Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Flere arbeidsinnvandrere får lære norsk, men de bør slippe regninga


Nå skal alle arbeidsinnvandrere få rett til norskopplæring, men arbeidsinnvandrerutvalget vil kreve egenbetaling. Det gir dårlige resultater, viser tall fra Danmark.

Arbeidsinnvandrerutvalget ble oppnevnt av regjeringa for å gjennomgå situasjonen til arbeidsinnvandrerne og familiemedlemmene deres. I sin utredning fra desember 2022 går utvalget inn for at arbeidsinnvandrere fra EU og EØS skal få rett til norskopplæring. Det er bra. Denne gruppa har ikke hatt noen språklige rettigheter tidligere. Men utvalget vil kreve egenbetaling for store deler av det nye tilbudet. Det har de allerede forsøkt i Danmark, og gått bort fra igjen.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU og EØS har lenge hatt plikt til norskopplæring, og i det nye forslaget får de både plikt og rett.

Høringsfristen for utvalgets rapport gikk ut i april i år. Språkrådet støtter utvalgets flertallsforslag om å lovfeste rett til modulbasert norskopplæring for arbeidsinnvandrere, men vi mener at alle modulene i norskopplæringa bør være gratis, ikke bare den første.

– Språket er døråpneren for all integrering. Gode norskkunnskaper styrker produktiviteten og sikkerheten på arbeidsplassen for alle og sikrer rettigheter og ryddige arbeidsforhold for den enkelte, påpeker Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Se til Danmark

Danmark tilbyr offentlig finansiert danskopplæring til innvandrere. Da landet i 2017 innførte egenbetaling, gikk deltakelsen ned med over 50 %. Det er verken enkeltmennesket eller samfunnet tjent med, og Danmark har gjeninnført offentlig finansiering av alle modulene av språkopplæringa. Norge bør unngå å gjøre den samme feilen som Danmark gjorde i 2017.

– Språkkompetanse er nøkkelen til å engasjere seg i samfunnet og lokaldemokratiet. Det å kunne delta aktivt i samfunnslivet er med på å styrke tilliten mellom innbyggerne og myndighetene. Denne viktige tilliten har vært omtalt som «det nordiske gullet», og virker inn både på den enkeltes muligheter og på samfunnsøkonomien, sier Wetås.

Språkrådet mener at Norge må følge Danmark og gi innvandrere fra EU- og EØS-land rett til gratis norskopplæring opp til såkalt B2-nivå. Det tilsvarer dagens krav for arbeid i helsesektoren, der behovet for arbeidskraft er stort.

Lønnsom investering med lav risiko

Utvalgets beregninger viser at investeringa i språkopplæring er lønnsom for samfunnet når en person har vært i Norge i 3,4 år. Etter 5,3 år er mer opplæring mer lønnsomt enn mindre opplæring, viser tall fra Oslo Economics. Omtrent halvparten av EU-/EØS-arbeidsinnvandrere er i Norge etter fem år. Tilbudet om språkopplæring skal være en rettighet, ikke en plikt. Det betyr i praksis at pengene vil gå til norskopplæring for personer som er motivert for å lære språket og har en langsiktig plan for oppholdet sitt i Norge.

– Språkrådet har lenge jobbet for at EU-/EØS-innvandrere skal få rett til norskopplæring, og vi vil rose arbeidsinnvandrerutvalget for å foreslå dette. For eksempel blir det lettere for hver enkelt å ivareta egne rettigheter på og utenfor arbeidsplassen, og det blir lettere å følge opp barn på skolen og delta i eget lokalmiljø. Norskopplæring gir bedre integrering og øker sannsynligheten for at arbeidsinnvandrerne blir i Norge. Det trenger vi, sier Wetås.