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Framtidsutsikter for norsk


Den nye språkloven hadde ved utgangen av 2022 virket i ett år. Loven har gitt språkpolitikken et svært godt rammeverk, men skal politikken følges opp reelt på tvers av sektorer og lovverket etterleves godt i det offentlige, ser vi et stort behov for effektiv rådgivning, god samordning og solid tilsynsarbeid.

Fra stortingsvedtak til sektorpraksis

For at språkpolitikken skal virke, må alle deler av offentlig sektor kjenne til hvilke krav og forventninger de skal etterleve. Å følge opp språkpolitikken må være prioritert som en løpende arbeidsoppgave, og ikke bare noe som løses gjennom eksplisitt formulerte bestillinger i virksomhetenes tildelingsbrev. Språkrådet ser dessuten at det må gjøres en større innsats for også å få med privat og frivillig sektor i arbeidet med å styrke og utvikle norsk språk.

Et hovedformål med språkloven og språkpolitikken er å styrke norsk språk som nasjonalspråk og samfunnsbærende språk. Loven skal fremme likestilling mellom nynorsk og bokmål, og den skal sikre vern og status til alle språkene den norske staten har et særlig ansvar for. Bak loven og de nye språkpolitiske oppfølgingstiltakene som ble lansert i lovproposisjonen, ligger observasjoner av utviklingstendenser som vekker bekymring for vilkårene for norsk og språkmangfoldet i Norge:

  • økende bruk av engelsk i stedet for norsk på visse samfunnsområder
  • bruk av bokmål på bekostning av nynorsk
  • mindre synlighet for mindretallsspråkene våre, særlig på digitale plattformer

Alle deler av offentlig sektor har ansvar for å gjennomføre språkpolitikken. Ansvaret gjelder både tverrgående oppgaver (for eksempel arbeid med klart og målgruppetilpasset språk og veksling i bruken av de to likestilte norske skriftspråkene) og sektorspesifikke oppgaver. Oppgavene er ikke tidsavgrensede, men skal integreres i rutinene til den enkelte virksomheten. Her gjenstår det mye arbeid, ikke minst med å utvikle gode språkplaner og relevante indikatorer. Virksomhetene må dessuten bygge kompetansen de trenger for å løse språkoppgavene sine. For at arbeidet med språk i staten skal gi ønsket effekt, må det bygges opp god systematikk. Hvert departement må stille relevante krav til underliggende virksomheter og følge opp språkarbeidet i hele sektoren. Den annonserte sektorveilederen for oppfølging av regelverk og politikk på språkfeltet vil være et helt nødvendig verktøy i dette arbeidet. Det er også viktig å få på plass gode forskrifter til loven, ikke minst for å tydeliggjøre hva som er lovens virkeområde.

Språkrådets strategiske prioriteringer

Språkrådets strategi prioriterer de tre områdene nynorsk, språkteknologi og kunnskapssektoren. Vi mener at dette er de tre aller viktigste innsatsområdene for at språkpolitikken skal virke etter intensjonen. Hvis nynorsk skal være reelt likestilt med bokmål og nynorskbrukeres språklige rettigheter og interesser skal ivaretas, er det helt nødvendig at språket blir mer synlig både digitalt og analogt.

For at norsk skal ha mest mulig like konkurransevilkår som engelsk i språkteknologi til bruk i Norge, må følgende være på plass:

  • Det må utvikles relevante språkteknologiske grunnlagsressurser.
  • Det må stilles tydelige språkkrav ved alle offentlige innkjøp av teknologi som inneholder språk.
  • Verktøy og produkter som ikke svarer til språkkravene i lovverket, og som forsterker den språklige ulikheten språkpolitikken skal motvirke, kan ikke tas i bruk av det offentlige.

Språkrådet mener det mest formålstjenlige ville være å legge krav til språk inn i regelverket for universell utforming.

Språkpolitikken og oppfølgingen må være kunnskapsbasert

Språkrådets oppgaver omfatter

  • å følge opp lovverket på språkfeltet og drive saksbehandling og tilsyn etter dette lovverket
  • å samordne oppfølgingen av den sektorovergripende språkpolitikken
  • å forvalte de to norske skriftspråksnormene
  • å gi relevant veiledning til offentlige organer som har plikter i arbeidet med å gjennomføre den norske språkpolitikken

Skal vi oppnå at språkpolitikken og regelverket på språkfeltet etterleves, trengs det relevant forskning og utvikling på feltet norsk språk. Språkrådet har over tid pekt på at det mangler et stabilt forsknings- og utviklingsmiljø som kan levere den grunnleggende infrastrukturen (ordbøker, grammatikker, termsamlinger og andre grunnleggende språkverktøy) og utdanne spesialister i norsk språk på de områdene som trengs for å forvalte språkpolitikken.

I 2022 bestilte Språkrådet en utredning om behov og organisering på dette feltet. Den endelige rapporten fra utredningen skal legges fram sommeren 2023. Det vil være svært viktig å følge opp konklusjonene i utredningen med konkrete planer for å etablere stabil forskning og utdanning på områder som språkpolitikk, språkplanlegging og språkstandardisering, leksikografi og leksikologi, stedsnavnforskning og terminologi. Det haster mer enn noen gang å få på plass et slikt miljø.

Til tross for at Norge er et land med uvanlig sterk språkinteresse, mangler vi grunnleggende statistikk på språkfeltet. Et slikt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å få en mer målrettet og effektiv språkpolitikk. Språkrådet ønsker å få språkstatistikk inn i Statistisk sentralbyrås nasjonale statistikkprogram.

Framtidsutsiktene for norsk språk

I verdenssammenheng er norsk et stort og kraftfullt språk, og det har bedre vilkår enn mange andre. Likevel ser vi stadig tydeligere tegn på at norsk er under sterkt press fra engelsk. Dessverre viser disse tendensene seg aller tydeligst i tilbud til barn og ungdom. Dette gjelder på kultur- og mediefeltet, i digitale ressurser og verktøy til bruk i skole og opplæring, og innen høyere utdanning. Også deler av næringslivet er sterkt preget av engelsk, og for mange er dette etter hvert svært synlig i markedsføring og annonsering.

Det er ingen grunn til å frykte at norsk språk skal dø, men det er dessverre tegn til domenetap og lav status for språket vårt på noen samfunnsområder med høy status. Hvis norsk skal være et samfunnsbærende språk også i framtida, må vi legge til rette for god norskopplæring i skolen, stille klare krav til offentlig sektor om å oppfylle språkpliktene sine og oppfordre og hjelpe norsk næringsliv og frivillig sektor til å delta i arbeidet med å bevare språket vårt.

Skal Norge kunne nå de langsiktige målene for språkpolitikken, må Språkrådet som strategisk og samordnende forvaltningsorgan ha nødvendig autoritet i alle deler av offentlig sektor. Virksomheten har svært mange oppgaver og trenger nødvendige ressurser for å kunne prioritere relevant språkrådgivning, holde skriftspråksnormene gode og oppdaterte, følge opp viktige tilsyns- og samordningsoppgaver og sette i verk virkningsfulle språkpolitiske oppfølgingstiltak.