Blir Bergen berginga?
Leksikografer og terminologer er en utdøende rase. Nordmenn er ikke lenger eksperter på norsk språk. Hvem skal forske på norsk språk i framtida? Forskere peker på Universitetet i Bergen.
Ord, termer og navn betyr noe. Fornuftig kommunikasjon er umulig uten felles begreper. Vi veit fra barnematematikken at vi ikke kan legge sammen epler og pærer. På samme vis er det viktig når vi kommuniserer, å vite at epler virkelig er epler for alle involverte, og at ikke noen går rundt og kaller epler for pærer.
En utredning utført av Telemarksforsking har avdekket en oppsiktsvekkende mangel på kompetanse i leksikografi, terminologi og stedsnavnslære. Dette er faga som holder orden på eplene og pærene i kommunikasjonen.
Kritisk språkinfrastruktur forsvinner
Leksikografer lager ordbøker og ordlister og er ofte sentrale i utarbeidingen av digitale hjelpemidler som stavekontroller. I utredningen til Telemarksforsking melder informantene, som jobber i alle samfunnsområder og -sektorer, at de mangler verktøy som ordbøker og grammatikkressurser.
Vi er alle avhengige av å forstå informasjonen vi får fra det offentlige, enten den gjelder barnetrygd, skatt eller pensjon. Heldigvis er klarspråk på vei til å bli en ryggmargsrefleks for offentlig ansatte. Men de trenger også hjelp til å holde orden på eplene og pærene sine. For å kunne kommunisere på en konsistent måte er de avhengige av fagordbøker med administrativ terminologi.
Offentlig sektor står dessuten midt i en overgang til digital forvaltning. Denne overgangen er umulig uten språkteknologi som fungerer på norsk, og til utviklingen av slik teknologi trengs språkdata, blant annet ordlister.
Leksikografikompetanse er altså helt avgjørende for en ansvarlig digitalisering av offentlig sektor, og ordbøker og leksikalske oppslagsverk er kritisk språkinfrastruktur.
Likevel finnes ikke et eneste fast studietilbud innenfor leksikografi i Norge i dag.
Terminologi på spill
Det er også langt mellom terminologene, men terminologi spiller en avgjørende rolle i alle sektorer. Ambisjonen om å få i gang en sirkulær økonomi er et godt eksempel. I den stadig mer merkbare klimakrisa kan denne bærekraftige økonomimodellen være et viktig bidrag. Men det er vanskelig å få en ny samfunnsøkonomi til å fungere uten standardiserte termer.
Mange har fått med seg at vi mangler norsk terminologi i realfag og tekniske fag. Før var det ikke noe problem å undervise i disse faga på norsk, selv om lærebøkene var på engelsk. Da gav forlagene nemlig ut rikelig med gode fagordbøker på alle fagområder. I en undersøkelse om terminologi og fagspråk i universitets- og høyskolesektoren fra 2022 oppgir en betydelig del av respondentene at det mangler norske faguttrykk i deres fagområde.
Fram til 2016 tilbød Norges handelshøyskole og Universitetet i Bergen utdanning i terminologi. Begge institusjonene har siden lagt ned dette tilbudet.
Navn på liv og død
Utredningen fra Telemarksforsking viser også en betydelig mangel på kompetanse på stedsnavnsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Det hindrer god ivaretaking av denne delen av kulturarven vår.
Men stedsnavnsforvaltning handler ikke «bare» om vern av kulturhistorie. «For naudetatane kan det til dømes stå om liv og død dersom det er tvil om kva adresse dei skal rykkje ut til. Stadnamn og skrivemåten av stadnamn som er i offentleg bruk, må vere kvalitetssikra og konsistent innanfor og mellom forvaltningsnivå», kan vi lese i språklovsproposisjonen.
Det har ikke vært mulig å studere navnegransking på universitet eller høyskole siden 2016.
Språklivredning i Bergen?
Språkrådet er bekymra over den alvorlige situasjonen utredningen har avdekket. For hvem skal forske på norsk språk i framtida? Hvem skal holde orden i eplene og pærene? Vi trenger et fast forskningsmiljø som kan ha overblikk over fagfeltet og fremme den sektorovergripende språkpolitikken.
Telemarksforsking peker på Universitetet i Bergen som stedet for et slikt forskningsmiljø. Der er det allerede et fagmiljø knytta til Språksamlingene med Termportalen og et stort ordboksarbeid.
Dette er en anbefaling Språkrådet støtter.
Men livredningen må starte nå, mens det fremdeles finnes fagfolk som kan føre kompetansen sin videre!